«Hvithetens makt» – eller hvordan identitetspolitikken gjør rasismen stuerein

11
Shutterstock

Den indiskfødte, britiske skribenten og biologen Kenan Malik skrev en analyse i The Guardian etter massakren i Christchurch. Der pekte han på at identitetspolitikken ikke har sine røtter på venstresida, men derimot på den reaksjonære høyresida. Malik skrev:

«De fleste tror at identitetspolitikken har røttene sine på venstresiden. I stedet stammer den fra den reaksjonære høyresiden, i kontra-opplysningsbevegelsen sent på 1700-tallet. Da ble det ikke kalt «identitetspolitikk». Det ble kalt rasisme.»

Identitetspolitikk, rasisme – og kildene til den kommende fascismen

Venstresida er tradisjonelt preget av ideene fra opplysningstida med frihet og likhet. Der gis det ikke rom for denne typen gruppeidentiteter. Det kan føyes til at det samme gjaldt for arbeiderbevegelsen og marxismen som satte klasse i høysetet både som forklaringsmodell og som mobiliseringsgrunnlag.

Malik knytter dette sammen med postmodernismen, som han kritiserer i boka The Meaning of Race. Og han ser dette som et tilbakeslag i kampen for økonomisk likhet.

Høyst sannsynlig uten å ville det har denne postmodernismen styrket legitimiteten for de hvite rasistene. Eller som Malik skriver:

««Rasisme» ble til «hvit identitetspolitikk». Og etter å ha promotert identitetspolitikk i flere tiår, satt venstresiden paralysert og så på omstillingen.»

«Hvithetens tause makt»

Den som trenger en illustrasjon av Maliks kritikk kan lese artikkelen «Hvithetens tause makt» av Ronald Mayora Synnes og Sandra Fylkenes i Morgenbladet 13. september 2019, for der er denne «rasismen på vranga» tatt helt ut.

De forteller oss at det å være hvit innebærer et maktforhold. Er du hvit, bærer du med deg kolonialismens arv. Les bare her:

«Innen forskningsfeltet som kalles kritiske hvithetsstudier blir hvithet definert som rester av arven fra vår felles koloniale og imperiale historie, som med sin moderne kategorisering og klassifisering av planter, dyr og mennesker, bidro til å konstruere sosiale fenomener som vi i dag kjenner som rase og rasisme.»

«Hvithet, som en type raseideologi, kan forstås som en form for definerende samfunnsstruktur som kommuniseres til oss på mer og mindre synlige måter. Den kan for eksempel presentere hva det vil si å være fullgod norsk – hvilke verdier og normer du skal ha, at du skal elske ski, brunost og friluftsliv og, selvfølgelig, at du skal være hvit.
Men, det spesielle ved hvitheten er at den virker som makt – best når den fremstår som både skjult og taus.»

«Kritiske hvithetsstudier», intet mindre. Enhver må kunne se at dette er reinspikka rasisme, kanskje med unntak av de få som er inne i denne bobla. Prøv å sette «jøde» eller «svart» inn i stedet for «hvit» i sitatene ovenfor, så gjør du en tidsreise tilbake til rasehygienen på trettitallet, bare at nå er det ikke «jøden» som er problemet, nå er det den «hvite».

Gjennom dette er klasse skjøvet helt ut som sentral samfunnsmessig kategori. Nå er det hudfarge og faktisk «rase» som er blitt forklaringsmodell. Eller som forfatterne skriver rett ut:

«Vårt poeng er at fenomenet rase, som et sosialt konstruert fundament for gruppeinndeling, ikke døde da andre verdenskrig sluttet.»

En hvit arbeider er altså bærer av «arven fra vår felles koloniale og imperiale historie» og er derfor per definisjon en motstander – en fiende.

Tjener herskerklassen og fascistene

Når nå identitetspolitikerne har gått hele veien rundt og gjennom sin fokusering på rasisme, sjøl lanserer rasisme, gjør de alle typer rasisme stuereine. Mobilisering rundt rase blir legitimt.

Rasismen er imidlertid ikke noe som er unikt blant hvite mennesker. Vi ser sionistenes rasisme mot palestinerne og i disse dager svart rasisme mot svarte i Sør-Afrika. Å lansere en forklaringsmodell om en slags hvit «arvesynd», slik Synnes og Fylkenes gjør, er både ahistorisk og usant.

Å fokusere på såkalt «rase» enten den retter seg mot svarte, brune eller hvite tjener ingen annen hensikt enn å hindre folk fra å forene seg på grunnlag av klasse. Det som truer den bittelille overklassens makt er dersom folk over hele verden forener seg på tvers av etniske grener på et klassegrunnlag, for da kan de bli i stand til å styrte milliardærene og deres politiske støttespillere.

Å lese Synnes og Fylkenes er som å bli satt tilbake til mellomkrigstidas «rasehygieniske institutter». Forhåpentlig skjønner de ikke hva de gjør. Men det hjelper svært lite. De har bidratt til å legitimere rase som forklaringsmodell, noe som bare styrker rasismen og tjener den herskende klassens behov for å splitte og herske.

Les også: Identitetspolitikken – en fiende av arbeiderklassen

Hvordan klarte identitetspolitikken å feste grepet?

