oss 100 kroner!
Denne uka, når europeisk landbruk har vært i medias overskrifter og i trådkorset til miljøvernere, kaster en ny rapport lys over en lite kjent trussel mot europeisk landbruk. Det kalles Carbon Farming, karbondyrking.
Under dekke av miljøvern skjer det en merkelig transformasjon. Bønder oppfordres ikke lenger til å dyrke avlinger, ale opp dyr eller produsere animalske produkter. I stedet har de et nytt produkt å dyrke: karbonkreditter.
Rapporten «The Dangers of Carbon Farming – An Unholy Alliance between Finance and Environmentalism», som ble lansert i dag 7. februar 2024, ble skrevet for tenketanken MCC Brussels av journalisten Thomas Fazi og utfordrer «en vanhellig allianse av store finansinstitusjoner og miljøvennlige frivillige organisasjoner og byråkrater som har identifisert bondegårder som en kilde til en ny, dyrebar vare: en lisens til å slippe ut karbon».
Du kan lese hele rapporten her.
Rapporten sier at problemet med «karbondyrking» er at produksjon av karbonkreditter krever at bøndene reduserer eller stanser landbruksproduksjonen. Logikken i denne prosessen er brutalt enkel, men potensielt ødeleggende for landbruket. Ved å la land ligge brakk, reduserer bøndene klimagassutslippene. For å stimulere til denne atferden kan bøndene kreve kreditt for landet de lar være uproduktivt. Industribedrifter kan kjøpe kredittene for å «kompensere» disse mot sine utslipp. Denne rapporten illustrerer hvordan storfinans og miljøvern har kapret EUs politikkutforming på jordbruk.
Småbruk er de største ofrene:
Ifølge rapporten er de minste gårdene – ironisk nok de som har mest å rose seg for i miljøvernmessige termer – de viktigste ofrene i denne prosessen.
Rapporten sier:
«Når alle disse aspektene vurderes, virker det uunngåelig å konkludere med at karbondyrking vil skade småbønder uforholdsmessig i forhold til store, og føre til ytterligere konsentrasjon og konsolidering av jordbruksland til ulempe for små og mellomstore bønder. Ved innføring av et karbonmarked, eller cap-and-trade-system, for landbruket, vil disse effektene bli enda mer markerte, selvfølgelig, ettersom små gårder som ikke kan implementere utslippsreduksjonsteknikker, vil bli presset ut av markedet”.
Som en studie sa det: «På mindre gårder er bruken av [utslipps] reduksjonsteknikker rett og slett ulønnsomt økonomisk».
Thomas Fazi, rapportforfatteren, som oppsummerer den virkelige effekten av karbondyrking sier:
«Karbondyrking er et perfekt eksempel på hvordan EUs teknokratiske og bedriftsdrevne klimaagenda ikke bare er skadelig for de små og mellomstore bedriftene som er ryggraden i EUs økonomi – men sannsynligvis også vil være fullstendig selvødeleggende på miljøområdet. Småbønder spiller en avgjørende rolle i Europas matsikkerhet, og de fortjener vår støtte».
Fazi, kommenterte ranet av jordbruksland som går hånd i hånd med karbondyrking, og konkluderte:
«De siste årene har EUs politikk allerede resultert i betydelige prosesser i retning av konsentrasjon av eiendom og ran av jordbruksland. Tre prosent av gårdene i EU kontrollerer allerede rundt 50 prosent av jorden. Karbondyrking, ved å legge uutholdelige økonomiske og administrative byrder på små bønder og økonomisk belønning til store grunneiere for å eie land, vil dramatisk akselerere denne økende konsentrasjonen av jordbruksland og av eiendom, og representerer en alvorlig trussel mot europeisk matsikkerhet».
