Fra Volkswagen til Thyssenkrupp – gigantene i tysk industri vakler

0
Duisburg, Germany: September 2020: Factories of ThyssenKrupp, one of the world's largest steel producers

Tusenvis av arbeidsplasser står på spill i tysk stålindustri. Thyssenkrupp, som en gang var symbolet på den tyske industriens styrke og kraft, står i fare for å gå over ende. Presidenten i Forbundsdagen advarer om at det går mot slutten for tysk stålindustri. Industrien klarer ikke å produsere «grønt stål», slik regjeringa krever at den skal gjøre.

ThyssenKrupp AG er et tradisjonsrikt tysk industrikonsern med sete i Duisburg og Essen. Hovedkontoret ligger i Essen. Dette skriver Wikipedia. Selskapet omsetter for 40 milliarder euro og har 168.000 ansatte globalt.

Selskapets historiske røtter omfatter omtrent hele den rhinsk-westfalske tungindustriens historie, og det har vært engasjert i kull-, jern- og stålindustri. Bl.a. har det produsert våpen, skip og biler. Selskapets ledere hadde stor betydning for tysk industri, innen- og utenrikspolitikk på 1800-tallet og det tidligere 1900-tallet.

Før den første verdenskrig var Krupp ledende innen europeisk rustningsindustri og bygde bl.a. opp den tyske ubåtflåten, men leverte også våpen til Tysklands motstandere. Etter krigen ble tysk produksjon av militært materiell forbudt, men Krupp fortsatte sin militære produktutvikling i utlandet, særlig i Sverige og Nederland.

Thyssen-konsernet ble grunnlagt i Duisburg i 1867 av August Thyssen.

Neue Kostenprobleme – Transformation der Stahlsparte wird teurer.

Bare i Duisburg er 27.000 mennesker sysselsatt av stålindustrien. På det som kalles det nasjonale Stahlgipfel, altså ståltoppmøte, i byen er det ingen som regner med klare svar på hva som kan gjøres for å unngå sammenbrudd.

Industriforbundet Bundesverbands der Deutschen Industrie (BDI) varsler om den tyske industriens mulige undergang.

I Wolfsburg, der Volkswagen har sitt hovedkvarter, er ikke stemningen lystigere. Europas største bilprodusent står i alvorlig fare.

«Den tyske økonomien har ikke vært i stand til å bevege seg på en stund», sier direktøren for det tyske økonomiske instituttet, Michael Hüther. Og utsiktene er heller ikke gode. Antall bedriftskonkurser øker og det er flere arbeidsledige. Investeringene faller imidlertid. Dette er ifølge Hüther spesielt problematisk fordi det dreier seg om beslutninger som forbinder bedrifter med fremtiden. «Vi ser ekstremt dårlig ut», advarer økonomen.

Tysk industri er pålagt å bli «klimanøytral», og det klarer den ikke.

Mangel på investeringer i infrastruktur

Det er et massivt investeringsetterslep i infrastruktur i Tyskland. Av totalt rundt 130 000 broer er titusener som trenger renovering under ansvar av den føderale regjeringen, delstater, kommuner og Deutsche Bahn. Hundrevis av kilometer med skinner må skiftes ut.

Utbygginga av strømnettet går også sakte frem. Og selv når det gjelder Internett, henger Tyskland etter i internasjonal sammenligning. Mens i gjennomsnitt i OECD 40 prosent av alle bredbåndsforbindelser er fiberoptiske, er det i Tyskland bare elleve prosent.

Ukrainakrigen får Tyskland til å knele

USA klarte med Norges hjelp å ødelegge Nord Stream, som skulle ha sørget for billig russisk gass til tysk industri. Sanksjonene mot Russland har ødelagt et av de største markedene for tysk eksportindustri. Og det «grønne skiftet» jar sørget for nedleggelse av kullkraftverk og atomkraftverk og innført energikilder som er dyrere og vesentlig mindre stabile.

Europas største økonomi fikk i august dystre nøkkeltall fra forskningsinstituttet for europeisk økonomi.

Dette skrev Finansavisen.

ZEW-indikatoren prøver å måle sentimentet i den tyske økonomien ved å intervjue 300 eksperter fra banker, forsikringsselskaper og finansavdelinger hver måned. Deltakerne blir spurt om sine forventninger for de neste seks månedene knyttet til inflasjon, renter, aksjer og valuta.

Tirsdag kom august-målingen inn på 19,2 poeng, som er et stort fall fra juli-målingen på 41,8 poeng. Fallet er tre ganger større enn ventet, ifølge Bloomberg, og det største fallet siden april 2020.

– Økonomien bryter sammen

«De økonomiske utsiktene for Tyskland bryter sammen. I den nåværende undersøkelsen observerer vi det kraftigste fallet i økonomiske forventninger de siste to årene», skrev ZEW-president professor Achim Wambach.

(«Sentimentet» betyr stemninga, holdninga. Red.)

Dette går fram av pressemeldinga fra ZEW 13. august 2024.

Wall Street Journal: German Economic Expectations Nosedive

Den økonomiske stemninga i Tyskland falt denne måneden etter at synet på helsen til den globale økonomien forverret det som allerede er dystre utsikter.

Som man roper i skogen får man svar.

Sjølsagt går det elendig med tysk økonomi. Landet har skutt seg sjøl i foten så mange ganger at det må gå dårlig. Det «grønne skiftet» har ødelagt energiforsyninga til det som var Europas sterkeste industri. Lockdownpolitikken kostet Tyskland tusenvis av milliarder euro og sanksjoner mot Tysklands største energileverandør og store eksportmarked Russland har gjort det enda verre og sjølskading av forholdet til Kina amputerer et bein tysk industri kunne ha stått på.

Hva ellers kan gå galt?

Forrige artikkelVi bør betrakte verdens land som «samfunnsøkologiske» systemer
Neste artikkelRødt tror fortsatt at vi kan ha et «nasjonalt forsvar» med 12 USA-baser på norsk jord
Pål Steigan
Pål Steigan. f. 1949 har jobbet med journalistikk og medier det meste av sitt liv. I 1967 var han redaktør av Ungsosialisten. I 1968 var han med på å grunnlegge avisa Klassekampen. I 1970 var han med på å grunnlegge forlaget Oktober, der han også en periode var styreleder. Steigan var initiativtaker til og første redaktør av tidsskriftet Røde Fane (nå Gnist). Fra 1985 til 1999 var han leksikonredaktør i Cappelens forlag og utga blant annet Europas første leksikon på CD-rom og internettutgaven av CAPLEX i 1997. Han opprettet bloggen steigan.no og ga den seinere til selskapet Mot Dag AS som gjorde den til nettavis. Steigan var formann i AKP(m-l) 1975–84. Steigan har skrevet flere bøker, blant annet sjølbiografien En folkefiende (2013).