Den svenske politikeren Amineh Kakabaveh som er av kurdisk herkomst og sitter i den svenske Riksdagen har pekt på hvordan identitetspolitikken har ødelagt Vänsterpartiet:

«Vänsterpartiet är inte ett vänsterparti för invandrarkvinnor och socialister. Det är ett parti för karriärister och identitetspolitiker. Ledningen har med åren blivit allt mer intolerant och partiet är nu toppstyrt.»

Mobiliserer på identitet, ikke på klasse

En av de sentrale sangene i arbeidersangens kanon er Solidaritetssang (Solidaritätslied) av Bertolt Brecht og Hanns Eisler. Der heter det blant annet:

Alle jordens folk: Gå sammen. Fram til kamp for felles sak! Jordens rikdom skal vi vinne hvis vi holder ryggen rak.

Svarte, hvite, brune, gule. Slutt å slå hverandre ned. Først når massene får ordet lyder ropet: Enighet.

Den småborgelige middelklassens identitetspolitikk bidrar ikke til noe annet enn å splitte folket og gjøre det vanskeligere å forene seg på grunnlag av klasse. Den fortjener derfor å bli kritisert og avvist, ikke minst av enhver som ønsker å bekjempe kapitalismen.

KampanjeStøtt oss

Kommentarer

  1. AnneBrit says:

    Identiet er knyttet til individ, og det er liksom høyre-sidens greie. Samtidig har det alltid vært konflikt-fylt for den såkalte venstre-siden. Du har de som søker kollektiv identiet og så har du de som vil kollektivisere identiteten.
    De frykter en selv-utviklet identitet mer enn noe annet - derfor pushet for offentlig omsorg av barn. Helst døgnbasert.

  2. aford says:

    Venstresida sa dum, høyresida gjorde slem, bla bla bla, og dere blir jo for kølsvarte aldri ferdig med å finne på bjeller å henge hverandres katter opp etter. Stakkars Hvermansen, det er åpenbart ingen som har særlig tro på deg, din selvstendighet og frihet, eller din egen opplevelse av ting, for alle slåss om definisjonsmakten på dine vegne. Og siden det er den hellige, alminnelige venstresiden som tyter i ovenstående ytring: Er du ikke klassebevisst som primær identitetsmarkør, er dette noe som varierer mellom en svindel og et svik. Rasist er du også, selv om du som proletar kanskje er for enkelt skrudd sammen til å forstå det selv, stakkar.

    Nei, vi får nok la Avenue Q ta et grundig, politisk korrekt og terapeutisk effektivt oppgjør med faenskapet for oss – på våre alles vegne, selvfølgelig.

  3. runeulv says:

    Og i integrerte samfunn så blir det etnisitet og hudfarge som utkonkurrerer klasse 100% av gangene, men da sosialister lever i en ønskeverden i steden for den virkelige, så betyr ikke slike empiriske observasjoner noen ting.

    Alle mennesker er per def like, og da vi ikke ser likhet mellom kjønn og rase i samfunnet, så må dette skyldes det hvite patriarkatet.

  4. aford says:

    … men noen mennesker er mer likbleke enn andre (– Napoleon Do Aparte)

    Nja, det blir vel sikkert noen originale konstellasjoner på tvers av etnisitet og kultur også. Men hovedbildet vil fort bli mer slik du skisserer, vil jeg tro. Uten at jeg hverken jubler eller blir særlig opprørt over det. Det bare er sånn, i så fall.

  5. Johnny says:

    Identitetspolitikken startet på høyresiden, men den moderne identitetpolitikken tilhører venstresiden alene, og ble spesiellt framtredene i Norge etter sovjets fall (sosialismens død).

    “Identitetspolitikk er å mobilisere på vegne av én identitetsgruppe mot en annen”.
    Den felles identiteten som identitetspolitikk bygger på kan være basert på etnisitet, kultur, religion, kjønn osv.

    Venstresiden i Norge har klart og tydelig mobilisert på vegne av “muslimer og innvandrere”, men hvem har venstresiden mobilisert mot?

    Svaret på dette spørsmålet er; den norske arbeiderklassen!

    Trist, men sant…

  6. Johnny says:

    Journalistene er betalt av eliten og må følge deres ordre.
    De ansvarlige er politikerne, og bak dem finner du den globale eliten!

    Etter sovjets fall sviktet venstresiden arbeiderklassen, og identitetspolitikk og multikulturalisme ble deres nye fanesaker i politikken. Venstresidens identitetspolitikk der de mobiliserer for “innvandrere og muslimer” og dermed mot nordmenn, skaper helt klart misnøye, parallellsamfunn, kriminalitet, hat, rasisme og til slutt etniske/religiøse konflikter.

  7. tjatta says:

    Artig den høyre-venstre aksen i det moderne. Den såkalte venstresiden eksisterer kun for å kaste blår i øynene til folk og inngi de en følelse av håp. Høyresiden har forlatt konservatismen og satser nå kun på maksimal utnyttels av klodens ressurser. De naturgitte og de menneskelige. Globalistene spiller på begge strenger i denne hypotetiske forskjellen

  8. runeulv says:

    Den kjøper jeg ikke, fordi da ville vi sett journalister som snakker om hva de ikke fikk skrive om når de ble pensjonister, og det ser vi veldig lite av.

    Journalistene i Vesten er en progressiv kult, og det er ingen som har tvunget dem til å være medlemmer i kulten, da journalister kan få andre jobber om de så ønsker. De er derfor ALLE skyldige, selv om de ikke direkte har skrevet anti-hvite ting selv.

Fortsett diskusjonen på forum.steigan.no

3 flere kommentarer

Deltakere