BlackRock vil finansialisere alt, ikke minst naturen.

I artikkelen Tokenized, Inc: BlackRocks plan for å eie den fraksjonaliserte verden skriver Mark Goodwin og Whitney Webb om hvordan verdens største investeringsfond, BlackRock, vil bruke miljøargumenter til å omdanne alt levende til finansprodukter som de kan profitere på. Det er en lang artikkel som fortjener å bli studert i sin helhet. Vi har tatt ut ett avsnitt:

Naturen – det nye gullet

BlackRocks manipulerende taktikk gjelder også for deres tilnærminger i ESG-investeringer og karbonmarkeder, som begge lenge har vært kampsaker for Fink inntil anti-ESG-stemninga presset ham til å myke opp sin offentlige holdning. Til tross for Finks beslutning om å unngå å bruke begrepet ESG, forblir han og BlackRock forpliktet til «klimafinansiering» og «grønn finans», ikke på grunn av miljøfordeler det kan gi, men på grunn av de nye markedene og aktivaklassene de søker å skape.

(ESG: Environmental, social governance, eller «miljømessig, sosial og styring»)

Hvem er Larry Fink og hva er BlackRock?

Les: BlackRocks tyranniske ESG agenda

I 2020 ble BlackRock, J.P. Morgan og Disney kritisert i en granskningsrapport fra Bloomberg for sitt betydelige engasjement i karbonkompensasjonsprosjekter drevet av Nature Conservancy. Mer spesifikt hadde BlackRock, J.P. Morgan og Disney kjøpt en betydelig mengde kreditter fra Nature Conservancy for å kompensere for CO2-utslippene sine. Imidlertid ble disse kredittene til slutt avslørt for å være meningsløse, ettersom mange av kredittene var knyttet til skoger som aldri var i fare for å bli hugget ned, men som ble offentlig framstilt som truet og dermed «bevart» av karbonkompensasjonskredittordningen. Med andre ord kjøpte BlackRock og andre «tomme» karbonkompensasjonskreditter slik at de kunne framstå som «grønne» og plassere seg selv i en svært fordelaktig posisjon for enhver fremtidig implementering av et globalt karbonmarked (noe som Fink ofte har fremmet).

Mens Nature Conservancy teknisk sett er en miljøvennlig non-profit organisasjon, har den fungert som en front for Wall Street-banker for å teste ut en rekke «grønne» finans- og klimafinansieringsinitiativer, inkludert men også langt utover karbonmarkeder. For eksempel, i mange år var styreleder for Nature Conservancy Henry «Hank» Paulson, den mangeårige Goldman Sachs-sjefen som fungerte som finansminister under George W. Bush og under finanskrisa i 2008. En av firmaets nylige presidenter, Mark Tercek, kom også fra Goldman Sachs. Dets nåværende styre inkluderer toppledere fra J.P. Morgan, Santander, Carlyle Group og Goldman Sachs. Inntil for noen år siden satt Larry Fink selv også i Nature Conservancys styre.

I 2014 lanserte det bankdominerte Nature Conservancy NatureVest, gruppas effektinvesteringsarm som «tar sikte på å hjelpe institusjonelle investorer og velstående individer med å forstå og utnytte markedsmuligheter for å investere i naturen.» Grunnleggeren av NatureVest var J.P. Morgan, som fortsatt er svært involvert i aktivitetene, og den nåværende sjefen for NatureVest, Matthew Arnold, var tidligere sjef for Impact and Sustainable Finance hos J.P. Morgan. NatureVest er en av hovedgruppene som utvikler gjeld-for-natur og gjeld-for-bevaring-bytteavtaler. Disse bytteavtalene, som den som ble overvåket av Nature Conservancy i Belize i 2021, restrukturerer deler av et lands gjeld gjennom «blå» eller «grønne» lån knyttet til mektige banker som Credit Suisse som deretter brukes, ikke til å finansiere noen reell bevaring, men å tvinge et land til å tegne private forsikringer for å «dempe den økonomiske konsekvensen av naturkatastrofer» så vel som «politisk risiko». Land som har engasjert seg i disse Nature Conservancy-meglede bytteavtalene har også blitt tvunget til å vedta Marine Spatial-planer designet av Nature Conservancy, hvorav noen hindrer lokalbefolkningen i å bruke kystøkosystemer til viktig økonomisk aktivitet og næring, som småskalafiske.

