oss 150 kroner!
Det skal være et indisk ordtak*. Mørk ironi, som både er betegnende for en menneskelig svakhet og for hvordan allianser skapes. Hvordan har vi sett denne svakheten/alliansebygningen i storpolitikken? Eller i Norge?
For eksempel da NATO ble dannet og nazister ble tatt inn i organisasjonen fordi de hater Russland. Bildet nedenfor viser demonstrasjon mot en av nazistene, den tyske NATO-generalen Hans Speidel på Universitetsplassen 10. oktober 1957 da Speidel var på offisielt besøk i Norge. Speidel var tysk general under andre verdenskrig og øverstkommanderende for NATOs bakkestyrker i Sentral-Europa 1957-1963.
Vi så det da USA brukte islamistiske terrorister for å lure Sovjetunionen inn i Afghanistan i 1979, godt beskrevet av William Blum her. De ble kalt «frihetskjempere». En av dem het Osama bin Laden og dannet seinere Al Qaeda, som skal ha stått bak 9/11 (andre teorier er ikke tema her).
Al Qaeda/IS er i regjering i Syria nå grunnet USA/NATO/EU og Norges støtte til det de kalte «moderate opprørere» i Syria fra 2011. USA/NATO/Norge brukte også Al Qaeda mot Libya i 2011.
Et annet og vel så skremmende eksempel, i og med at det er nærmere Norge, er bruken av ukrainske fascister mot Norges naboland Russland. De skal nå ha blitt demokratiske, blir vi fortalt. Fascister i Norge = slemme, fascister som fører krig mot Russland = snille.
Det er som sagt en menneskelig svakhet eller tankefeil som er årsaken til slike allianser (det kan også ligge kald beregning bak). Den går ut på at man gjerne tenker godt om de som deler den samme antipatien eller fiendtligheten mot andre mennesker, stater eller annet. Dette har blitt bekreftet gjennom forskning og er ellers så typisk menneskelig at jeg tror alle kjenner seg igjen i det. «Min fiendes fiende er min venn».
Heltedyrkningen av Ukrainas president Volodomyr Zelensky – det at Stortinget mottar ham på rød løper, til stående applaus – skyldes altså at norske medier og myndigheter tror han må være et fantastisk menneske fordi han deler deres antipati mot Putin og Russland. Derfor er det utenkelig at han kan ha negative egenskaper og derfor er det ’forbudt’ å kritisere ham. Det har særlig Iuliia Mendel, Zelenskys pressekretær fra 2019 til 2021, merket de siste dagene. Hun har blitt oppført på den beryktede ukrainske lista, Myrotvorets, over mennesker som ukrainske fascister gjerne ser blir drept. Det skjedde etter intervjuet Tucker Carlson gjorde med henne 11. mai.
Med slik alliansebygning har norske ledere blitt farligere for Norge enn hva Russland er. Og det bunner i deres lyssky forbindelser til de aller verste, nemlig USA, Israel og sånne som Jeffrey Epstein. Det at Tore O. Sandvik, den såkalte forsvarsministeren, vil «begrense hva slags informasjon Epstein-kommisjonen kan få fra E-tjenesten» (VG 11. mai ) er nok et eksempel på hvor lyssky disse forbindelsene er. Vi må «plage Putin til forhandlingssporet», har ’forsvarsministeren’ også sagt. Hvem tror han at han er?
Regjeringens Iran-politikk er dog ikke så ille. Men hvis USraels krig mot Iran hadde lyktes hadde de støttet den (mer enn de gjør). Israel-politikken kunne også vært mye bedre.
Aller verst er den såkalte støtten til Ukraina, som de nå fortsetter i håp om at et mirakel skal redde deres egne skinn, egne karrierer. Ettermælet. For den politikken har vært uansvarlig og farlig siden før krigen begynte, i og med at norske regjeringer og storting støttet alle NATO-utvidelsene i strid med løfter og utallige advarsler. Og, enda verre, det blodige kuppet mot den folkevalgte Viktor Janukovitsj i 2014, da fascister stjal makta i Ukraina. Og fascister holder på makta med alle midler, sjøl om det skjer utskiftinger i ledelsen. Dette var tema også under Iuliia Mendels samtale med Tucker Carlson, noe som er nok en grunn til å se intervjuet.
Den såkalte støtten til Ukraina er ikke noe annet enn krig mot Russland. Det er mulig at Jonas Gahr Støre, Jens Stoltenberg, Espen Barth Eide etc ikke skjønte det til å begynne med og at de da kun var nyttige idioter for de neokonservative i USA/NATO/EU, de som er årsaken til alle krigene til USA/NATO/Norge siden bombingen av Jugoslavia i 1999. Men nå er det ikke lenger noen tvil om at det er en krig mot Russland.
Skal jeg tippe er det nå kun 10% av ukrainerne i Ukraina som vil fortsette krigen de fører for USA/NATO/EU mot Russland. Daglig blir menn kidnappet i Ukraina for å mates inn NATO/Kievs krigsmaskin. Regjeringen og Stortinget presser slik ukrainerne til å fortsette en krig de har tapt og som de taper mer for hver dag, sjøl om de prøver å lure oss til å tro det motsatte.
Det vi ser nå er dessuten at Regjeringen og Stortinget tar på seg en stadig større andel av denne krigføringen, som de facto går ut på å drepe flest mulig russere. Og når Norge trapper opp krigen mot Russland trapper krigskringkasteren NRK naturligvis opp krigspropagandaen mot Russland. Det skinner i gjennom at de er redde for at oppslutningen om krigen mot Russland, som de kaller støtte til Ukraina, svekkes blant nordmenn. Så også Atle Tangen på Dagsnytt 18 13. mai. Han er avsnittsleder for kontraetterretningsavdelingen i PST. Hvorfor bør det være PSTs oppgave å mobilisere støtte til krig? Bør ikke PST heller advare mot de som truer rikets sikkerhet, nemlig de ledende politikerne her?
Tross alt dette, som har pågått siden 2022, en politikk som går ut på å drepe russere, synes norske medier og myndigheter å være overrasket over at Russland ser på Norge som et fiendtlig land. De har faktisk forpliktet seg til noe som Russland aldri vil gå med på: å fortsette krigen til både Krim og Donbass er tatt tilbake. Vi snakker om områder der det etter alt å dømme er massiv oppslutning om gjenforening med Russland.
Tror de virkelig at de kan føre krig mot Russland, nå på femte året, uten at det får konsekvenser for Norge? Er ettermælet deres så viktig at de vil risikere atomkrig? For atomkrig vil bli resultatet hvis de lykkes med politikken de fører. Vend i tide, det er ingen skam å snu, som det heter i fjellvettreglene.
Denne artikkelen ble publisert på bloggen til Lars Birkelund.
(*) Opphavet til sitatet «Min fiendes fiende er min venn» (engelsk: «The enemy of my enemy is my friend») er et gammelt ordtak fra antikkens India.
Det stammer fra Arthashastra, en sanskrit-avhandling om statskunst, økonomi, militærstrategi og politikk skrevet av Kautilya (også kjent som Chanakya), som levde rundt 300–400 f.Kr. (4. århundre f.Kr.). Boken beskriver prinsipper for allianser, der en nabo til ens fiende ofte ses som en potensiell venn fordi de deler en felles motstander.
Red.
