Identitetspolitikk, rasisme – og kildene til den kommende fascismen

92
Nazi-marsj i Kiev. Dette er nazister av Hitlertypen og vi hører aldri at Erna Solberg sier et negativt ord om dem. Foto: Shutterstock

«De fleste tror at identitetspolitikken har røttene sine på venstresiden. I stedet stammer den fra den reaksjonære høyresiden, i kontra-opplysningsbevegelsen sent på 1700-tallet. Da ble det ikke kalt «identitetspolitikk». Det ble kalt rasisme.«

Dette skrev den indiskfødte, britiske skribenten og biologen Kenan Malik i The Guardian etter massakren i Christchurch. Han utdyper dette slik:

«Den siste uken har jeg vært i Australia, hvor jeg har snakket – blant annet – om identitetspolitikk. I tiden etter massakrene ved de to moskeene i Christchurch har temaet fått en helt annen resonans. Gjerningsmannen, som er tiltalt for 50 drap, kom fra Australia.

Det har ført til mye selvransakelse rundt hvit nasjonalisme og dens røtter, og rundt rollen media og politikere har i å helle bensin på bålet.

Det er imidlertid, både i Australia og andre steder, en merkelig inkoherens i slike diskusjoner. Det pågår en opphetet debatt rundt identitetspolitikk, med hovedfokus på venstresiden og på om det gir mening å adoptere slik politikk. Det pågår også en like opphetet, men separat, debatt rundt hvit identitet og hvit nasjonalisme.

Samtidig er det svært sjelden at man kobler sammen de to debattene, eller utforsker forholdet mellom identitetspolitikken på høyre- og venstresiden. Derfor føles det som om temaet har blitt snudd på hodet når man plasserer disse to debattene innenfor samme ramme.

Identitetspolitikken har ikke sine røtter på venstresida, skriver Malik. Venstresida er tradisjonelt preget av ideene fra opplysningstida med frihet og likhet. Der gis det ikke rom for denne typen gruppeidentiteter. Det kan føyes til at det samme gjaldt for arbeiderbevegelsen og marxismen som satte klasse i høysetet både som forklaringsmodell og som mobiliseringsgrunnlag.

I og med at arbeiderbevegelsen forvitret og marxismen ble avvist av «venstresida» ble den en tumleplass for den «progressive» identitetspolitikken. Som Malik skriver:

«Men det som begynte som en kamp mot undertrykkelse, og for forandring av samfunnet, forandret seg over tid til å bli et krav om kulturell anerkjennelse for et utall av sosiale grupper. De sosiale bevegelsene på 1960-tallet la grunnlaget for det 21. århundres identitetspolitikk.«

Malik knytter dette sammen med postmodernismen, som han kritiserer i boka The Meaning of Race. Og han ser dette som et tilbakeslag i kampen for økonomisk likhet.

Hos de «progressive» identitetspolitikerne ser man det urovekkende likheten med den tradisjonelle rasismen når den verste gruppa de vet om er «hvite menn» eller eventuelt «gamle, heteroseksuelle, hvite menn». Plutselig ble det lov innen en «progressiv» ramme å bruke rase som argument, såfremt den ble brukt mot de hvite.

Og dermed er også legitimiteten styrket for de hvite rasistene. Eller som Malik skriver:

««Rasisme» ble til «hvit identitetspolitikk». Og etter å ha promotert identitetspolitikk i flere tiår, satt venstresiden paralysert og så på omstillingen.»

Det virkelige grunnlaget for den kommende fascismen

Akkurat som de «progressive» identitetspolitikerne har forkastet marxismen og forståelsen av klasse som grunnlaget for de viktigste konfliktene i dagens verden, har de også kastet materialismen til Marx og hans elever over bord.

Lytt til diskusjonene om fascismens røtter, så blir det åpenbart. Hvor kommer de fascistiske tankene fra? Jo, der er man enige fra Erna Solberg til Antirasistisk senter. De fascistiske tankene kommer fra fascistiske tanker. Det er spredninga av farlige tanker på nettet og andre steder som er grunnlaget for fascisme og terror. Løsninga på dette er å overvåke og forby de farlige tankene.

