Mobiliserer på identitet, ikke på klasse

12
Terje Alnes

Av Terje Alnes.

I dag er det mye enklere å mobilisere folk på bakgrunn av identitet enn på klassetilhørighet. Det er høyresiden godt fornøyd med.

I helgen skjedde noe jeg aldri trodde skulle skje. 4.000 mennesker deltok på historiens første Ålesund Pride! Ja, selv i den sunnmørske kremmerhovedstaden tar altså folk til gatene for den gode saken.

«Det er på tide at vi i Ålesund går sammen om å vise at dette er en plass for mangfold og inkludering. En by for alle», sa Monica Molvær i Ålesund Sentrumsforening da arrangementet ble offentliggjort. Ålesund Sentrumsforening! Kremmerlauget! De har vel skjønt at det er mulig å tjene penger på arrangementet. «Det er viktig å vise at kirka er åpen for alle. Derfor er jeg her i dag», sa sokneprest Kari Vatne. Så langt har altså den historisk sett undertrykkende og fordømmende Kirken flyttet sin teologi på en generasjon.

Ålesund pride
Ålesund Pride ble en suksess, 4.000 mennesker deltok i paraden.

Da jeg bodde i byen for mer enn 30 år siden var det bare en håndfull åpne homofile, og de betalte en høy pris for sin åpenhet. En generasjon senere er tilsynelatende alt snudd på hodet, de fortvilte homofile som ble drevet til selvmord hadde ingen anelse om en slik utvikling. Nå kappes politikere, næringsliv, kirken og fotballklubber om å vise sin støtte til noe som for noen få tiår siden var en kriminell handling. Det er selvsagt bra.

Ti ganger så mange i Pride

Mens Pride-paraden i Ålesund kunne konkurrere med 17. maitoget i oppslutning, ble 1. mai-arrangementet i samme by en heller stusselig affære. Var det 300-400 personer som samlet seg bak parolene? Selv om Ålesund ikke er en bastion for arbeiderbevegelsen har Arbeiderpartiet ordføreren. Likevel er det vanskelig å samle folk på arbeiderbevegelsens kampdag. Minst ti ganger så vanskelig, hvis vi tar oppmøtet på de to arrangementene som fasit.

førstemai-6
Til tross for fint vær gikk bare 3-400 mennesker i 1. maitoget i Ålesund

Eksempelet fra Ålesund viser at «identitet» i dag er en mye sterkere mobiliseringsfaktor enn klasse. For arbeiderbevegelsen er dette faktisk et problem, og til en viss grad et selvforskyldt problem.

Identitetspolitikk er verken høyre eller venstre

«Identitetspolitikk er politisk mobilisering til fordel for grupper som deler felles identitet, og som tar utgangspunkt i opplevelsen av at gruppen har blitt utsatt for urettferdighet eller marginalisering.»
– fra Wikipedia

Helseminister Bent Høie hadde tatt turen for å være med på Ålesund Pride. Det er ingen sensasjon at ministre er åpent homofile, og at de er Høyrefolk er gammelt nytt. Høyres Wenche Lowzow var som kjent den første Stortingsrepresentanten som sto frem som homofil, tidlig på 1980-tallet. Det illustrerer hvor verdiliberalt det konservative partiet er blitt, noe de flagger høyt. Men det viser også at «homokamp» ikke er en sak som tilhører venstresiden. De verdiliberale finnes i alle partier, fra FrP til Rødt, og de paraderer nå i gatene bak felles paroler.

Erna Solbergs bok «Mennesker, ikke milliarder» (2011) hadde til hensikt å gi høyrepolitikken et menneskelig ansikt. At Høyre er et klasseparti som fører klassekamp ovenfra og ned, er ikke noe de kommuniserer. I regjering har hun flyttet milliarder fra fellesskapet og over i lommene på noen få. Når debatten går om «verdier» er Høyre komfortable med det.

Det finnes selvsagt mange gode grunner til å støtte minoriteters kamp. Men utgangspunktet for arbeiderbevegelsen er forståelsen av at frigjøringsprosjektet grunnleggende sett handler om klassekamp, og om å oppheve klassesamfunnet. Derfor skal klassekamp alltid være «hovedparolen» som det store flertallet stiller seg bak og mobiliserer for, alt annet er sekundært.

Det bør være klart for alle at identitetspolitikk verken er høyre eller venstre, men at høyresiden svært gjerne «tar debatten» sammen den venstreliberale skravleklassen på litteraturhusene. Slik går klassekampen sin gang uten for mye motstand.

