oss 100 kroner!
Det ukrainske parlamentet har vedtatt å feire 110-årsdagen for nazi-kollaboratøren Stepan Bandera med en nasjonal helligdag. I vedtaket heter det at
«Stepan Bandera var en framtredende personlighet og teoretiker for Ukrainas nasjonale frigjøringsbevegelse.»
Dagen vil bli markert 1. januar 2019, skriver nettsida til det ukrainske parlamentet, znaj.ua, gjengitt her.
Den polsk-tyske forskeren Grzegorz Rossoliski-Liebe har studert den ukrainske fascismens historie, og spesielt Stepan Bandera og OUN, og ga i 2014 ut boka «The Life and Afterlife of a Ukrainian Nationalist. Fascism, Genocide, and Cult».
Boka er en detaljert historisk fortelling om OUN og Ukrainian Insurgent Army (UPA) og
deres forhold til nazi-Tyskland, om deres oppfatninger om den ukrainske
staten og ukrainsk identitet. Den beskriver også utviklinga av myten
omkring Stepan Bandera og OUN etter krigen og i det etter-sovjetiske vestlige Ukraina.
Forfatteren møtte mye motstand under arbeidet med boka, ikke minst da han holdt forelesninger om arbeidet sitt i Ukraina i 2012. Høyreekstreme grupper som Svoboda gjennomførte voldelige demonstrasjoner fordi Rossoliski-Liebe karakteriserte Bandera og OUN som fascister. Tre av fire forelesninger måtte avlyses på grunn av trusler og vold.
Men hans arbeid dokumenterer grundig at OUN og Bandera imiterte de italienske fascistene og de tyske nazistene, samarbeidet med dem og forberedte en «nasjonal revolusjon» av fascistisk type, slik som i Jozef Tisos Slovakia og Ante Pavelić‘ Kroatia. De propaganderte er eksklusiv nasjonalisme som tok sikte på å undertrykke andre etniske grupper, slik som polakker, jøder og russere. Bevegelsen var totalitær, anti-demokratisk og så for seg et diktatorisk regime basert på et ettpartisystem under ledelse av en karismatisk Führer, nemlig Stepan Bandera.
Det var Bandera som radikaliserte OUN og innførte politisk terror på 1930-tallet. Under hans ledelse spesialiserte OUN seg på mordbrann, bankran og politiske likvideringer rettet mot representanter for den polske staten, slik som innenriksminister Bronisław Pieracki. De myrdet også ukrainere som ble oppfattet som forrædere mot saka, deriblant også medlemmer av OUN. Rossoliski-Liebe analyserer rettssakene mot OUN i 1935–36 og viser hvordan Bandera og hans folk brukte dem som en politisk plattform, at de brukte den fascistiske hilsenen «Slava Ukrayini!» (Ære til Ukraina!) og en hilsen med hevet arm som etterliknet en «Heil Hitler»-hilsen.
Hva var OUNs og Banderas forhold til folkemord? Rossoliski-Liebe viser at ukrainske nasjonalister som var blitt trent av tyske Wehrmacht så tidlig som i 1941 deltok i invasjonen av Sovjetunionen i bataljonene Nachtigall og Roland. De etablerte en militia som hjalp de tsyke nazistene med å identifisere jøder og polakker, noe som førte til de forferdelige pogromene i juli 1941, slik som i Jedwabne i det nordøstlige Polen, der ikke så mye polakker, men først og fremst jøder, ble massakrert av sine ukrainske naboer.
Tidligere i 2018 har det regionale styret i Lvov vedtatt at 2019 vil bli erklært som Bandera-året.
Den israelske ambassadøren til Ukraina sier at han er sjokkert over disse vedtakene og over fakkelmarsjene i Ukraina til ære for folkemorderen og nazisten Bandera.
I Norge har HL-senteret, politikerne og de store mediene i all hovedsak vendt det døve øret og det blinde øyet til den massive framveksten av en ny nazibevegelsen og en fascistisk kult i Ukraina.
Nylig hadde NATO-sjef Jens Stoltenberg et hjertelig møte med en av de mest framstående nazistene i Ukraina, Andriy Parubiy, en mann hvis ideologi ikke skiller seg vesentlig fra den Anders Behring Breivik står for.
Hvorfor er HL-senteret taust om nazismen i Ukraina?
Hagtvet, HL-senteret og fascismen i Ukraina
Ukraina og den liberale intelligensiaens fallitt