Det er naturlig at Erna Solberg gjør det, siden hun er kapitalistklassens fremste politiske leder i et imperialistisk land. For den klassen hun representerer er det viktig å tilsløre finanskapitalens og imperialismens rolle i framveksten av fascismen både før og nå. Erna Solberg finansierer fascistoide terrorister i Syria og hun har finansiert det fascistinfiserte regimet i Kiev med hundrevis av millioner kroner. Det til tross for at både Nasjonalgarden der og politiet er under kontroll av nazister. Så seint som i august 2019 har en domstol i Ukraina slått fast at det skal være forbudt å kalle nazigruppa C14 for nazister.

Erna Solberg og Børge Brende har øst milde gaver over regimet i Ukraina til tross for at det kom til makta ved hjelp av grupper som dette.

Men at de «progressive» følger Solberg i en slik «klasseløs» forklaringsmodell er heller merkelig.

Den italienske fascismen

Fascismen som ideologi og program oppsto i Italia, og det er fullt mulig å studere fascismens dokumenter, erklæringer og praksis for å se hva  den sto for, og det er ikke riktig å redusere den til ultranasjonalisme. (Ultranasjonalismen var normen og ikke unntaket blant de imperialistiske statene på den tida.)

Benito Mussolini mente at mens det nittende århundre hadde vært sosialismens og liberalismens århundre, så skulle det tjuende århundre være århundret til den totalitære og voldelige staten.  Samfunnet skulle være militarisert.

Mussolini erkjente at fagforeningene hadde spilt en viktig historisk rolle, men i fascismen skulle klassekampen erstattes av klassesamarbeid. Arbeidere, sjefer og eiere skulle organiseres i korporasjoner ovenfra og ned. Disse korporasjonene skulle igjen underordnes den autoritære fascistiske staten. Fagforeninger utenom korporasjonene skulle forbys.

Den fascistiske staten skulle være altomfattende og ta seg av alle sider ved livet til undersåttene, alt fra det åndelige til idrett, kultur, arbeid og økonomi. Samfunnsborgerne hadde å vise disiplin og lydighet. Til gjengjeld ville den fascistiske staten være en sosial stat, som sørget for velferd, skolegang, boliger, helsevesen og så videre.

Den svenske forfatteren Henrik Arnstad sa til Klassekampen at «- Fascismen er en utpreget middelklasseideologi.» Dette er så upresist at det blir helt feil. Fascismen var først og fremst til fordel for de store kapitalistene i industrien og de store jordeierne, latifundistene. Det var ingen tilfeldighet at Italias største industrikapitalist Giovanni Agnelli (FIAT) var en sterk tilhenger av fascismen og sørget for å profittere på den.

Det man kan si er at fascismen svarte på småborgerskapets redsel for krisa og for arbeiderbevegelsen, og at det derfor utgjorde et massegrunnlag for fascismen. Men fascismen var en ideologi for storkapitalens uinnskrenkede og voldelige diktatur.

Tysk storkapital trengte Hitler-diktaturet

Diskusjonen om lærdommene av annen verdenskrig har overfokusert på personen Adolf Hitler. Dette har skjedd med hensikt, fordi det har tilslørt rollen til de klassekreftene som sto bak ham og som profiterte både på Hitlers imperialisme og hans rasisme.

Det var det kjemiske gigantselskapet I.G. Farben som først fikk bygge slavearbeidsleir i Auschwitz. Øyvind Andresen siterer den tyske journalisten og historikeren Guido Knopp skriver i boka «SS. Historien om nazistenes leiemordere» følgende:

«Et selskap som fikk notorisk ry for sitt samarbeid med SS, var aksjeselskapet I.G. Farbenindustrie, forkortet I.G. Farben, ikke bare fordi det produserte mordgiften Zyklon B, men også fordi pakten med SS beseglet skjebnen til utallig tusen tvangsarbeidere. Som ett av svært få tyske firmaer fikk I.G. Farben allerede i 1941 tillatelse til å benytte konsentrasjonsleirfanger som arbeidskraft. Konsernet besluttet å bygge en fabrikk i nærheten av Monowitz i Øvre Schlesien. Produksjonsanlegget skulle ligge i nærheten av Auschwitz, og her skulle de fremstille syntetisk gummi, såkalt” buna”, foruten syntetisk drivstoff.»

Bayer AG var en del av I.G. Farben og det lever i beste velgående den dag i dag. Selskapet kjøpte nylig Monsanto og er en av de absolutte industrigigantene i verden.

