Stikkordarkiv for Tyskland

Lenke

Østerrike er imot nye sanksjoner mot Russland

Angela Merkel har truet Russland med nye sanksjoner etter valget i Donetsk og Luhansk. Men hun får motstand fra uventet hold. 4. november 2014 sa Østerrikes forbundskansler Werner Faymann at han ikke ønsker nye sanksjoner. “Vi er bestemt av den oppfatning at samtaler for å inkludere Russland er den rette veien å gå,” sa Faymann.

Deutsche Wirtschafts Nachrichten skriver at det er flere grunner til at Østerrike skiller lag med Tyskland i spørsmålet om sanksjoner. For det første er mange av bedriftene i landet sterkt knyttet til handel med og virksomhet i Russland. For eksempel får Raiffeisen Bank International mesteparten av sin profitt fra Russland. Dessuten har sanksjonene allerede skadet østerriksk økonomi så mye at økonomer har slått alarm. Østerrike er også interessert å være med på den planlagte South Stream-gassledningen som skal føres under Svartehavet og inn gjennom Bulgaria og Balkan fram til Italia og Østerrike.

Østerrike har også notert seg for en markant vekst i arbeidsløsheten, både generelt og for ungdom spesielt. Langtidsledigheten har også økt. Alt dette gjør at østerrikske politikere er svært lite lystne på flere sanksjoner mot Russland.

Østerrike er ikke alene om å være negative til sanksjoner mot Russland. Tsjekkia, Hellas, Bulgaria, Kypros og Italia står omtrent på samme linje. Og entusiasmen er ikke stor i Tsjekkia og Finland heller. Som nevnt tidligere øker også motstanden internt i Tyskland. USAs visepresident Joe Biden har jo dessuten røpet at USA måtte mobbe EU til å gå med på sanksjoner.

Lenke

Tysk eksport til Russland: Minus 26,3%

Tysk industri har dramatiske tap på sanksjonspolitikken mot Russland. Deutsche Wirtschafts Nachrichten melder at særlig den viktige maskinindustrien er i hardt vær. Eksportnedgangen kan bli på 35%. Tall fra Statistische Bundesamt viser at samlet tysk eksport i årets første åtte måneder har falt med 16,6%.

For tyske maskinprodusenter er Russland det fjerde viktigste markedet. Så for dem er tapet av markedsandeler i Russland spesielt dramatisk. Lederen for deres industriforening Reinhold Festge, som lenge har kritisert sanksjonspolitikken, sier i en kommentar:

Dette er bittert for oss. Tilbydere fra Asia, og spesielt fra Kina, går straks inn og fyller den nisjen som vi taper. Og tyske produsenter taper den tilliten de har bygd opp gjennom mange år for å være pålitelige leverandører.

Eckhard Cordes, som er en av Tysklands ledende industrifolk og nestleder i CDUs økonomiske råd, sier:

I Tyskland truer dette mellom 50.000 og 60.000 jobber dersom produsentene ikke klarer å kompensere for tapet på andre markeder.

Vel så viktig er det at tapet av markedsandeler i Russland ikke blir så lett å vinne tilbake igjen for tysk industri, siden Russland allerede har funnet alternative leverandører.

Spørsmålet er hvor lenge det tyske borgerskapet vil finne seg i slike tap som er tvunget på dem fra USA. Visepresident Joe Biden sa jo rett ut at sanksjonene ikke var noe Europa ønsket, og at USA “noen ganger nærmest måtte gjøre dem forlegne” for å få dem til å ta slike tap. Det tyske sosialdemokratiske partiet har gått aktivt inn for sanksjoner, men når oppsigelsene i industrien kommer, er det ikke så sikkert at fagbevegelsen vil fortsette å følge partiet.

 

Lenke

Tyske soldater tilbake til Ukraina

Tyske Bundeswehr skal sende 200 soldater til Øst-Ukraina, blant dem fallskjermjegere. Dessuten forbereder Bundeswehr å bruke droner til å overvåke våpenhvilen. Det er den tyske forsvarsministeren Ursula von der Leyen som opplyste partilederne i Forbundsdagen om dette 3. september 2014.

I følge Bild-Zeitung er denne planen utviklet i samarbeid med Frankrike.

