19. mars 2011 vedtok Stoltenberg og Støre å bombe Libya – en skammens merkedag for Norge

0
Norge var det landet som bombet Libya mest etter ordre fra Stoltenberg og Støre.

19. mars 2011 sendte statsministerens kontor (SMK) ut ei kort pressemelding. Den lyder sånn:

«Norge er klar til å sende inntil 6 stk F-16 kampfly for å delta i håndhevelsen av sikkerhetsresolusjon 1973, sier statsminister Jens Stoltenberg.»

Med det gikk Norge til krig mot Afrikas mest velfungerende og mest velstående land. Og ikke bare det, Norge var det fremste landet i NATOs bombekampanje. Norge, den rødgrønne regjeringa og Ap-lederne Jens Stoltenberg og Jonas Gahr Støre bærer et meget stort ansvar for at Libya ble ødelagt og overlatt til jihadistiske terrorister. De begikk krigsforbrytelser og forbrytelser mot menneskeheten, og burde vært stilt for en internasjonal krigsforbryterdomstol.

Vedtaket om å gå til krig mot Libya ble ikke fattet av regjeringa. Beslutninga ble tatt i et lite møte i statsministerboligen. Foruten statsminister Stoltenberg deltok utenriksminister Jonas Gahr Støre, forsvarsministeren, forsvarssjefen og en representant fra E-tjenesten. Deretter brukte Stoltenberg mobiltelefon for å presse sine regjeringspartnere i SV og Senterpartiet til å godta bombinga og å få opposisjonens ok. Det forelå ikke noen analyse å snakke om og noen konsekvensutredning forelå heller ikke.Her gjaldt det å være best i NATO-klassen og være mer bombekåt enn alle de andre. 48 timer før hadde Støre vært imot bombing. Han har ikke villet røpe hva som fikk ham til å snu. Et godt tips er at det var en telefon fra hans gode venninne Hillary Clinton som fikk ham til å skfte mening. Hun var kampanjeleder for Bomb Libya-kampanje, slik det går fram av dette lekkede dokumenter (HRC er Hillary Rodham Clinton):

Det var maktpåliggende for Stoltenberg å komme til dette møtet i Paris med et bombevedtak i dokumentmappa, og det hadde han. Det bante også vei for ham til generalsekretærjobben i NATO.

Audun Lysbakken (SV) med kraftig appell om at venstresida måtte støtte krigen mot Libya.

En skitten og forbrytersk krig

Rosetog og krigsforbrytelser

2011 var også året da terroristen Anders Behring Breivik drepte 77 mennesker i Oslo og på Utøya. Dette var en terrorhandling uten sidestykke i fredstid i Norge og den rystet hele landet. Men da Jens Stoltenberg sto på Rådhusplassen i Oslo og snakket til Rosetoget om kjærlighet hadde han allerede gjort seg medskyldig i at tusener, hvis ikke titusener, av libyere var blitt drept. Våre allierte «frigjøringskjempere» slaktet svarte afrikanske fremmedarbeidere for fote. Dette kunne de ikke ha gjort hvis de ikke hadde flybeskyttelse fra Norge og NATO. Det er aldri tatt noe oppgjør med dette grenseløse hykleriet og disse forbrytelsene begått i «menneskerettighetenes» navn. Men et oppgjør kommer til å komme, om det så skal ta enda ti år å komme dit. Dette er forbrytelser som aldri foreldes.

Gjennom disse ti åra har vi gang på gang tatt opp Norges krig mot Libya og hva den førte til. Se våre Libya-artikler her. Et lite utvalg artikler:

Libyakrigen: – Norge tøyde FN-mandatet

Libya var «Hillarys krig»

Terje Tvedt: – Norges Libya-traume

Bombingens uutholdelige letthet

Terje Tvedt: – Derfor truer godhetstyranniet demokratiet selv

Hillary Clintons eposter avdekker krigsforbrytelser og skjulte motiver for Libya-krigen

Libyakrigen – den største politiske skandalen i moderne norsk historie

Nye avsløringer om den britiske regjeringens samarbeid med terrorister i Libya

Tretten sørgelige lærdommer fra Libyakrigen

Hva var Aftenpostens ansvar for Libya-katastrofen?

Forrige artikkelSaudi-Arabia med allierte terrorbomber Jemen for underkastelse
Neste artikkel– USA forbereder cyberangrep mot Russland
Pål Steigan
Pål Steigan. f. 1949 har jobbet med journalistikk og medier det meste av sitt liv. I 1967 var han redaktør av Ungsosialisten. I 1968 var han med på å grunnlegge avisa Klassekampen. I 1970 var han med på å grunnlegge forlaget Oktober, der han også en periode var styreleder. Steigan var initiativtaker til og første redaktør av tidsskriftet Røde Fane (nå Gnist). Fra 1985 til 1999 var han leksikonredaktør i Cappelens forlag og utga blant annet Europas første leksikon på CD-rom og internettutgaven av CAPLEX i 1997. Han opprettet bloggen steigan.no og ga den seinere til selskapet Mot Dag AS som gjorde den til nettavis. Steigan var formann i AKP(m-l) 1975–84. Steigan har skrevet flere bøker, blant annet sjølbiografien En folkefiende (2013).