Nazistene og Hitler tapte krigen. Det gjorde ikke den kapitalen som sto bak dem. Et godt eksempel er forlagsgiganten Bertelsmann SE & Co. KGaA som er et tysk multinasjonalt mediakonsern. Selskapet opererer i 50 land og har over 110.000 ansatte. Under 2. verdenskrig var Bertelsmann den største leverandøren av nazi-propaganda. I 2002 skrev en kommisjon som var opprettet av Bertelsmann at selskapet samarbeidet nært med naziregimet under krigen og at det også sjøl benyttet seg av jødisk slavearbeid.

Det er dette selskapet som har inngått en storkontrakt med Facebook om å renske dette sosiale mediet for uønskede ideer.

Tysk storkapital trengte Hitler for å skaffe seg ekstremt lavtlønte arbeidere fra Øst-Europa, for å legge Europa finansielt under Tyskland, for å skaffe tysk industri hardt tiltrengte markeder – og for å skaffe industrien energi, et evig problem for Tyskland. Hitler lyktes noen år med dette, til han tapte. Men tysk kapital ga seg ikke. I dag har den oppnådd vel så mye gjennom EU.

Kapitalen frykter fortsatt folket – diktaturet er på vei

Fordi finanskapitalen representerer et så bittelite sjikt av samfunnet, frykter multimilliardærene folket slik det franske aristokratiet gjør det. De frykter boktavelig talt høygaflenes tid. Derfor avvikles nå det borgerlige demokratiet i raskt tempo over hele Europa. Macrons Frankrike med sine politistatsmetoder ligger i første rekke. Men de andre er ikke langt etter.

Macron vil skape en politistat, men de gule vestene gir seg ikke

Tyskland: Politistaten reiser seg igjen

EU er i seg sjøl en institusjon uten demokrati og det arbeides konkret med å avvikle de nasjonale parlamentenes og dermed stemmerettens betydning. I mangt og mye har dette fellestrekk med fascismen. Klassegrunnlaget er det samme, politimetodene de samme og angrepet på demokratiet det samme. Men estetikken er forskjellig.

Fascismens estetikk hentet inspirasjon fra den rådende estetikken på 20- og 30-tallet. Det er veldig mange likheter i formspråket mellom propagandaplakatene til nazistene, sosialdemokratene og kommunistene. Men dette er overflate. En ideologi som skal appellere til massene velger et formspråk som massene kan godta eller rent ut liker. Det er naturligvis derfor all verdens fiansinstitusjoner kler seg i regnbuefarger når det passer dem.

Forkast identitetspolitikken og gjenreis klassesolidariteten

Det er bare en vei arbeiderklassen og dens allierte kan ha noe håp om å vinne fram på, og det er å forkaste den postmoderne identitetspolitikken og gjenreise klassekampen og klassesolidariteten.

KampanjeStøtt oss

Kommentarer

  1. Pål Steigan, å skrive om kapitalisme og fascisme er ditt levebrød, men hvor fører dette hen? For det du tilbyr som alternativ til totalitær høyreradikalisme er totalitær venstreradikalisme. Det er feks. lett å bytte ut ditt eksempel på høyreradikalisme med venstreradikalisme:

    Lenin og Stalin erkjente at fagforeningene hadde spilt en viktig historisk rolle, men i sovjetkommunismen skulle klassekampen styres av bolsjevikene. Arbeidere og sjefer skulle organiseres i korporasjoner ovenfra og ned. Disse korporasjonene skulle underordnes den autoritære, sovjetiske staten. Fagforeninger utenom sovjetbyråkratiet skulle forbys.

    Marxister/kommunister ønsker overtaking av alle produksjonsmidler, dvs. at de sjøl skal kontrollere all kapitalen i samfunnet, inkludert folks arbeidskraft. Dette er den største maktkonsentrasjon som tenkes kan, og en tåpelig “løsning” på problemet med kapital/maktkonsentrasjon.

    Pål Steigan, du tilbyr ikke konsepter og språk som gjør at folk kan forstå samfunnet på en klar og prinsippiell måte, og da kan folk heller ikke bevege seg i en fornuftig retning. Ditt siktemål er den diffuse, irrasjonelle idéen om at “marxisme betyr frihet”, og med det perspektivet oppnår du for det meste et blindt, ideologisk hat mot “kapitalismen” og “de rike”.

