Milliardærklubben vil omdanne kapitalismen innen 2030

0
Impressions from the World Economic Forum Annual Meeting 2020 in Davos-Klosters, Switzerland, January 20, 2020.nnWorld Economic Forum / Boris Baldinger

World Economic Forum, som er den globale fellesorganisasjonen til de 1000 rikeste mulitnasjonale selskapene i verden, har lagt fram sine planer for hvordan de vil omskape verden i sitt bilde. I 2020 brukte de Greta Thunberg som «poster child» og løftet henne helt til topps som en av årets absolutt viktigste talere, og hun ble brukt til å markedsføre den nye «stakeholder»-kapitalismen. Se bare her i åpningsordene til forumets grunnlegger og toppsjef, Klaus Schwab:

  • ‘Stakeholder capitalism’ is gaining momentum, in part thanks to the ‘Greta Thunberg effect’
  • It offers the best opportunity to tackle today’s environmental and social challenges
  • The World Economic Forum is launching a new ‘Davos Manifesto

WEF går i spissen for å omdanne kapitalismen fra «aksjonærkapitalisme» til «stakeholder kapitalisme». Stakeholder er egentlig et ord fra gambling, og viser til en som har satset noe, som har en andel i potten, så å si. Erik Plahte forklarer dette slik:

«Ethvert konsern har sine stakeholdere, representert med hver sin sirkel rundt omkretsen, med konsernet i midten. Multi-stakeholder betyr da – fortsatt i WEFs språkbruk – gruppa av alle stakeholdere. Figuren uttrykker de tre sentrale elementene i WEFs tankegang. Multi-stakeholderstrukturer betyr ikke at alle stakeholdere skal spille samme rolle, det er konsernet som er sentrum i prosessen, og WEFs multi-stakeholdere er først og fremst de som har kommersielle bånd til konsernet: kunder, kreditorer, leverandører, samarbeidspartnere, eiere og den nasjonale økonomien. Alle andre mulige stakeholdere er gruppert sammen som «regjering og samfunn».

Kjerna i det WEF står for kan uttrykkes i sammensettinga multi-stakeholder governance. Governance betyr i denne sammenhengen ikke regjering, men styre, ledelse, herredømme. Men det er altså ikke regjeringene som skal herske, men konsernene med sine multi-stakeholdere.»

Global governance

I multimilliardærenes verden er de våre rette hyrder til å lede den menneskelige saueflokken inn på den rette vei. Dette kommer veldig klart fram i 2020-utgaven av Davos-manifestet:

«Et selskap som har en multinasjonalt virksomhet, tjener ikke bare alle interessenter (stakeholders) som er direkte engasjert, men fungerer selv som en interessent – sammen med regjeringer og sivilsamfunn – i vår globale fremtid. Korporasjonenes globale statsborgerskap krever at et selskap utnytter kjernekompetansen, sitt entreprenørskap, sine ferdigheter og relevante ressurser i samarbeid med andre selskaper og interessenter for å forbedre verdenssituasjonen.»

Dette er Agenda 2030. Det er for dette formålet World Economic Forum har inngått et partnerskap med FN som gjør at de multinasjonale selskapene nå vil være representert i og ha ei styrende hand med i alle viktige FN-fora.

Les: Storkonsernene tar enda mer kontroll over FNs Agenda 2030

I juni 2019 undertegnet FN og milliardærklubben World Economic Forum det som kalles Strategic Partnership Framework, som er en strategisk partnerskapsavtale mellom den globale storkapitalen og verdensorganisasjonen. Den ble undertegnet av FNs generalsekratær António Guterres og grunnlegger og toppsjef for WEF, Klaus Schwab under den alltid glisende tilstedeværelsen til WEF-president Børge Brende.

Partnerskapsavtalen kan leses her. Vi skrev etter undertegnelsen at dette betyr at milliardærenes våte drømmer går i oppfyllelse. Det ligger i formålsparagrafen til WEF at de skal fremme såkalt private-public partnership, som i realiteten betyr privatisering og korporasjonenes overtakelse av de viktigste samfunnsfunksjonene.

Les: Hundrevis av frivillige organisasjoner protesterer mot at milliardærklubben WEF har tatt kontroll over FN

Her er WEFs egen oversikt over de samfunnsområdene de har tenkt å omskape, og det er omtrent alt.

Privatisering av vannet som eksempel

WEF tar sikte på at deres korporasjoner skal ta ledelsen i å sørge for det de mener er en bedre måte å administrere verdens drikkevann på. Korporasjonene skal ta ledelsen i vannadministrasjon, verdisetting av vannet og vannrådgivning.

«CEO and board leadership are essential for setting strategies and incentives to achieve impact. Such leadership requires individual corporate action and responsibility, focused on activities that the business has the most direct control over and where the water risks are most material to the company and its stakeholders.»

Og våre sjøloppnevnte gode hyrder som skal lede oss sauer inn i sin vidunderlige nye verden er 2030 Water Resourses Group, og hvem er så de?

Så her har vil altså våre gode hyrder som skal sørge for ordentlig «multishareholder» «global governance» av verdens vannressurser. ABInBev, Coca-Cola, Nestlé, Pepsico, staten Israel, Verdensbanken… Hva kan gå galt?

Global unntakstilstand

To sentrale dokumenter her er WEFs egen Global Risk Report 2020 og dessuten Club of Rome med deres Planetary emergency plan. Her bruker man de globale krisene som er skapt av kapitalismen sjøl til å erklære unntakstilstand. Dette er naturligvis hentet rett ut av læreboka til sjokkdoktrinene de har brukt før, bare oppdatert, polert og knadd av reklamebyråer slik at det skal se pent, ansvarlig og tilforlatelig ut.

Dokumentet inneholder 10 forpliktelser og 10 umiddelbare tiltak.

Disse dokumentene er så omfattende og så detaljerte at vi må komme tilbake til dem seinere, men essensen er den samme. Nå skal de rikeste korporasjonene, milliardærklubben, via FN og andre internasjonale organer ta føringa og lede oss alle på den gode vei mot shareholder capitalism. Nasjonalstatene er bare perifere «stakeholders» i dette.

Les mer om World Economic Forum på steigan.no.

Dette er en lett redigert nyutgivelse.


Hvis du vil støtte den uavhengige og kritiske journalistikken til steigan.no, kan du sende oss et bidrag på

Vipps: 116916.

Eller du kan betale inn på Mot Dags støttekonto: 9001 30 89050 – eller gå inn på vår betalingsordning.

Forrige artikkelDet kommende tjuveriet av den globale allmenningen
Neste artikkelI en rekke stater i USA sparkes nå uvaksinerte politifolk.
Pål Steigan. f. 1949 har jobbet med journalistikk og medier det meste av sitt liv. I 1967 var han redaktør av Ungsosialisten. I 1968 var han med på å grunnlegge avisa Klassekampen. I 1970 var han med på å grunnlegge forlaget Oktober, der han også en periode var styreleder. Steigan var initiativtaker til og første redaktør av tidsskriftet Røde Fane (nå Gnist). Fra 1985 til 1999 var han leksikonredaktør i Cappelens forlag og utga blant annet Europas første leksikon på CD-rom og internettutgaven av CAPLEX i 1997. Han opprettet bloggen steigan.no og ga den seinere til selskapet Mot Dag AS som gjorde den til nettavis. Steigan var formann i AKP(m-l) 1975–84. Steigan har skrevet flere bøker, blant annet sjølbiografien En folkefiende (2013).