USA og balkanisering av Europa

7
Balkanisering av Europa kunne passe godt inn i Donald Trumps "America First"-politikk.

Den europeiske unionens forløper EEC ble i stor grad skapt etter påtrykk fra USA. USA ønsket en samling av europeiske stater under sin egen kontroll både økonomisk og militært. I disse dager har USA innledet en økonomisk krig mot Europa, og ikke minst mot den ledende industrimakta i Europa, Tyskland. Og EU ser ut til å rakne i alle kanter, slik vi har fått bekreftet gjennom valget i Italia og den nye regjeringa der av to EU-kritiske partier. Er USA i ferd med å legge om strategien? Er det balkanisering av Europa som er den nye linja? Og i så fall: hva vil det føre til?

Den militære oppbygginga i øst

Det er påfallende hvordan USA både under Barack Obama og under Donald Trump flytter styrkene sine østover i Europa, så langt øst de kan komme. De baltiske statene, Polen og Romania er de nye oppmarsjområdene og mulige angrepsplattformene til USA mot Russland. USA har inngått en egen militærallianse med Sverige og Finland utenfor og på siden av NATO. Og USA har gjort Norge til militærbase for første gang i historien.

Nå har Polen, som i mange saker er på kollisjonskurs med EU, erklært at landet ønsker å betale inntil to milliarder dollar for å ha en permanent amerikansk militærbase i landet. I november 2015 sa den polske regjeringa at den ønsker utstasjonering av atomvåpen på polsk jord.

Og vi må naturligvis ikke glemme Ukraina, landet som USA lyktes i å få kontroll over gjennom statskuppet 22. februar 2014 og der USA både har militære rådgivere, soldater og der USA stadig utplasserer nye våpen.

Intermarium

I Polen finnes det en reaksjonær, nasjonalistisk drøm om å skape et såkalt międzymorze, «mellom havene» – det vil si en gjenreising av Polen-Litauen fra den gangen det strakk seg fra Østersjøen til Svartehavet. Denne ideen går tilbake til den polske lederen Józef Piłsudski , og det dreier seg om det såkalte «intermarium»-konseptet.

Det polsk-litauiske samveldet slik det framsto etter freden i Dywilino i 1618

Det Pilsudski ønsket var å gjenreise storhertugdømmet Polen-Litauen fra dets glansdager da det strakk seg fra Østersjøen til Svartehavet. Det var etter undertegninga av Unionen av Krevo i august 1385, og forsterket etter freden i Dywilino i 1618. Det omfattet de østlige delene av dagens Polen, Ukraina (uten Donbass), Hviterussland, en snipp av Russland, det som i dag er Kaliningrad-eksklaven, samt det meste av Estland-Latvia og Litauen. Den mest ekstreme varianten av Intermarium tok også med seg Italia pluss Finland og Skandinavia.

Pilsudski var den første europeiske lederen som sendte gratulasjoner til Adolf Hitler da han ble kansler i 1933. Da Pilsudski døde sendte Hitler utenriksminister Ribbentropp til Warszawa som Nazi-Tysklands representant i begravelsen.

Donald Trump og de tre hav

Den moderne varianten av Pilsudskis drøm er det som kalles ”Tre hav initiativet”. De tre havene er Østersjøen, Svartehavet og Adriaterhavet, og ideen er å skape en nord-sør-allianse under polsk ledelse nord-sør mellom Tyskland og Russland.

Den amerikanske tenketanken Atlantic Council har applaudert denne planen og mener at den bør være en strategisk prioritering for USA.

Pensjonert marinegeneral James L. Jones, som er en sentral figur i Atlantic Council, sier entusiastisk at ”den måten sentral- og østeuropeerne ser på verden og de truslene de står overfor samsvarer bedre med slik vi amerikanere ser på verden … enn våre tradisjonelle vesteuropeiske allierte.”

”Tre hav initiativet” omfatter Polen, Estland, Latvia, Litauen, Tsjekkia, Østerrike, Romania, Bulgaria, Ungarn og Slovakia. En kjerne i dette samarbeidet er de Brussel-kritiske Visegrád-landene Tsjekkia, Ungarn, Polen og Slovakia.

Følger vi denne linja sørover finner vi Albania og Kosovo. Albania er i dag fullstendig militært kontrollert av USA og Kosovo har den kjempemessige amerikanske Bondsteel-basen, så de ville begge passe inn i en amerikansk variant av de tre hav. Om Polen ville være så begeistret for det, er en annen sak.

Den siste byggeklossen sørover kunne være Hellas. Under Syriza-regjeringa har Hellas utviklet sterke bånd til Israel og USA.

Den europeiske stormakta som har liten grunn til å være begeistret for en slik balkanisering av Europa er Tyskland. Ikke bare ville det undergrave den tyskdominerte europeiske unionen, men det ville skape en buffersone, en ‘cordon sanitaire’, mellom Tyskland og Russland som tysk kapital og tysk industri ville være svært lite interessert i. Et slikt polsk-amerikansk intermarium vil være både en motvekt mot og en trussel mot Tysklands innflytelse i Europa, slik CDU-rådgiver Jan Menzer konkluderer i denne artikkelen.

