– Uten kontanter går vi rett inn i et digitalt diktatur Tidligere svensk politidirektør advarer.

0
Tidligere rikspolitisjef Björn Eriksson går sterkt mot det kontantfrie samfunnet. Bakgrunn: Shutterstock.

De nordiske landene er blant landene i verden som er kommet lengst på veien mot helt å fase ut kontanter.

Finans Norge mener Norge om få år kan bli første kontantfrie samfunn.

Men motstanden mot å droppe kontanter fullstendig er stor på mange hold – og av ulike årsaker. Digitaliseringssjef Christoffer Hærnes i Skandiabanken betonte i fjor i et innlegg i DN viktigheten av å være oppmerksomme på de uforutsette konsekvensene av å kvitte seg med kontanter. Dette skriver Dagens Næringsliv, som fortsetter:

«I Sveriges er landets tidligere rikspolischef Björn Eriksson en ihuga motstander av å kvitte seg med kontanter. Rikspolischef er politietatens øverste leder og tilsvarer politidirektør i Norge. Eriksson er talsperson for Kontantopprøret, et nettverk av ulike interesseorganisasjoner, bransjeforbund og privatpersoner som jobber for å beholde kontanter som betalingsmåte i Sverige.

«Det de tjener penger på»

– Å frata innbyggerne muligheten til å benytte kontanter er å lede dem rett inn i et digitalt diktatur. De som har monopol vil alltid foretrekke kort fordi det er det de tjener penger på, sier Eriksson til Finlands statlige allmennkringkaster Yle.

Han bekymrer seg for en fremtid der man monterer ned det offentlige betalingssystemet, det vil si kontantbetalingen, til fordel for de private bankene.»

Kommentar: Bankene og milliardærene er pådrivere

Vi har skrevet mye om dette på steigan.no. Vi har vist hvordan de store bankene går i spissen for å fjerne kontantene.

DNB vil fjerne alle norske kontanter. – Bare seks prosent av våre kunder bruker kontanter i løpet av en dag. Kontantenes tid er forbi, sier konserndirektør Trond Bentestuen i DNB, skriver VG. Dette sier nå praktisk talt alle storbanker. Bank of England har for lengst stilt det samme kravet. Sentralbankene har lenge diskutert å avskaffe kontanter, og flere land tar tiltak for å redusere kontantbruken. Det hele selges som en stor framgang.

Finansselskapet Bloomberg har gjennom sin nettavis startet en politisk kampanje mot kontanter. Argumentene er:

They’re dirty and dangerous, unwieldy and expensive, antiquated and so very analog.

Sentralbankene diskuterer å gjennomføre forbud mot kontanter, skriver Deutsche Wirtschafts Nachrichten.

Fra og med mars 2015 innførte storbanken Chase restriksjoner på kontanter i enkelte markeder. Banken innførte også forbud mot å ha kontanter i bankbokser.

Frankrike har innført en serie restriksjoner mot kontanter:

I Sveits foreligger det et forslag om å innføre gebyrer på kontanter.

Innskrenking av kontantbruken er en høyt prioritert sak for Tyskland og Frankrike. Offisielt dreier det seg om kamp mot terror og svart økonomi. Men i virkeligheten dreier det seg om muligheten til å innføre strafferenter på sparepengene, skriver Deutsche Wirtschafts Nachrichten.

Min kommentar: At det skulle dreie seg om kampen mot svarte penger og hvitvasking er til å trekke på smilebåndet av. Den virkelig store svarte økonomien i verden drives av storbankene og de multinasjonale korporasjonene.  I USA er det sånn at Bank of America, Citigroup, JPMorgan Chase, Wells Fargo, Morgan Stanley og Goldman Sachs, altså de virkelige storbankene, bruker 395 kjente skatteparadiser for å unndra seg skatt. 

Bill Gates i spissen for det kontantfrie samfunn

Kampen mot kontantene har vært en gjenganger på milliardærklubben World Economic Forums agenda i flere år. En av dem som har gått i spissen for dettte er en av verdens rikeste menn, nemlig Bill Gates. I India er han sammen med USAID (det vil si USAs utenriksdepartement), World Economic Forum, Visa og MasterCard i gang med å prøve å gjøre landet til et kontantfritt samfunn.

Bill & Melinda Gates Foundation er også ledende deltaker i «Better Than Cash Alliance» sammen med blant annet Ford Foundation, Clinton Foundation, Citi Foundation, Omidyar Network (eBay), Coca Cola, USAID og FN.

Les: Frankrike og Tyskland fortsetter krigen mot kontanter

Det digitale diktaturet

Tidligere rikspolitisjef Björn Eriksson advarer altså mot det digitale diktaturet. Det kan lyde drastisk, men han har jo rett. Avskaffelse av kontanter plasserer en absolutt makt i hendene til dem som kontrollerer de digitale pengene. Denne makta kan brukes drakonisk, og den vil bli brukt. Ta en enkel erfaring fra det siste året. De «sosiale mediene» har demonstrert at de kan bannlyse folk og meninger de ikke liker.

Og neste grep fra de store monopolene er å ta fra deg inntektene. Det er veldig enkelt. Det er bare å sperre bankkontoen din eller gjøre kortet ditt ugyldig. Kan de virkelig gjøre det? Ja, de ikke bare kan. De har begynt. Nylig bestemte Mastercard at forfatteren Robert Spencer i JihadWatch skulle utelukkes fra betalingstjenesten Patreon. Han fikk ingen forklaring og hadde ingen ankemuligheter. Spencer regnes av mange som «islamofob». Han ble sitert av Breivik i det vide og det brede, så han er ikke akkurat noen vi på venstresida vil ta i med en ildtang.

Men likevel, han er ikke dømt for noe, bortsett fra av en internjustis i Mastercard, en «dom» han ikke får innsyn i. Sjøl om man misliker mannen og det han står for, må man kunne se hvor det bærer hvis det er monopolkapitalen som skal tildele og frata folk rettigheter. Hvis det først blir godtatt i tilfellet Spencer kan man jo ta aksjonsgrupper mot GMO eller anti-kapitalistiske nettaviser i neste omgang, eller fagforeninger – eller brysomme enkeltpersoner.

Hvis sentrale grupper i maktapparatet som har kontroll over det digitale betalingssystemet ønsker å bannlyse deg, så kan de gjøre betalingskodene dine ugyldige. Du vil da ikke få kjøpt et brød, betalt husleia eller strømmen, ikke få kjøpt billett på bussen eller få brukt telefonen din. Du vil bli en fredslø uten mulighet til å opprettholde livet.

 

Forrige artikkelHvitt raseri fra gule vester avkler «grønn» Macron-politikk
Neste artikkelEt originalt og interessant verk om kapitalismen – på norsk
Pål Steigan
Pål Steigan. f. 1949 har jobbet med journalistikk og medier det meste av sitt liv. I 1967 var han redaktør av Ungsosialisten. I 1968 var han med på å grunnlegge avisa Klassekampen. I 1970 var han med på å grunnlegge forlaget Oktober, der han også en periode var styreleder. Steigan var initiativtaker til og første redaktør av tidsskriftet Røde Fane (nå Gnist). Fra 1985 til 1999 var han leksikonredaktør i Cappelens forlag og utga blant annet Europas første leksikon på CD-rom og internettutgaven av CAPLEX i 1997. Han opprettet bloggen steigan.no og ga den seinere til selskapet Mot Dag AS som gjorde den til nettavis. Steigan var formann i AKP(m-l) 1975–84. Steigan har skrevet flere bøker, blant annet sjølbiografien En folkefiende (2013).