Av Steppeulven Den svære tolleren skjøv brillene opp i pannen, satte seg litt tilbake i stolen mens han så meg inn i øynene og tappet langfingeren på et av dokumentene mine: Her mangler et stempel. Det blir en million amerikanske dollar i bot! Det er kanskje unødvendig å si at denne bota...

Kampkraft

Steppeulven Sola skinner, Autobahn 30 fra Holland er nesten fri for trafikk. Jeg har et stramt, men lovlig opplegg til ferga i Hirtshals. Svinger inn på Autobahn 1 ved Osnabruck og fortsetter mot Bremen. Trafikken er liten også her, klokka er ni på morgenen. Det er lørdag 10. september 2016. 29,8...
Steppeulven De første utenlandsturene mine gikk til Portugal. De fungerte som kunnskapsoppdatering av Vygotsky-typen, eller bedre kjent i vesten, av John Dewey-typen - learning by doing - i emne globalisering i kapitalismens tidsalder. Mange av disse lærdommene som internasjonale sjåfører fikk drilla inn under huden, var og er lite kjent...

Storskog grense

Steppeulven En eneste gang i mitt liv har jeg passert Storskog grense, fra Russland inn i Norge. Der opplevde jeg noe jeg ikke har opplevd på de rundt 100 grensene jeg har passert som langtransportsjåfør i øst og vest Europa, før og etter murens fall; en toller som spurte om...
Steppeulven I rekkehusstrøket vårt bodde en sliter i et av husene i første rad. I mitt favorittbilde av ham – et sort hvitt foto av fotballaget fra en tankbåt i en havn et eller annet sted i verden - så jeg Nils i hvit t-skjorte som en blanding av James...

Moskva 1994

Steppeulven Hvor mange folk har du drikke kaffi med opp igjennom tida? Og hvem husker du best? For min del er svaret enkelt. Mange, svært mange, og den jeg umiddelbart husker best er Arne Treholt. Selve datoen er lett å grave fram; tirsdag 29. november 1994. Historia starta ti dager i forkant,...

Juni 2013

Steppeulven 26. juni 2013. En by i Østfold. Norge. Semitraileren er rygga til rampa og klar for lasting. Terminalbygningen er ny og moderne. Den har elementvegger med en vakker utvendig struktur som fremhever fargespillet i den frilagte betongen. Jeg tipper det er brukt 8-16 mm rød kalkstein. (Ja, jeg jobba på...

Holmmoor

Steppeulven To norske langtransportsjåfører i hengiven samtale på en tysk Autohof, august 2015, litt etter midnatt. Hvor går grensen mellom det privat, det personlige og det samfunnsmessige, politiske? Jeg slår på blinklyset og lar semitraileren trille inn på Holmmoor raststätte, den første parkeringsmuligheten nord for Hamburg på Autobahn sju. Femti meter foran dieselpumpa bremser jeg...

Suomi

Steppeulven I Finlandsavdelinga i mitt hode er det mye rart. Lengst framme er reinsdyr & trær, snø, is, kulde og manglende mobildekning, så hetebølge & mygg, folk som løper maraton klokka tre om natta i midnattssol – og deretter et par billiardbord & noen ølglass. Etter hvert dukker Arto Paasilinna,...

Hilsen fra Steppeulven

Hei igjen kamerater, hei igjen venner og hei igjen fiender og politiske motstandere. Jeg er en norsk langtransportsjåfør, som under navnet Steppeulven skreiv mellom femti og hundre historier i avisa Klassekampen. Fra første halvdel av åttitallet til siste halvdel av nittitallet, med et lite comeback på totusentallet, da Jon M...