På tross av våpenhvilen pågår det fortsatt spredte kamper mellom opprørerne og Kiev-regimets styrker i Øst-Ukraina. von der Leiden har ikke klargjort hva den tyske styrken vil foreta seg dersom våpenhvilen bryter sammen. Skal Bundeswehr i så fall delta militært sammen med nazistene i Azov-brigaden med deres “wolfsangel”-faner?

Og vil da Tyskland igjen delta i krig på ukrainsk territorium. Under 50. Münchner Sicherheitskonferenz 1. februar 2014 ble det ikke lagt skjul på at Tyskland vil spille en langt mer offensiv militær rolle i framtida enn landet har gjort etter annen verdenskrig. Verken forbundspresident Joachim Gauck, forsvarsminister Ursula von der Leyen (CDU) og ikke minst sosialdemokratenes utenriksminister Frank-Walter Steinmeier lot det være noen tvil om at Bundeswehr skal ut og slåss.

Er det begynnelsen på denne nye politikken vi nå ser? Har ikke Tyskland fått nok negative erfaringer fra Ukraina?

 

 

Hvorfor EU sprekker

EU knaker i sammenføyningene. Italia, EUs fjerde største økonomi og Frankrike, EUs nest største økonomi er i alvorlig krise – som bare blir verre. EUs største økonomi og tradisjonelle økonomiske lokomotiv, Tyskland, ligger på kanten av resesjon og Merkels kritikere på høyre fløy ønsker euro-samarbeidet dit peppern gror. Euroen var elitens kunstgrep ovenfra Euroen ble…

Lenke

Tysk høyreparti truer eurosamarbeidet – og Russland-sanksjonene

Det bare måtte skje. Det er rein matematikk at det måtte komme en reaksjon mot Merkels politikk fra den tyske kapitalistklassen. Etter å ha vært til stor glede for tysk eksportindustri fra 2000 er euroen blitt en møllestein rundt halsen for tysk økonomi.

Partiet Alternative für Deutschland (AfD) er et utbrudd til høyre fra Angela Merkels CDU. Partiet mener at Merkel er for svak overfor EU-partnere som Frankrike og Italia, som gjerne vil at Tyskland skal tillate større underskudd og mer gjeld. Til nå har partiet ligget rundt sperregrensa på 5%, men i de siste landdagsvalgene i Thüringen (10,6%) og Brandenburg (12,6%) har AfD sendt skremmeskudd inn i regjeringa og langt inn i EU-kommisjonen. Partiet har langt på vei utryddet fridemokratene (FDP) og konkurrerer med die Grüne og die Linke om å være tredje største parti.

Alternative für Deutschland har vært svært kritisk også til Angela Merkels sanksjonspolitikk overfor Russland. Tysk kapital lider enorme tap på grunn av sanksjonene, og det har lenge vært murring innenfor borgerskapet mot at Tyskland følger USA i tykt og tynt. AfDs kandidater fra Sachsen, Thüringen og Brandenburg (gamle DDR, der også Merkel kommer fra) erklærer at de ønsker samarbeid med Russland og ikke konfrontasjon.

AfD ønsker en organisert avvikling av euro-samarbeidet og stiller seg imot enhver videre overnasjonal myndighet til EU-kommisjonen.

Tysklands støtte til USAs aggressive politikk overfor Russland begynner å koste store penger. I første halvår 2014 falt tysk eksport til Russland med 15,5% eller ca. 15,3 milliarder euro. Med slike tall var det bare et tidsspørmål før deler av kapitalistklassen ville kreve en annen politikk fra Berlin. Og nå skjer det.

 

Lenke

USAs spion i Tyskland
USA har en egen måte å behandle sine venner på. I oktober 2013 viste Der Spiegel at det britiske etterretningstjenesten GCHQ og den amerikanske etterretningstjenesten NSA hadde infiltrert tyske internettselskaper og lagd et spesielt opplegg for å spionere på den tyske forbundskansleren Angela Merkel. Det vakte spesiell oppsikt at anglo-amerikanerne i lang tid har avlyttet Merkels mobiltelefon og at den amerikanske ambassaden i Berlin er brukt som overvåkingssentral. Dette førte til et anstrengt forhold mellom USA og Tyskland.

Det ble ikke særlig mye bedre da det ble kjent i juli 2014 at en ansatt i den tyske etterretningstjenesten BND har vært agent for USA og levert kritisk hemmelig informasjon til Tysklands “allierte”. Den tyske forbundspresidenten Joackim Gauck betegner spionskandalen som en risiko for det tysk-amerikanske forholdet.

