Hvordan blir den neste fascismen?

0
Illustrasjon: Shutterstock

Det er 98 år siden det italienske fascistpartiet Partito Nazionale Fascista organiserte den såkalte «Marsjen mot Roma» og gjennomførte et fascistisk statskupp i Italia under ledelse av Benito Mussolini. Det er 87 år siden Aldolf Hitler og hans NSDAP gjennomførte sitt statskupp i Tyrskland. Og det er over 81 år siden Francisco Franco erklærte seier i den spanske borgerkrigen og opprettet fascistisk diktatur i Spania.

De fascistiske bevegelsene hadde svært mye felles, sjøl om de ikke var identiske. Da nazistene gjennomførte sitt kupp i Tyskland hadde de italienske fascistene allerede sittet ved makta i mer enn ti år. Fascismen som ideologi og program oppsto i Italia, og det er fullt mulig å studere fascismens dokumenter, erklæringer og praksis for å se hva  den sto for.

Fasces

Ordet fascisme er avledet av fasces, som var et maktsymbol i Romerriket. Det var et knippe av kjepper bundet sammen med ei øks. Kjeppene symboliserte embetsmannens rett til å utøve piskestraff. Øksa symboliserte dødsstraffen.

Dette viser i hvor stor grad autoritet og vold er sentrale for fascismen. Benito Mussolini mente at mens det nittende århundre hadde vært sosialismens og liberalismens århundre, så skulle det tjuende århundre være århundret til den totalitære og voldelige staten.  Samfunnet skulle være militarisert.

Mussolini erkjente at fagforeningene hadde spilt en viktig historisk rolle, men i fascismen skulle klassekampen erstattes av klassesamarbeid. Arbeidere, sjefer og eiere skulle organiseres i korporasjoner ovenfra og ned. Disse korporasjonene skulle igjen underordnes den autoritære fascistiske staten. Fagforeninger utenom korporasjonene skulle forbys.

Den fascistiske staten skulle være altomfattende og ta seg av alle sider ved livet til undersåttene, alt fra det åndelige til idrett, kultur, arbeid og økonomi. Samfunnsborgerne hadde å vise disiplin og lydighet. Til gjengjeld ville den fascistiske staten være en sosial stat, som sørget for velferd, skolegang, boliger, helsevesen og så videre.

Mussolini ville gjenreise Romerrikets storhet, og det er lett å se i alle symbolene og proklamasjonene. I dette inngikk det også en revansjisme for å gjenerobre områder som Italia hadde tapt i historias gang, som den franske rivieraen inkludert Nice, Korsika, Ticino i Sveits, Dalmatiakysten i Jugoslavia, Malta pluss en del til. I denne forstand var fascismen ultranasjonalistisk, men dette trekket skiller den ikke fra annen imperialisme i samtida. (Husk at på denne tida hersket Storbritannia over store deler av verden, og så på det som sin naturlige rett.)

I familiepolitikken var fascismen sterkt patriarkalsk. Kvinner fikk statlig støtte til å være hjemme og føde barn.

Oppsummert noen hovedpunkter ved fascismen:

  • Den autoritære, voldelige og militariserte staten
  • Klassesamarbeid i stedet for klassekamp
  • En korporativ stat med en sammensmelting ovenfra mellom staten og næringslivet
  • En patriarkalsk og altomfattende stat
  • Førerprinsippet, Mussolini så seg i rollen som en romersk keiser, Il Duce, fyrsten
  • Modernisme og futurisme, fascistene så på seg sjøl som en morderniserende kraft
  • En patriarkalsk familie, anti-homofili
  • Revansjistisk, imperialistisk, nasjonalistisk og rasistisk
  • Anti-demokratisk
  • Anti-liberalistisk
  • Anti-sosialistisk
  • Anti-kommunistisk

Fascismen var et svar på klassekonfliktene i samtida. Det var en mulig løsning på kapitalismens problemer. For å slå ned klassekampen og hindre en sosialistisk revolusjon og samtidig revitalisere den italienske kapitalismen, fant fascismen løsninga i en korporativ, altomfattende og autoritær stat.