Nå er ikke denne sonen på noen måte enhetlig. Bulgaria ønsker bedre forbindelser med Russland og har desperat behov for russisk gass. Ungarn har ikke noe behov for å bli dominert av Polen. I Tsjekkia gjenkjenner man Pilsudski i de polske planene og er lite begeistret for det. Og i Polen finnes det en appetitt for Vest-Ukraina, eller Øst-Galicia, som noen i Polen foretrekker å kalle det, som neppe er særlig akseptabel i Kiev.

 

Les også:

Donald Trump slår en kile i EU for å svekke Russland

Polen trosser EU og søker tettere forbindelse med USA og NATO

Polen: Storstilt festival for løgn og russofobi

 

KampanjeStøtt oss

Kommentarer

  1. SHO says:

    Når man ser hvor dårlig EU og Tyskland håndterer krisene i Hellas og i Italia, så kan man kanskje forstå at flere EU-land heller ønsker å samarbeide med USA fremfor med Tyskland. Kanskje det er USA som til slutt vil hjelpe Hellas ut av krisen? Det ser ut som den interne solidaritet er veldig svak i EU. Det virker som Tyskland feks er mer opptatt av å øke sine økonomiske relasjoner med feks Kina fremfor å prioritere den økonomiske tilstand i EU. Men en slik form for svak europeisk solidaritet har vel vært normaltilstanden helt siden romerrikets sammenbrudd.

    Samarbeidet mellom USA og landene i Øst-Europa kan komme til å skape en barriere mot at Europa knyttes opp til silkeveien mot Russland og Kina. Samarbeidet med USA kan bedre økonomien i disse land. Men prisen disse land kan komme til å betale er å bli atomslagmark ved en storkrig mellom USA og Russland.

  2. Frimann says:

    Vi bare kommentere at EU ikke kom etter noe amerikansk ønske/påtrykk, men romersk katolsk. Mulig USA støttet dette, men initiativet og driveren har hele tiden være Rom, for å gjenoppbygge det Romerske imperiet.

  3. Jeg tror de aller fleste som bor her i Litauen, først og fremst er redd for Russland. Livredd.

    De har fått føle på kroppen gjennom mange tiår hva kommunisme kan påføre et folk av lidelser. De stoler heller ikke på at Nato vil kunne trå støttende til, om Russland skulle finne på å ta tilbake Litauen - det er en frykt de aller fleste her lever med (som har økt med uroligheten i Ukraina).

    Hva som helst er bedre enn det som har vært - er slik jeg forstår de tenker. Jeg må innrømme at jeg forstår dem… - litt. Men, jeg tror du må være oppvokst her og ha levd under kommunismen for å forstå dem ordentlig.

  4. Morten: Jeg kan ikke helt forstå dem. Det føles jo helt urealistisk at Russland skulle angripe de baltiske landene. Det er selvsagt provoserende for mange russere hvordan spesielt russisktalende i Latvia behandles som annenrangs borgere, men i det nåværende bildet er det helt utenkelig at russerne skulle gjøre et slikt selvmordsangrep. De baltiske landene er også temmelig ubetydelige land med få ressurser av betydning. Jeg tror dessverre USA har hisset opp stemningen i disse landene veldig. Om det ikke hadde vært for amerikanerne hadde nok de fleste hatt et ok forhold til russerne. Jeg vet disse landene er veldig anti-kommunistiske, men det betyr ikke at de nødvendigvis hadde vært pro-nato og anti-russiske om ikke amerikanerne hadde vært så aggressive.

  5. SHO says:

    Jeg mener at alle de tre baltiske land har russisktalende minoriteter i sine land. Russlands uttalte politikk er at Russland skal forsvare alle russisktalende minoriterer i det nære utland mot overgrep, bla slik vi har sett i Georgia og i Ukraina. Hvis feks noen skulle ønske å fremprovosere en krig med Russland, så kan undertrykkelse og forfølgelse av disse minoriteter få Russland til å reagere militært. Faren er at et økonomisk sammenbrudd i EU-land kan få en del slike uante konsekvenser. Krisen i Ukraina førte til at Russland mottok 1 million flyktninger fra Ukraina. Trolig kan det komme noen lignende flyktningestrømmer ved uroligheter i de baltiske land.

    Og for å nevne det: Motsatt vei: I dag oppholder det seg noe slikt som en million gjestearbeidere i Russland uten gyldig oppholdstillatelse i Russland (de arbeider typisk innenfor bygningsbransjen). Slik situasjonen er i dag kan alle disse mennesker ha rett til å reise til Storskog for å søke om opphold i Norge. Det kan lett oppstå kaos begge veier hvis konflikter bryter ut.

  6. Jeg tror de baltiske statene er i fare for å utslette seg selv via utvandring hvis det fortsetter som nå.

Fortsett diskusjonen på forum.steigan.no

Deltakere

Historisk kommentararkiv

7 KOMMENTARER

LEGG IGJEN EN KOMMENTAR

Please enter your comment!
Please enter your name here

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær om hvordan dine kommentar-data prosesseres.