    Jeg foreslår at du slipper til yngre krefter på et høyere bevissthetsnivå enn deg sjøl - meg. Du kan vær så god publisere artiklene jeg sendte til [email protected] på søndag. Jeg kan sjølsagt bygge opp min egen plattform helt på egen hånd, men du kan tilby meg en snarvei om du tør å slippe til åndelig konkurranse.

    Jeg identifiserer meg hverken som “hvit” eller “arbeider”. Dette er ikke reelle identiteter, etter mitt syn. Jeg er nordmann. Slutt å tro at du representerer meg, eller taler for meg, med ditt 170 år gamle, marxistiske svada. Det finnes faktisk andre, mer klarttenkte veier, å skape et demokratisk og altruistisk samfunn.

  2. …som viser at det er det å være norrman som er en ekte identitet.

  3. Opplysningstida var protestantisk.

    Marxismen var talmudisk.

  4. aford says:

    imageedit_3_4305749949

    ÅNDLEDD

    Virkeligheten,
    politisk og økonomisk
    graviterer den
    stadig mot midtpunktet
    på en skala
    mellom Storebrors propaganda
    og Lillemanns paranoia

    Skalaen,
    en krøllete linje
    en krusedull
    hvis troverdighet
    og sannsynlighet
    minker eksponensielt
    fra null
    ut mot hver ende

    lettlest%20krusedull

    Resten
    vet vi ikke mye
    sikkert om

    Grensesnittet
    er bare
    glitter og stas
    og guddommelig blår
    i øya på folk

    Ren øyensfryd
    og ren kvalme
    – et relativt
    velment tilbud om
    et handlingsrom
    for den frie vilje

    Ei tynn lefse av
    en lettlest-utgave
    for enkle sjeler
    av biblioteket
    i Alexandria
    fra Reader’s Digest

    Men vi er nå
    engang her
    og vi øver oss
    og armbåndshjertet
    sitter alltid på
    den venstre handa

    . . .

    aford 2019

  5. aford says:

    Feil. Eller altså, mest riktig, men kun på egne vegne. Alltid på egne vegne. Man kan gjerne ønske seg en en almue, en masse i ryggen, men det har man knapt. Men folk er selvfølgelig frie til å basunere med av hjertens lyst, og være så nihile de bare klarer. Velkommen i blåserrekka skal dere være, lausunger og ormeyngel. Eller gå til surt frontalangrep på et dertil egnet forum. Det velger folk selv. Eventuelt bare fullstendig ignorere min trombone, og heller fortsette å føle på det kroniske stresset den økonomiske utryggheten genererer. Eller legge et genialt egg, og faktisk løse problemet; jobbe politisk eller gjøre revolt dersom den muligheten ikke anses tilstrekkelig effektiv. Eller holde kjeft og anse seg slått.

    Og “min trygge, subsidierte posisjon”? Nuvel. Du har ingen idé om realitetene. Men dersom jeg selv hadde vært særlig disponert for stressplager ved økonomisk utrygghet med langvarig opphold på økonomisk minstemål som det sikreste, hadde jeg vært utslått forlengst, såpass kan jeg si. Min tilværelse er, i gavnet som i navnet, mer preget av frihet enn trygghet, og mine privilegier er ikke materielle. Folk flest ville aldri bytta sin grunnleggende utrygghet og varierende grad av materiell velstand/ luksus mot mine rammer. Og de tar egentlig feil, men jeg kan godt.forstå dem. Det er et drastisk steg for den som ikke har tatt det.

    Men det jeg virkelig ikke forstår, er for det første denne kjepphøye, stråmannsbekjempende skråsikkerheten uten annet grunnlag enn temmelig kreative fantasier rundt noen få, og dels i seg selv iscenesatte informasjonsfragmenter.
    For det andre, den merkverdighet at du synes å mene at min form og min tilnærming er mindre seriøs, viktig eller virkningsfull enn noe som helst f.eks du selv (eller noen som helst andre her, sorry folkens…) bidrar med på dette forum til verdens forbedring, når alt kommer til alt. Men det er jo ikke sånn. Det beste man kan si om dine bidrag er at du stadig skjeller ut redaktøren for å være marxist, men der er vi da også helt på linje. Eller sitter du kanskje der og faktisk redder almuen i all hemmelighet med dine bevingede ord, din lille luring? Utrolig! Hvordan får du det til? Hva gjør du egentlig?

