oss 100 kroner!
Det greske venstrepartiet Syriza skapte store forhåpninger hos mange da det overraskende vant parlamentsvalget i 2015. De helt urealistiske forventningene ble vel antakelig skrudd en del hakk ned da Syriza først gikk med på de nedskjæringskravene fra EU-troikaen som det greske folket hadde stemt nei til i folkeavstemning, for deretter å undertegna avtaler som reduserer Hellas til en tysk kronkoloni.
Men fortsatt er det vel noen forhåpninger igjen her og der på den norske venstresida. Men til dem som måtte nære dem, kan det jo nevnes at Alexis Tsipras og Syriza nå har omfavnet Israel.
Den israelske forsvarsministeren Moshe Ya’alon var i Aten 27.1.2016 og hadde møter med sin kollega Panos Kammenos. Dagen etter dro Tsipras til Israel med ni av sine ministre for å møte den utvilsomme krigsforbryteren Benjamin Netanyahu.
Tsipras og Netanyahu diskuterte sikkerhet i det indre Middelhavet, og er det noe Israel er kjent for så er det jo «sikkerhet i det indre middelhavet». De diskuterte også felles løsninger for leveranse av naturgass til Europa.
I sin tale i Jerusalem snakket Tsipras varmt om at «våre to folk er meget gamle. Gjennom tusener av år har vi levd sammen…» Det kan vel kalles et håndslag til den sentrale sionistiske myten om at dagens Israel har legitime røtter tilbake i oldtida. En sak er jødisk kultur og religion, en annen sak den sionistiske statsdannelsen, som ikke minst opptrer som en apartheidstatt overfor det palestinske folket. Slike distiksjoner finnes ikke lenger i vokabularet til Alexis Tsipras.
I gjesteboka for besøket gikk Tsipras så langt at han kalte Jerusalem for «Israels historiske hovedstad».
Kommentarer er vel egentlig overflødige.
