Dagbladet desinformerer med røverhistorie om drapsforsøk på journalist

Nylig publiserte Dagbladet artikkelen ”Slik lurte de verden med historien om den russiske journalisten som ikke ble drept” som handler om ukrainsk etterretnings iscenesettelse av et falsk drapsforsøk på den russiske journalisten Arkadij Babtsjenko. Artikkelen er et godt eksempel på hvordan norske massemedier desinformerer om forholdene i verden og fortjener derfor å bli omtalt.

Utgangspunktet for Dagblad-artikkelen er en bisarr historie.  Den 29. mai kunngjorde ukrainsk politi at Arkadij Babstsjenko, en russisk opposisjonell journalist som i de siste årene har levd i eksil, var blitt drept utenfor sin leilighet i Kiev. Den 30. mai dukket Babtsjenko opp på en pressekonferanse på ukrainsk tv der han sammen med representanter for ukrainske sikkerhetstjenester erklærte at man hadde gjennomført et fingert drap for å forhindre et planlagt attentat som russiske etterretning stod bak, og å arrestere personene som var blitt vervet til å gjennomføre attentatet.

At Dagbladet skriver om denne røverhistorien er ikke underlig eller kritikkverdig. Problemet er hvordan avisen fremstiller historien, og ikke minst hva leserne ikke får høre noe om.

Dagbladet opptrer som det rene mikrofonstativet for ukrainske myndigheter som skryter av hvordan de klarte å forhindre et planlagt drap på Babtsjenko og å arrestere personene russisk etterretning hadde rekruttert til å drepe ham. Kritiske spørsmål, for eksempel om det foreligger bevis for at det virkelig var noen som ønsket å likvidere Babtsjenko, eller om historien er noe Babstjenko og ukrainske myndigheter har funnet på for å skaffe seg oppmerksomhet, er fraværende.

Som om dette ikke var nok, beretter Dagbladet, fortsatt som mikrofonstativ for ukrainske myndigheter, at Babtsjenko bare er en av 30 personer russisk etterretning skal ha planer om å likvidere.

Og avisen skriver at: ”Vestlige og ukrainske politikere har lenge anklaget Russland for å drepe kritikere av regimet i Russland og i utlandet.”

Så langt Dagbladet.

La oss som et tankeeksperiment anta at det var russiske myndigheter som hadde iscenesatt et fingert drap på en vestlig opposisjonell journalist bosatt i Russland for å avverge det de hevdet var et planlagt attentat mot journalisten som utenlandsk etterretning stod bak. Ville Dagbladet ha opptrådt som mikrofonstativ for russiske myndigheter i en slik situasjon?

Svaret sier seg selv. Dagbladet og andre vestlige massemedier ville ha avvist historien som det rene oppspinn. Og de ville ha kommet en mengde kommentarer om hvor desperate Putin og russiske myndigheter måtte være siden de tydde til denne type makabre påfunn.

Dessuten ville de syrlig ha bemerket at russiske myndigheter burde være forsiktig med å anklage noen for å ha planlagt å drepe en journalist med tanke på drap og trakassering av journalister i Russland. Og drap på journalister, rettssaker mot journalister, press mot opposisjonsaviser og liknende i Russland ville ha blitt trukket frem og kommentert.

Denne type kritiske kommentarer er totalt fraværende i Dagblad-artikkelen, som gir inntrykk av at Ukraina er et fristed for forfulgte journalister der pressefriheten rår.

Intet er lengre fra sannheten. Ukraina er et land der journalister drepes og trues til taushet, og der ytringsfriheten er særdeles begrenset.

Etter statskuppet i Ukraina i 2014 har ni journalister blitt drept. 85 ukrainske journalister meldte i 2017 fra om at de var blitt utsatt for fysisk vold; det virkelige tallet er trolig langt høyere.

Ukrainske myndigheter har blokkert et stort antall russiske massemedier, stengt opposisjonelle medier og laget en liste over flere titalls journalister, både russere og personer fra vestlige land, som ikke har adgang til Ukraina.

Les om Reportere uten grensers fordømmelse av disse tiltakene her.

Et eksempel på ytringsfrihetens kår i dagens Ukraina er den drakoniske straffen på ni års fengsel – som riktignok ikke er rettskraftig etter å ha blitt anket til en høyere rettsinstans – som en ukrainsk journalist og kameramann i 2017 ble idømt av en lokal domstol for å ha videreformidlet materiale laget av en tv-stasjon tilknyttet opprørerne i Øst-Ukraina.

Eller hva med arrestasjonen av den russisk-ukrainske journalisten Kyrylo Vysjinskij i mai 2018, en arrestasjon som fordømmes av USA, EU og Europarådet, og som trolig skyldtes at ukrainske myndigheter ønsket å hevne seg etter åpningen av broforbindelsen mellom Krim og Fastlands-Russland?

Hvorfor kommer ikke Dagbladet med denne type bakgrunnsinformasjon om forfølgelse av journalister, blokkering av massemedier og manglende ytringsfrihet som avisen garantert ville ha kommet med dersom historien om et mulig avverget drapsforsøk på en journalist hadde dreid seg om Russland, Kina, Iran, Tyrkia, Ungarn eller et annet land vestlige myndigheter ikke liker?

Les om hvordan norske massemedier nekter å fortelle hvem den opposisjonelle russiske bloggeren Aleksej Navalnyj er her.

Først publisert på bloggen til Bjørn Nistad.