I 2021, samme år som Nature Conservancys gjeld-for-vern-bytte i Belize, snakket Larry Fink offentlig om behovet for å «gjenskape imaget» til Verdensbanken og IMF. Finks kommentarer, som ble levert under COP26, var direkte relatert til innsatsen til Global Financial Alliance for Net Zero (GFANZ) der Fink er en framstående leder, for å gjenskape det «globale finansielle styringssystemet». Denne «reimagining» innebærer til sjuende og sist å utvide «gjeldsslaveri»-modellen som Verdensbanken og IMF har blitt sterkt (og rettmessig) kritisert for for å stimulere til «bærekraftig utvikling». Spesielt har Verdensbanken kalt gjeld «en kritisk form for finansiering for [FNs] bærekraftige utviklingsmål», spesielt i fremvoksende økonomier. Mer nylig, i november i fjor, utviklet en enhet i BlackRock en plan for å reformere multilaterale utviklingsbanker, inkludert Verdensbanken, reformer de hevder vil «frigjøre opptil 4 billioner dollar i finansiering av klimaendringer».

Medformann for GFANZ, nåværende FN-utsending for klimahandling og sentralbankmann Mark Carney, hadde snakket om behovet for å gjenskape det globale finansielle systemet noen år før han overvåket GFANZs opprettelse i regi av FN. Da han snakket på Jackson Hole i 2019, ba Carney – daværende sjef for Bank of England – om et helt nytt finanssystem bygget rundt «multipolaritet» og «inkludering». Han avsluttet talen med å si: «La oss få slutt på den ondsinnede forsømmelsen av IMFS [internasjonalt monetært finanssystem] og bygge et system som er verdig den mangfoldige, multipolare globale økonomien som vokser fram». Carney har siden gjort det klart at denne nye IMFS bør involvere nye «multipolare» valutaer, inkludert CBDCs, og globale karbonmarkeder.

GFANZ, som består av noen av de mektigste private bankene og finansinstitusjonene i verden, har vært veldig åpne om sine ambisjoner. Målene deres inkluderer å slå sammen de mektige private bankene og institusjonene som utgjør GFANZ med multilaterale utviklingsbanker (MDB) for å utnytte «en enorm kommersiell mulighet» – dvs. bruke den eksisterende modellen av MDB-er for å utløse markedsderegulering gjennom gjeldsslaveri for å lette de «grønne» investeringene til GFANZ-medlemmer, alt under dekke av å fremme «bærekraftig utvikling», «multipolaritet» og «inkludering». GFANZs ambisjoner inkluderer også etableringen av globale karbonmarkeder som en del av dens bredere innsats for å gjenskape «global finansiell styring» ved å «gripe New Bretton Woods-øyeblikket».

Les resten av artikkelen her.

Kommentar: Spillet begynner å bli tydelig

Vi har i mange år fulgt finanskapitalens og ikke minst BlackRocks kamp for å sikre seg verdensherredømme. Og det er klart at investeringsfondet BlackRock, som direkte og indirekte kontrollerer en investeringskapital på mellom 20 og 30 billioner dollar, eller omtrent som USAs BNP, har en uhyre sterk posisjon for å gjøre akkurat det.

Vi har også lenge gjort kritiske analyser av hele det falske systemet med «karbonkreditter» og vi har påvist hvordan nettopp finanskapitalen er driveren bak krigen mot landbruket og bøndene. Men først i det siste har vi begynt å få oversikt over hvordan dette henger sammen, slik vi har vist i artikkelen Finanskapitalen er den egentlige drivkrafta bak «det grønne skiftet» og Net Zero.

Les også:

Den lille gangetabellen og det umulige Net Zero

Eksperter: WEFs mål om Net Zero vil drepe milliarder

Med rapporten til Thomas Fazi, som vi publiserer i dag, En vanhellig allianse mellom finanskapital og miljøvernere og denne artikkelen til Mark Goodwin og Whitney Webb begynner puslespillbitene å falle på plass, alt det «grønne» sløret faller til side og fram trer de hensynsløse trekkene til den globale finanskapitalen, de finansoligarkene som eier omtrent det meste fra banker og merkevarer til våpen, medier og BigPharma. De bruker sine tamme politikere og byråkrater til å grønnvaske dette globale kuppforsøket mot menneskeheten og naturen. Men de er avslørt. Bondeopprøret, kampen mot vindindustrien og kraftmafiaen og de opprørene som med nødvendighet vil følge etter dem er i virkeligheten starten på en global klassekamp mot nettopp disse kapitalkreftene.