oss 100 kroner!
Det er lagt fram et forslag til et «helhetlig» skattesystem. Det er to diskusjoner om dette: Om hvor mye skatt vi skal betale i alt, og for det andre på hvilken måte vi skal betale skatt. Å gå inn for mer moms er å øke skattebelastninga for dem som har minst til fordel for dem som har mest. Å innføre moms til flere områder er å øke skattetrykket for dem som tjener minst.
Av Ove Bengt Berg, 20. desember 2022
Momsen: Arbeidskrevende og sosialt urettferdig
Momsen, formelt kalt merverdiavgiften, skulle aldri blitt innført på slutten av 1960-tallet. Den blei innført som et forberedende tiltak til EU-medlemskap. Ved siden av aksjon mot fortjenesten til alle mellomleddene mellom fiskeren og kjøperen av fisken, var kampen mot innføring av momsen en av SUFs viktige og ærerike kamper. Merverdiavgiften er en tungvint og ekstra administrativ oppgave både for næringslivet og staten for å få krevd inn disse penga. Mange næringsdrivende må selge varer med moms, og så sende inn moms til fradrag i skatten. Mye arbeid for revisorer. Men det gir jo mange arbeidsplasser — uten de er til nytte for samfunnet.
Det viktigste er likevel at momsen vi betaler er sosialt urettferdig, som alle skatter som er like i kronebeløp eller prosenter. Jo mindre du har å rutte med, jo større andel av inntekten din går med til å betale denne skatten. Og omvendt: Jo flere penger og høyere lønn du har, jo mer ubetydelig blir det påslaget på varen med 25 prosent — en fjerdedel.
Momsøkning i det nye forslaget
I dag er momsen på mat 12 prosent, men utvalget foreslår å øke matmomsen til 25 prosent, samtidig som kollektivtransport skal få 25 prosent moms sammen med kultur.
Erstatt momsen med progressiv direkte skatt
Anslaget for inneværende år var at staten skulle ta inn 2 313 milliarder kroner (2 313 000 000 000 kroner). Personlige skattyteres inntekt på 629 milliarder og oljeskatt på 742 milliarder, utgjør to tredeler av all skatteinngangen til det offentlige. Merverdiavgiften utgjør 373 milliarder, 60 prosent av de direkte skattene. De 373 momsmilliardene bør droppes og kreves inn som økt progressiv skatt på inntekt og formue. Progressiv skatt betyr at skattene betales inn i samsvar med inntekt: Jo høyere inntekt jo høyere skatt, og jo lavere inntekt jo lavere skatt. Sånn som vi skryter av at vårt skattesystem er — men som det ikke er.
Uten moms blir matvarene og andre nødvendighetsvarer billigere for dem som må bruke opp hele inntekten sin og bruker mesteparten av inntekt på mat. Partier som hevder at de forsvarer vanlige folks interesser kan ikke samtidig gå inn for moms, merverdiavgift.
Hindrer ikke økt forbruk med merverdiavgift
Et siste halmstrå for dem som ikke liker skatt etter inntekt, progressiv skatt, men «lik» skatt for alle der skatteandelen blir ulik, er at alt forbruk og økt forbruk er skadelig på alle måter. For naturen, været og menneskenes trivsel. Men folk kjøper ikke mindre mat på grunn av merverdiavgiften. Hvis det er noen varer vi kan bli politisk enige om er mer samfunnsmessig og miljømessig skadelig enn andre, kan vi heller gi de varene høyere avgift. Som de miljø- og vegbelastende elbilene. Eller oppheve skattefritaket for varer under tax-free-ordninga. Ikke samme avgift på brød som bil som det er i dag.
Hvor høyt skattenivå?
Betaler staten for mye på unyttige hobbier?
Kamp for lavere skatt har alltid framstått som høyresidas sak. Det gikk ikke mange timene fra forslaget blei lagt fram til de tradisjonelle høyrekreftene, de som representerer de rikeste, reagerte på skatteforslaget. Men det er likevel de rikeste, som er de mektigste, som får samfunnet styrt slik de vil og det får de også innkrevde skattepenger til å gjennomføre.
Kanskje kan mange tåle en økt skatt på lønn og pensjon for de mest grunnleggende fellesfunksjonene. Det er lett å si at jo mer skatt vi betaler, jo mer får vi igjen av fellesgoder. Men sånn er det ikke. Grunnleggende fellesgoder som vi hadde råd da vi ikke hadde oljeinntektene, som helseutgiftene og folketrygden, er særlig utsatt for nedskjæringer.
Hele utdanningssektoren er i ulage, med økende offentlig finanisering av private særpolitiske tiltak. Det burde være en grense for hva fellesskapet skal betale for å utdanne folk i. Vi burde satse mer på helseutdanning og tekniske fag, framfor reine politiske aktivistiske meningsfag. Hele det humanitærpolitiske kompleksets statsfinansierte politiske aktivister og alle de statsfinaniserte journalistene, burde skaffe seg sin egen finansiering og ikke finansieres med skattepenger.
Dette innlegget ble først publisert av Politikus.
