Fremmedfiendtlighet og vold i Sør-Afrika

0
Sør-Afrika, fra opptøyer i 2017. Shutterstock.

Sør-Afrika rystes av fremmedfiendtlige angrep på migranter fra andre afrikanske land. Forretninger blir plyndret, biler satt i brann og minst fem mennesker er blitt drept. Sør-Afrikas president Cyril Ramaphosa krever at volden umiddelbart må opphøre, men foreløpig med liten virkning. Deutsche Welle skriver om dette og rapporterer at det særlig er gjestearbeidere fra nabolandene Lesotho, Mosambik og Zimbabwe som rammes.

Både Den afrikanske union (AU) og afrikanske regjeringer reagerer. Presidenten i AU, Moussa Faki Mahamat, fordømmer volden på det sterkeste og krever at Sør-Afrika beskytter innbyggere fra andre afrikanske land. Også regjeringene i Rwanda og Nigeria reagerer kraftig.

Ramaphosa har forsøkt å stagge gemyttene med en appell på Twitter, men kommentarfeltet viser at mange sørafrikanere er rasende på de nigerianske migrantene og beskylder dem for en rekke forbrytelser:

I ukevis har sørafrikanske gjenger angrepet utlendinger og plyndret butikkene deres og satt dem i brann. Det rapporteres også om alvorlig vold mot kvinner fra andre afrikanske land.

De fremmedfiendtlige angrepene i Sør-Afrika har ført til tilsvarende handlinger i Nigeria der sørafrikanske forretninger er blitt angrepet. Volden har ført til at Sør-Afrika har stengt ambassaden sin i Nigeria.

BBC skriver at det har vært mer omfattende vold mot migranter i Sør-Afrika tidligere enn det var for eksempel i 2018. 2008 skal ha vært et svært dårlig år. Det samme var 2015. Det som hevdes av dem som angriper nigerianerne i Sør-Afrika er at de bringer kriminalitet og narkotikasalg til landet. Nigerianske innvandrere forsvarer seg og sier at dette er å skjære alle over en kam.

Underliggende årsak: den økonomiske krisa

Bølgen av fremmedfiendtlig vold har naturligvis sammensatte årsaker, men det lar seg ikke gjøre å se bort fra den alvorlige økonomiske krisa i Sør-Afrika. Arbeidsløsheten er nå på 29 prosent, og det er det høyeste nivået siden 2008. Ramaphosa sier at landet er i en «djup og alvorlig krise». Så brukes gjestearbeiderne som syndebukker, mens de egentlige årsakene ligger andre steder. Sør-Afrika har en svært ung befolkning og arbeidsstyrken vokser med nesten en halv million i året. Men krisa i økonomien gjør at de ikke finner jobber. En bredere definisjon av arbeidsløshet som tar med seg dem som har gitt opp å lete etter jobber setter arbeidsløsheten til 38,5 prosent. Svarte sørafrikanere har en høyere arbeidsløshet (46%) enn hvite (9,8%) og kvinner (43,5%) er mer arbeidsløse enn menn (35%).

Sør-Afrikas økonomi krympet med 3,2 prosent i første kvartal 2019. Det er den verste krisa på ti år, skriver Reuters. Ledere for de fremste finansinstitusjonene i landet snakker om at «en meningsfull oppgang ligger flere år inn i framtida».

I de første årene av 2000-tallet hadde Sør-Afrika en vekst som i enkelte år lå opp mot 7 prosent. Sør-Afrika ble inkludert i BRICS sammen med Brasil, Russland, India og Kina som en kommende stjerne. Nå har det aldri gitt noen mening å sammenlikne Sør-Afrika og Kina, men en periode bidro BRICS-samarbeidet til både en viss prestisje og enkelte fordeler for landet. I Afrika er økonomiene til Egypt og Nigeria større en den sørafrikanske og etter kjøpekraftsjustert bruttonasjonalprodukt ligger Sør-Afrika såvidt blant de 30 største økonomiene i verden. Kina ligger som nummer 1, India som nummer 3, Russland som nummer 6 og Brasil som nummer 8.

Sør-Afrika kvittet seg med apartheid for 25 år siden, men rasisme og fremmedhat har ikke forsvunnet. Dels har den rettet seg mot hvite og nå altså mot andre svarte. Og det er naturligvis lettere å mobilisere mot syndebukker enn å ta tak i de grunnleggende årsakene til problemet, nemlig det økonomiske systemet.

KampanjeStøtt oss

Start diskusjonen på forum.steigan.no