Finanskapitalen er den egentlige drivkrafta bak «det grønne skiftet» og Net Zero

0
Djupest sett er det internasjonale bondeopprøret en eksistensiell klassekamp mot finanskapitalistklassen.

Vi har gjennom mange artikler påvist at «det grønne skiftet» ikke kan lykkes og at Net Zero, altså nullutslipp innen 2050 enten er umulig eller vil føre til at flertallet av menneskeheten sulter i hjel. Vi har også vist at de som tjener på dette er finanskapitalen. Men til nå har vi ikke kommet helt til bunns i hvordan dette henger sammen.

Den lille gangetabellen og det umulige Net Zero

Eksperter: WEFs mål om Net Zero vil drepe milliarder

Når vi graver i dokumentene som ligger bak denne politikken mener vi å ha kommet fram til de mekanismene som driver dette vanviddet, og ikke helt overraskende handler det om å sikre finanskapitalens interesser.

Den internasjonale konsulentbyrået McKinsey skriver i en rapport etter klimakonferansen COP28:

Klimateknologi får et ytterligere løft fra enestående regjeringsprogrammer i USA og Europa som vil slippe løs en flom av kapital for å møte utfordringen med å oppnå netto-nullutslippsforpliktelser innen 2050. Den amerikanske Inflation Reduction Act (IRA) vedtok i fjor, som vil allokere mer enn 370 milliarder dollar i midler for å dempe klimaendringene, mens EUs Green Deal potensielt kan dedikere mer enn 1 billion euro i offentlige og private midler til kampen. Sammen kan disse tiltakene åpne opp for flere muligheter for investorer i et marked som McKinsey anslår kan nå $9 billioner til $12 billioner i årlig investering innen 2030.

12 billioner dollar i årlig investering, det er rundt halvparten av USAs BNP. En norsk billion er det samme som en amerikansk trillion og betyr 1000 milliarder: 1.000.000.000.000 dollar.

Store norske leksikon: Allokere betyr å fordele eller tildele en viss mengde av noe. Man allokerer ofte ressurser, varer eller midler det er mangel på.

«Net zero» som gjeldseksplosjon uten sidestykke

«Das also war des Pudels Kern», som Faust utbryter i Johann Wolfgang von Goethes stykke ved samme navn idet han innser at hunden egentlig var Mefistofeles, djevelen, i forkledning.

Det er altså den finanskapitalistiske djevelen som har iført seg grønne klær for å kamuflere sine egentlige hensikter.

Og som McKinsey også skriver:

Momentumet mot netto null er ubestridelig: nesten 90 prosent av utslippene er nå mål for reduksjon under Net Zero-forpliktelser, og finansinstitusjoner som er ansvarlige for mer enn 130 billioner dollar av kapital har erklært at de vil forvalte denne kapitalen på måter som er ment å holde oppvarmingen under 1,5°C.

For å følge disse finansbevegelsene er det opprettet forskjellige nettbaserte tjenester, slik som Net Zero Finance Tracker.

Og alt dette er bundet opp i «klimaavtaler», FNs «bærekraftmål» og dommedagsvisjonene til World Economic Forum. Politikerne bare utfører de ordrene som utstedes på vegne av finanskapitalen. Og dette vil vokse eksponentielt fram mot 2050 hvis ingen stopper dem.

Forsøk på å løse kapitalismens krise gjennom finansialisering av alt

Kapitalismen har vært i ei permanent krise i hele dette århundret, fra dotcom-krisa i 2001 via finanskrisa i 2008 til den nye finanskrisa som startet i 2019 og som ble håndtert gjennom koronalockdown og gjeldsøkninger i mange billionersklassen i 2020. Deretter har «det grønne skiftet» og opprustningspolitikken tatt over.

Og fordi det er lagt krav om prosentvis vekst av de «grønne» investeringene blir dette en enorm og ødeleggende kraft. Dette er klassekamp fra den bittelille finanskapitalistklassen på anabole steroider, og derfor er kampen mot vindkraftødeleggelsene, mot batterifabrikkene, mot ødeleggelsen av landbruket, mot plyndringa av havbunnen og mot krigspolitikken i sin ytterste forstand også klassekamp. Det er underklassenes kamp mot finanskapitalens forsøk på å ta total kontroll over jordas ressurser og skape et finanspolitisk tyranni.

Denne klassekampen kommer bare til å øke i takt med at konsekvensene av denne vanvittige politikken blir verre og verre. For begge sider er dette en skjebnesvanger og eksistensiell kamp.

Forrige artikkelPolitikerkasten – Kvinner og menn uten egenskaper
Neste artikkelKrigsdagbok del 95 – 26. til 30. november 2023
Pål Steigan. f. 1949 har jobbet med journalistikk og medier det meste av sitt liv. I 1967 var han redaktør av Ungsosialisten. I 1968 var han med på å grunnlegge avisa Klassekampen. I 1970 var han med på å grunnlegge forlaget Oktober, der han også en periode var styreleder. Steigan var initiativtaker til og første redaktør av tidsskriftet Røde Fane (nå Gnist). Fra 1985 til 1999 var han leksikonredaktør i Cappelens forlag og utga blant annet Europas første leksikon på CD-rom og internettutgaven av CAPLEX i 1997. Han opprettet bloggen steigan.no og ga den seinere til selskapet Mot Dag AS som gjorde den til nettavis. Steigan var formann i AKP(m-l) 1975–84. Steigan har skrevet flere bøker, blant annet sjølbiografien En folkefiende (2013).