Fascismen var først og fremst til fordel for de store kapitalistene i industrien og de store jordeierne, latifundistene. Det var ingen tilfeldighet at Italias største industrikapitalist Giovanni Agnelli (FIAT) var en sterk tilhenger av fascismen og sørget for å profittere på den.

Det grunnleggende ved fascismen er en autoritær, voldelig og militaristisk stat, anti-arbeiderklasse, anti-klassekamp, anti-demokrati – og imperialistisk.

En av historiens fremste anti-fascister, Georgi Dimitrov, sa i sin beretning til Den kommunistiske internasjonales 7. verdenskongress i 1935:

Fascismen er finanskapitalens egen makt. Den er organiseringa av den terroristiske undertrykkinga av arbeiderklassen og den revolusjonære delen av bøndene og intelligentsiaen. Fascismen i utenrikspolitikken er sjåvinismen i sin mest brutale form, som dyrker et dyrisk hat mot andre folk. Denne virkelige karakteren til fascismen må spesielt understrekes fordi fascismen ved å dekke seg bak sosial demagogi i en rekke land har fått mulighet til å gripe tak i de massene blant småborgerskapet som er kastet ut av sin faste bane, ja endog visse deler av proletariatets mest tilbakeliggende lag, som aldri ville ha fulgt fascismen hvis de hadde innsett dens virkelige klassekarakter og dens sanne natur.

Fascismen er finanskapitalens uinnskrenkede diktatur. Fascismen er ikke først og fremst noe som kommer fra noen tragikomiske, uniformerte utgrupper som dyrker fascistiske symboler fra fortida. Fascismen vokser rett ut av storkapitalens behov for å undertrykke arbeiderklassen og folket, og for å føre sine imperialistiske kriger.

Fascismens estetikk er bare overflate

Noen fascismekritikere fester seg for mye ved fascismens estetikk. De ser for seg at en ny fascisme vil bruke den samme eller en liknende estetikk. Det er en alvorlig feiltakelse, og den kan koste oss dyrt hvis vi lar oss avlede slik. Fascismen er som en kameleon. Den skifter form og farge etter behov. Det fascistiske formuttrykket på 1930- og 1930-tallet var slik det var fordi det viste seg å fange opp de strømningene fascimen trengte å livnære seg av. (Se filmplakaten til Leni Riefenstahls film Triumph des Willens.)

Også fascistenes motstandere, sosialdemokratene og kommunistene brukte estetikk og formelementer som kunne likne på dette. Men politikken deres var mer eller mindre diametralt motsatt.

Ikke misforstå: den gamle fascismen finnes også, og i dag er den sterkest i Ukraina, der nazikollaboratører fra krigens dager er gjort til nasjonalhelter. Men det er ikke de som vil erobre verden.

Skal vi forberede oss på å gjenkjenne den kommende fascismen må vi innse at vi vil finne estetikken dens i formelementer og estetikk som går hjem i dag, og ikke i den som gikk hjem for hundre år siden. Den nye fascismen vil altså garantert se helt annerledes ut enn den gamle.

Finanskapitalens uinnskrenkede diktatur har vært underveis en stund

Ernst Wolff, som er journalist og forfatter og fast kommentator i Deutsche Wirtschafts Nachrichten skriver:

Hvis man bare ser på utvidelsen av den makta som det digitale-økonomiske komplekset har oppnådd de siste tre månedene, må man bare innrømme at det har oppnådd en styrke som stiller det militærindustrielle komplekset, som USAs president Eisenhower omtalte i sin avskjedstale i 1960 som «potensialet for den katastrofale økningen av feilplassert makt» fullstendig i skyggen.

Og vi har vist at det går lengre enn som så: «de tre «vanlige mistenkte» kontrollerer også våpenindustrien, den farmasøytiske industrien, merkevarene, agrobusiness og medieindustrien. Deres makt er større enn noen kapitalmakt tidligere i historien, og denne makta vokser hver dag.«

Les: De eier bankene, våpenindustrien, merkevarene, mediene og teknogigantene

Disse finansfyrstene har mer personlig makt enn nesten alle andre maktpersoner gjennom historien. De kan kommandere stater, internasjonale organisasjoner, de kan kjøpe de politikerne og organisasjonene de trenger, og de har alltid god presse – fordi de eier den.

