oss 100 kroner!
En tiendeklassing leser nå slik en niendeklassing gjorde for få år siden. Dette er en betydelig nedgang og svært bekymringsfullt, mener professor ved Senter for praksisrettet utdanningsforskning ved Høgskolen i Innlandet Thomas Nordahl. Skolen forsterker også ulikhet som skyldes klassetilhørighet.
Spesielt bekymringsfullt synes Thomas Nordahl det er at en større og større andel 15-åringer er på et veldig lavt faglig nivå. Det er nå 41 prosent av de norske elevene som betegnes som «lavtpresterende» i ett eller flere fagområder.
Blant annet er det 27 prosent som er lavtpresterende i lesing. Det betyr i praksis at de ikke er funksjonelle lesere, de har så lav lesehastighet og leseforståelse at de for eksempel ikke får med seg tekstingen på tv.
I den andre enden av skalaen er det færre enn før som presterer veldig godt: Kun sju prosent av norske elever presterer på de to høyeste mestringsnivåene i matematikk, en halvering siden 2018.
PISA-tallene har dessuten over tid vist økende prestasjonsforskjell mellom elever med høy og lav sosioøkonomisk status.
Han peker på flere sider ved norsk skole i dag som bør undersøkes nærmere: Hvordan har innføringen av nettbrett i skolen slått ut på læringen? Hvordan påvirker rekrutteringsproblemene til læreryrket kvaliteten på undervisningen? Har satsingen på å forebygge og stoppe mobbing og mistrivsel i skolen– gått ut over det faglige? Er det for liten vektlegging og oppfølging på elevenes læring av grunnleggende ferdigheter.
Dette skriver Erlend Moe på Høgskolen Innlandets hjemmeside den 14. desember 2023.
https://www.inn.no/forskning/forskningsnyheter/oppsiktsvekkende-darlige-skoleresultater-/index.html
Vi har skrevet om de skolen og de svake resultatene i flere artikler her på steigan.no seinest 14. desember:
Skolen ikke bare opprettholder, men forsterker sosial og kulturell ulikhet i samfunnet.
Nordal har også gjort flere undersøkelser sammen med kollega Sigrid Øyen hvor de viser at forskjellene mellom elever også øker i løpet av skolegangen.
De har utført tre omfattende kartleggingsundersøkelser med til sammen 60.000 elever, i disse har de studert hvilken betydning utdanningsnivået til foreldrene har for læringa til elevene over tid. I en artikkel i Paidea skriver de om disse undersøkelsene.
Elever med foreldre med lav utdanning som begynner på skolen ligger to år bak sine medelever med foreldre med høy utdanning i skolefaglig utvikling. Dette forsterkes gjennom skoletida og når de går ut av grunnskolen, har denne forskjellen økt til tre år.
Nordal og Øyen starter sin artikkel om dette med et sitat fra A. Føllesdal fra 1999.
Lik rett til utdanning har vært, og er en viktig målsetting for skolepolitikk i Skandinavia. Hensikten er at skolen skal gi alle barn og unge like
muligheter og de samme rettighetene. Gjennom dette skal skolen bidra til sjanselikhet for alle, og utdanningssystemet skal dermed kunne redusere sosial ulikhet i samfunnet. I tillegg finnes det i lovverket også et forskjellsprinsipp i skolen, ved at de elevene som har de dårligste forutsetningene skal få noe ekstra gjennom individuelle rettigheter tilknyttet for eksempel spesialundervisning. Lik rett til utdanning, knyttet til sjanselikhet og et forskjellsprinsipp, er viktig fordi utdanning er et ubetinget gode.
De avslutter med dette: Den franske økonomen Thomas Piketty (2021) presenterer i boken «En kort historie om likhet» en analyse av ulikhetene i samfunnet og den historiske utviklingen mot mer likhet. Denne analysen omhandler også utdanningssektoren, og han uttrykker at utdanning er det viktigste redskapet for å oppnå reell likhet. Men samtidig påpeker han: «Problemet er imidlertid at det stort sett overalt finnes en monumental avgrunn mellom offisielt snakk om like muligheter, og realiteten i ulikhetene i utdanning som de underpriviligerte klassene står ovenfor» (s. 229).
Det er i denne artikkelen vist at forskjeller i elevenes skolefaglige prestasjoner mellom elever av foreldre med lavt og høyt utdanningsnivå øker gjennom grunnskolen og særlig på ungdomstrinnet. Denne utviklingen er det motsatte av skolens målsetting om å redusere sosiale forskjeller, og det er slik sett en betydelig forskjell mellom idealer og realiteter. Dette kan forklares ved at skolen har et unikt bidrag til økning i sosial ulikhet gjennom sin pedagogiske praksis, og at denne praksisen framstår som rettferdig og legitim ved at de faktiske realitetene ikke kommuniseres.
Artikkelen kan du lese her: https://www.inn.no/forskning/forskningsnyheter/sosial-ulikhet-i-skolen-oker/paideia_nr25-thomas-nordahl.pdf
Det har vært et skrevet mål at fellesskolen skulle bidra til å utjevne forskjeller, noe all forskning viser at den ikke gjør. Det vi ser er at skolesystemet ikke bare reproduserer klasseforskjellene med forsterker dem.
Vi har dokumentasjon fra langt tilbake på dette i 1976 kom den offentlige utredninga «Utdanning og ulikhet» som Hernes og Knudsen sto bak. I 1980 kom den samme Knudsen med en doktorgradsavhandling om ulikhet i grunnskolen
Regjeringer har skrevet om fellesskolen og vært opptatt av at skolen skulle gi alle de samme mulighetene, det har vært satt inn ulike tiltak og innført reformer, men vi har ikke lykkes.
I en artikkel her på steigan.no 4. desember om forhandlinger om lærernes arbeidstid avsluttet jeg med følgende: For elevene er tida overmoden for endring og for hvert år som går blir det færre lærere som blir værende i jobben og færre som utdanner seg.
Det er på høy tid at vi investerer i ungene våre, denne investeringa vil lønne seg i det lange løp.