    Himmelen er bare én centimeter over bakken hele tida. Og pompøs kan du jaggu selv være.

    Ps:
    Dersom du bare plages ved at jeg har det fint og er fornøyd, i stedet for å tute med ulvene og skrike med sauene, er selvfølgelig det helt greit. Litt bitterhet passer også godt til denne retten. Velbekomme!

  6. Johnny says:

    Sosialismens hovedmotstander er kapitalismen, og faller kapitalismen faller også andre autoritære styresett, som f.eks fascisme og politisk islamisme. Norge er i ferd med å bli et polarisert samfunn, kriminalitet, utenforskap og vold øker, og de skyldige i følge media er den ekstreme høyresiden eller ekstreme muslimer.

    De første tegnene på at noe er alvorlig galt i samfunnet får vi når det oppstår kriminelle gjenger, høyre eller venstreekstreme grupperinger, parallellsamfunn osv. Politikerne sitter med hovedskylden for det samfunnsmessige forfallet og volden som følger, men de vrir seg unna med å skylde på mennesker som “tilfeldigvis” havner i en av disse identitetsbaserte grupperingene.

    Splitt og hersk, hørt om det?

  7. Johnny says:

    Du skrev at det handler om å snakke sant om hverdagen til folket! Den bitre sannhet er at et hvitt land i dagens moderne verden, fri for ikke-hvite er en utopi, en urealistisk fantasi, en umulighet, det hvite toget har dessverre gått for lenge siden. Hvis dere går rundt å forteller folk at dere skal opprette et hvitt land, fri for fargede mennesker, så farer dere med løgn!

    Som sagt, det er identitetspolitikere som sier slikt, ikke ekte sosialister.

    Marxismen er basert på den vitenskapelige metode, dvs marxismen i seg selv er ikke en vitenskap. Mange mener at marxismen må endres/forbedres/kritiseres og i følge den vitenskapelige metode så er det nettopp det som skal gjøres, hvis ikke råtner marxismen på rot. Pål Steigan har jo skrevet noen artikler om kommunisme 5.0

    Kapitalistenes mål er evig vekst, og massemigrasjon er et forsøk på å opprettholde denne veksten. At høyrepolitikere sier andre ting til media, er bare brød og sirkus til nasjonalistene. Alle krigene i midtøsten står kapitalistene bak, og de har ingenting imot de store flyktningestrømmene som de håper vil holde veksten oppe.

  8. Geirijo says:

    Identitets-politikken brukes av alle politiske ideologier. Det er få grupper som er mer identitære enn kommunister. Klasse begrepet er i seg selv identitært. Derfor blir det noe skeivt ved denne analysen.

    Kapitalismens grenseløse vekst-syndrom for private eiere og deres konkurranse for å vinne monopolistisk makt, er hovedproblemet. Kombinert med rasistisk hersker-mentalitet blir det til fascisme. En tilstand hvor politisk og industriell makt er smeltet sammen, og samfunnets institusjoner brukt til å beskytte de aller største private eierne, i stedet for å beskytte folkets eierskap til felles naturgitte ressurser for levekår og livskvalitet.

    Identitær-politiske virkemidler brukes av alle politiske grupperinger i kampen for å vinne folkets oppslutning. Politiske verktøy i den anledning er tilhørighet til: "Religion, kultur, etnisitet/rase m.m. Nasjonal patriotisme (folk flest) er et identitært begrep som alle politiske grupperinger konkurrerer om å representere.

    Straks man fraksjonerer folket i mindre identitære grupper (ideologisk, religiøst, kjønn/legning, sosialt m.m.), blir det vanskeligere å samle folket. Slik oppsplitting av identitet brukes i splitt og hersk strategier - både bevisst og ubevisst.

    Nasjonal patriotisme er hva som samler et nasjonalt mangfoldig fellesskap. Skal man lykkes i det, må man ikke utstøte noen basert på de fraksjoner av identiteter folket som helhet representerer. Det er den nasjonale fellesskaps identiteten man må holde i fokus, og ikke individuell person relatert identitet, eller annen mindre gruppe identitet.

Fortsett diskusjonen på forum.steigan.no

83 flere kommentarer

Deltakere

Historisk kommentararkiv

92 KOMMENTARER

LEGG IGJEN EN KOMMENTAR

Please enter your comment!
Please enter your name here

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær om hvordan dine kommentar-data prosesseres.