Derfor vet vi også en god del om hvordan diktaturet deres kommer til å arte seg. Hvis du likte østtyske Stasi, vil du elske disse milliardærenes vidunderlige nye verden. Fra deres egne dokumenter vet vi følgende:

  • De vil avskaffe kontanter, og innføre heldigital valuta kontrollert av dem sjøl. Dermed vil de ha full kontroll over alt innbyggerne foretar seg, hva de handler, hvem de handler hos, og om de skal få kreditt til å kjøpe noe i det hele tatt.
  • Gjennom elektronisk valuta, gjerne kontrollert gjennom en chip under huden eller på annen måte, gjennom digital ID og gjennom «sosiale medier» vil de vite alt om deg, om din helse, om dine venner, dine vaner (og uvaner), dine tanker, holdninger og dine følelser.
  • De vil kontrollere all presse og alle medier, og det som ikke passer deres diktatur, vil bli satt på ei svarteliste og forsvinne i det Orwell kalte «minnehullet». Legg sammen romanene 1984, Vidunderlige nye verden og Oryx and Crake, så får du en idé om hva det dreier seg om. Eller du kan lese deres egne visjoner på nettsidene til milliardærklubben World Economic Forum: Vær på vakt mot The Great Reset
  • Gjennom sosiale medier vil de kontrollere stemninga blant massene ned i svært stor detalj. De vil få deg til å ønske å følge deres kommando, og du kommer til å føle at dette ønsket kommer innenfra, fra deg sjøl.
  • Hvis de får det som de vil, kommer de til å kontrollere genene våre, kanskje også ta patent på noen av dem, og naturligvis også reproduksjonen vår.
  • Der den gamle fascismen ville verne om en patriarkalsk kjernefamilie underkastet staten, vil den nye fascismen oppløse familien fullstendig og gjøre oss til frittsvevende og lett manipulerbare sosiale atomer.
  • De ønsker å redusere nasjonale parlamenter til noen helt ubetydelige, sermonielle organer uten makt. Finansdepartementene og sentralbankene vil være underkastet dem.
  • De vil ha kontroll over alle strategiske ressurser og utnytte dem etter eget forgodtbefinnende.
  • Ønsker de krig, vil de kjøpe politikere og NGOer som hisser til krig. Ønsker de heksejakt, har de alle propagandamidler de måtte trenge til sin rådighet.
  • Og du vil ikke få høye odds dersom du tipper at de vil framstille seg som grønne, progressive og framtidsorienterte, for de gjør det allerede. De tar naturligvis begreper og uttrykk som har folkelig støtte, det betyr ikke at de i virkeligheten er verken grønne, progressive eller framtidsorienterte.

I gavnet vil dette være den nye fascismen, det vil si finanskapitalens uinnskrenkede diktatur. Er det konstruktivt å kalle det fascisme? Det er i hvert fall nyttig, fordi det hjelper å se klassekarakteren og det diktatoriske innholdet i multimilliardærenes program. Men i form skiller den nye fascismen seg så mye fra den gamle at det antakelig vil oppstå nye begreper til å karakterisere den. For øyeblikket holder det at vi innser hva dette monsteret er, og at vi blir vesentlig bedre til å bekjempe det, for dette er blodig alvor.


Klikk på bildet og bli med du også.
KampanjeStøtt oss

Du kan diskutere artikler fra steigan.no på: https://motdagforum.no

Bruksanvisning for å bli medlem er her:
https://steigan.no/2021/03/bruksanvisning-for-a-registrere-bruker-pa-mot-dag-forumet

Du kan abonnere på steigan.no her. Det koster ingenting.

Men hvis du vil være med på å opprettholde og styrke vår kritiske og uavhengige journalistikk, kan du også gjøre det:

Vipps: 116916.

Eller du kan betale inn på Mot Dags støttekonto: 9001 30 89050 – eller gå inn på vår betalingsordning.