Spionskandalene kunne knapt ha kommet på et verre tidspunkt for USA og Tyskland. De kommer rett etter at USA fullstendig overkjørte Tyskland i Ukraina og har drevet gjennom en sanksjonspolitikk mot Russland som er en direkte trussel mot store deler av tysk næringsliv.

Under sitt besøk i Beijing sa Merkel til den kinesiske statsministeren Li Keqiang at “dersom dette er riktig, så er det det motsatte av hva jeg vil kalle et tillitsfullt forhold mellom partnere”. Kineserne på sin side rullet ut de største røde løperne for den tyske kansleren og åpnet for tyske investeringer i Kina på 80 milliarder yuan. I følge Financial Times vil Volkswagen  investere 2 milliarder € i Kina og Lufthansa vil inngå et samarbeid med Air China. Merkel på sin side sa at Tyskland er klar for å ta imot kinesiske investeringer.

 

 

Lenke

Juncker: – Når det blir vanskelig må vi juge!

EU-eliten var den store taperen i valget til EU-parlamentet 22.–25. mai 2014, og man skulle kanskje tro at en slik massiv mistillit fra hele kontinentet ville gjøre litt inntrykk på dem. Men alt tyder på at de fortsetter akkurat som før.

Det nye EU-parlamentet skal velge ny president i EU-kommisjonen, og i følge Der Spiegel satser Angela Merkel på å få Luxembourgs Jean-Claude Juncker inn i den jobben. Er det en person som mer enn de fleste er en personifisering av alt det EU-skeptikere over hele Europa hater, så er det Jean-Claude Juncker.

Under den greske økonomiske krisa i 2011 skrev Der Spiegel at det hadde vært et hemmelig møte mellom finansministrene i EU om den alvorlige situasjonen. Da sa Jean-Claude Juncker:

Jeg benekter kategorisk at det har vært et slikt møte. Rapportene om dette er falske.

Så viste det seg naturligvis at møtet hadde vært holdt og at Juncker var til stede. Det kommenterte han med de historiske ordene:

Når det blir vanskelig er du nødt til å juge.

Så noen tror altså at rett mann til å løse tillitskrisa mellom EU-eliten og folket er en mann som ser det som sin oppgave å juge for de samme velgerne. David Cameron led et knusende nederlag i EU-valget slått av den konservative EU-kritikeren Nigel Farage, og ser at at slikt valg vil rydde veien for en UKIP-seier i 2015:

Blir Juncker valgt, kan det føre til at Storbritannia forlater EU.

PS: Nå skriver Der Spiegel at det var polske Donald Tusk som ville ha Juncker til president, mens Merkel er i mot. EU-skeptikere over hele Europa krysser nå fingrene for Juncker.

 

 

Det er ennå mulig å hindre krigen

Situasjonen i Øst-Ukraina er eksplosiv, og det er et definisjonsspørsmål om landet er på randen av borgerkrig eller om borgerkrigen alt er i gang (15.04.2014). Kuppregimet i Kiev har sagt at det vil slå ned opprøret i øst og Russland har store styrker oppstilt på sin side av grensa. Vesten varsler opptrapping av sanksjonene. Russland…

Lenke

Tyskland: Nesten sju millioner husstander energifattige

Stadig flere tyskere har problemer med å betale energiregningene sine i følge SPIEGEL ONLINE. 6,9 millioner husstander bruker mer enn ti prosent av inntekten sin på energi. I 2008 var tallet 5,5 millioner.

Bare fra 2008 til 2011 er antallet såkalt energifattige husholdninger i forbundsrepublikken økt fra 13,8 til 17 prosent.

Prisen for strøm, gass og olje øker mye raskere enn lønningene. I 2013 betalte tyskerne 43% mer for oppvarming og varmtvann enn i 2002. I samme periode har lønningene bare økt med 17%.

Angela Merkels store stolthet Die Energiewende, energiovergangen, som skulle få Tyskland over til fornybar energi og minske avhengigheten av fossilenergi, er i full krise. I følge tidsskriftet Nature betaler tyske forbrukere 20 milliarder € for strøm som har en verdi på 3 millarder €.

Er det rart at Tyskland er lite stemt for å boikotte russisk gass med det første?