Hvor langt ned lar Tyskland seg presse av USA?
Tyskland, Europas motor, vakler igjen. Tyskland som tidligere har initiert to verdenskriger; de tapte begge.
Tyskland står for 29 prosent av all industriproduksjon i EU. Nå er den tyske produksjonen i sterkt forfall, redusert med en fjerdedel etter invasjonen i Ukraina. Tross lave og synkende lønninger. Hver fjerde tyske arbeider jobber i eksportindustrien.
13. september 2024.
Det blir mindre energitilgang, og energiprisen øker. Tysk industriproduksjon flytter utenlands, og USA krever at Tysklands handel med Kina, både eksport og import, stanser. Tyskland var før Ukraina-krigen et lydrike under USA, men USA vil ha enda mer kontroll. Foruten å svekke Russland som støttespiller for Kina, mener Wolfgang Streeck at USAs viktigste mål med krigen i Ukraina er å svekke Tyskland for å svekke EU; les Kongens tilbakekomst.
USAs allierte i Tyskland i samarbeid med noen helt livsfjerne drømmere styrer nå landet i retning av langvarig stagnasjon. Tyskland er utsatt for en knipetangsmanøver fra interne energidrømmere og USA som har krevd forbud mot handel både med Russland og Kina.
Hva betyr dette for Tyskland og Europa?
Det er i en kronikk i Klassekampen 11.09.2024 at Rune Skarstein, i redaksjonen for Vardøger og tidligere førsteamanuensis ved NTNU, skriver om den tyske økonomien i Tyskland. Overskriften er Tyske forviklingar og i ingressen står det at den tyske økonomien «vandrar» i retning av langvarig stagnasjon.
Tysk økonomi
Tyskland står for nesten en tredel av EUs industriproduksjon (29 prosent), og nær halvparten av Tysklands samla eksportverdi er industrivarer. 7,5 millioner tyskere er sysselsatt i industrien, og av alle sysselsatte i 2021 var hver fjerde (25 prosent) sysselsatt i eksportnæringer.
Videre opplyser Skarstein at lønnspolitikken med lave lønninger i industrien har vært grunnlaget for eksportsuksessen. Og lønningene i Tyskland synker. Lønnsdelen av BNP var vel seks prosent lavere i 2014 enn i 1970!
Bare i perioden 2019-2023
«gjekk gjennomsnittleg reallønn ned med meir enn tre prosent. Samtidig auka inntektene og formuane til eigarane. I 2023 sat dei ti prosent rikaste på ein formue svarande til 61 prosent av samla formue i Tyskland».
Denne politikken er det de tyske sjølerklærte venstreorienterte og «klimaaktivistene» går på gatene i hundretusentall for å forsvare mot dem som rammes og som er uenige med de styrende.
Ukraina-krigen rammer Tyskland hardt
Skarstein skriver at Russlands invasjon i Ukraina «førte til eit brått fall i Tysklands import av russisk gass. Dette var eit kvelertak særleg på den kjemiske industrien og metallindustrien, i tillegg til hushalda. Produksjonen i den energiintensive industrien fall med 23 prosent frå 2022 til medio 2024», skriver Skarstein. Og Tysklands BNP sank i 2023 med 0,3 prosent. « …industriproduksjonen fall med sju prosent fra 2019 til 2023».
Skarstein skriver:
Kinas etterspørsel utgjer nær ti prosent av Tysklands samla produksjon av industrivarer. Men importen frå Kina er enda viktigare. Tysk industri er avhengig av import frå Kina av sjeldne jordartar og ei rekkje andre essensielle råvarer, blant anna magnesium, litium, scandium, vanadium, germanium og naturleg grafitt. Derfor har Tyskland stadig eit underskot med Kina, omtrent like stort som overskotet overfor USA.
Industrilederne bryr seg ikke om industrien
Det er i grunnen ganske utrolig at lederne for den tyske industrien har godtatt den galskapen som den tyske energipolitikken under De grønne er. Sannsynligvis er galskapen et resultat av at industrilederne er dynka i politisk korrekte meninger gjennom bedriftstraktater om «våre verdier». Men de økonomiske årsresultatene «er sjef», så nå må sjefene konsentrere seg om det de er satt til å gjøre. Og det er ikke lenger å være politisk korrekt; «woke». Nå må de i stedet våkne. Når drømmerne bak den nye energipolitikken ikke bare gjennom utenriksministeren antyder et angrep på Moskva, men også vil ha en avvisende politikk overfor Kina, reagerer etterhvert de store selskapene. I følge Skarstein. I følge Skarstein truer de store industriselskapene med titalls milliarder euro i erstatning fra den tyske staten om De grønnes politikk blir satt ut i livet.
Tysk infrastruktur i forfall
I tillegg forfaller infrastrukturen i Tyskland. Som forklaring på motstanden til den nåværende sentrumshøyre politikken i Tyskland, det som reelt er en ytre høyrepolitikk, skriver W. Streeck:
… forfallet i infrastrukturen, elendigheten i utdanningssystemet, skolene, mangelen på barnehager, jernbanen, forfallet i den fysiske og institusjonelle infrastrukturen fra seksti- og syttitallet, og i tillegg kommer innvandringspolitikken. Folk i sentrum står overfor disse problemene og forstår ikke at ikke noe kan gjøres med disse problemene.
Natt til onsdag brakk og falt ei viktig bru i Dresden ned i elva Elben. Ei egen bru for trikken, fotgjengere og syklister inntil ei bru for biler. Det skjedde midt på natta, og heldigvis omkom ingen (etter det en veit). Dette er bare ett eksempel, men et representativt eksempel for hva som preger infrastrukturen i Tyskland i dag.
Det finnes ikke offentlige penger
til å ordne opp i alt dette. Politikken er jo å redusere produksjonen og importen. Politisk mobiliserer de som kaller seg venstreorienterte på gatene for denne mislykka forfallspolitikken, i hundretusener, mot dem som er uenig i denne politikken. De som erklærer seg som venstreorienterte vil løse problemene ved å forby dem som er uenig med dem om denne mislykka politikken.
USA: Først knuse EU og Tyskland, så Russland før målet: Kina
Ut over USAs mål med Ukraina-krigen å stramme grepet over Europa gjennom Tyskland, er strategien utvikla av Trumps nå fullstendig akseptert som målet både i USA og Europa: Å knuse Kina. Derfor først svekke Tyskland, så Russland før Kina. USAs krav til Tyskland overfor Kina svir.
Tapte to verdenskriger, …
Det ser ikke bedre ut for Tyskland i dag enn rundt 1930. Lykkes USA med å kneble Tyskland vil det vel ikke være mulig for Tyskland å lage helvete for andre enn tyskerne sjøl?
Denne artikkelen ble publisert av Politikus.