På feil kamparena

Identitetspolitikken passer godt inn i et politisk klima der nyliberalistisk tankegods dominerer. I stor grad dreier den rundt enkeltmenneskets eller en klart definert gruppes særkamp, på en måte som blir altoverskyggende. Identitetskampen blir hovedkampen, mens klassekampen blir sekundær.

I Klassekampen 29. august har Mímir Kristjánsson en artikkel om identitetspolitikk. Her refererer han til Nina Björks bok «Drömmen om det röda», der hun skriver om Rosa Luxemburgs liv. Hun var «kvinne, jødinne, innvandrer og universitetsutdannet, men lot ikke noen av disse identitetene legge grunnlaget for sitt politiske engasjement. Derimot hadde hun et livslangt engasjement for arbeiderklassen, som hun vitterlig ikke kom fra og ikke delte erfaringer med.»

Når venstresiden splitter sitt engasjement opp i særkamper blir resultatet at hovedkampen – som er klassekampen – svekkes. Det er høyresiden godt fornøyd med.

 

Denne artikkelen ble først publisert på bloggen til Terje Alnes.

KampanjeStøtt oss

Kommentarer

  1. AnneBrit says:

    Gi oss tilbake evnen til utvikle en trygg identitet?

  2. aford says:

    Transesjef Esben Esther Pirelli Benestad sier det finnes syv kjønn. Klem inn “proletarkjønnede” også på den lista. Kommer ikke mobiliseringen til klassekampen, får klassekampen komme til mobiliseringen.

  3. baluba says:

    Hvilken dyneløfter er på toppen?

  4. aford says:

    Hva behager? Det hadde jeg da virkelig altfor mye sjenanse og sømmelighet i meg til å skru på lyset for å finne ut. Makan.

    Men lista over kjønnskategoriene – nå utvidet til åtte kjønn – ser i Esben Esthers rekkefølge slik ut, med siste innlemmede kategori føyd til nederst:

    1. Hunkjønnede
    2. Hankjønnede
    3. Interkjønnede
    4. Transkjønnede
    5. Kjønnsflytere
    6. Kjønnsavvisere
    7. Evnukkjønnede
    8. Proletarkjønnede
  5. AnneBrit says:

    Proletarkjønnet - er det de som er skapt for å ligge nederst?

  6. aford says:

    Ja … nå var det aldri min hensikt å dra harselleringen med de mange moderne kjønnskategoriene lenger enn akkurat nødvendig for å få frem et vittig poeng på den manglende mobiliseringen for klassekamp i 2018, men sånn sett finnes det også den oppfatning at det eksisterer enda fler, kanskje tusener av mulige kjønnsidentiteter. I så fall skjønner jeg ikke hvorfor de som hevder dette da ikke heller bare kaller seg selv en slags prinsippielle “kjønnsavvisere” (Esben Esthers kjønnskategori 6), og målbærer den eneste rimelige og håndterbare konklusjonen på et slikt syn; at kjønnsidentitet kan være så individuell, og med så mange nyanser, at det ikke gir mening å gi dem egne navn og lage lister over dem i det hele tatt, og at kjønnsidentitet utelukkende anses som en subjektivt opplevd ting på linje med andre personlighetstrekk som gir individet kompleksitet og en unik, egen identitet.

    Å kalle annet enn de to biologiske kjønnene, pluss kanskje de sjeldne, fysisk ektefødte hermafrodittene, ikke bare for “kjønnsidentitet” (gender), men faktisk for “kjønn” (sex), punktum, er i hvert fall helt på trynet. Kall deg akkurat hva du vil og lev omtrent som du vil (anbefales!), men biologisk har du enten vagina, eggstokker og livmor, produserer eggceller og bidrar med hele to praktfulle x-kromosomer ved forplantning, og er av hunkjønneller du har testikler og penis, produserer sædceller og bidrar med et x- og et y-kromosom ved forplantning, og er av hankjønn. Vet man ikke det, eller kan man ikke forsone seg med det, er det grunn til å spørre hvor man var både i biologitimene og i gymtimene på skolen.

    Vil man forstå hvor muligheten for en slik tvil eller forvirring har sitt opphav, rent utover hos dem som fyller tiden med aktiv og målrettet social engineering og regelrett hjernevask i den hensikt å gjøre folk flest så dumme, usikre, hjelpeløse og uten evne til f.eks. klassekamp at de blir en dårlig samlet saueflokk å regjere, kan denne artikkelen fra evolusjonistene hos The Curious Ape være et interessant sted å begynne:

  7. aford says:

    Ikke egentlig sånn helt uavvergelig skapt for å ligge nederst, men som skapt for å ligge nederst, dersom de selv insisterer på dette, noe de ofte gjør.

Fortsett diskusjonen på forum.steigan.no

4 flere kommentarer

Deltakere