oss 100 kroner!
Det høres så fint og radikalt ut, økonomien skal bli «grønn», «bærekraftig» og «klimavennlig». Det kalles «net zero» og det hevdes at innen 2050 skal verdensøkonomien bli «utslippsfri». I Europa betyr det i praksis innføring av høyst lite bærekraftige og svært lite miljøvennlige energisystemer, som for eksempel vindmølleskogene som nå reises i nær sagt uberørt natur. Så langt har store deler av miljøbevegelsen og venstresida kjøpt disse parolene – uten å se hva slags krefter som driver dem og hva deres agenda virkelig er.
Men som vi har påvist tidligere har den globale finanskapitalen for lengst tatt over disse parolen og lagt sitt eget innhold i dem. Dette er blitt et viktig ledd i finanskapitalens strategi for å omstrukturere verdensøkonomien etter sine behov.
Werner Hoyer, som er president for European Investment Bank, forklarer denne strategien på Project Syndicate. (Project Syndicate er sponset av blant annet George Soros og Bill og Melinda Gates.) I artikkelen How to Finance the Green Transition skriver han:
«Gitt omfanget av klimakrisen, beveger vi oss ikke så raskt som vi burde være. Vi har sittet fast i andre gir for lenge. Å få fart på endringstakten vil kreve en kombinasjon av innsats fra alle aktører, offentlige og private.
Heldigvis er det allerede en voksende privat sektor koalisjon dedikert til å bekjempe klimaendringer, gjennom arbeidet med Climate Finance Leadership Initiative (CFLI). Ledet av Michael Bloomberg, FNs spesialutsending for klimahandling, ble CFLI opprettet for å mobilisere privat kapital på globalt nivå som svar på denne kritiske saken. Denne måneden ga CFLI ut en ny rapport, Financing the Low Carbon Future, som skisserer måter grønn finans kan skaleres opp for å støtte en ordnet overgang til en lavkarbonøkonomi, og identifiserer muligheter for offentlig-private partnerskap for å oppfylle målene for klimaavtalen i Paris i 2015.»
Prislappen på «net zero»
Bloomberg har gjort en beregning av hva de mener dette «net zero» vil kreve i investeringer:
Vi anslår investeringer i energiforsyning og infrastruktur til mellom $ 92 og 173 billioner i løpet av de neste tretti årene. Årlige investeringer må mer enn doble for å oppnå dette, og stiger fra rundt $ 1,7 billioner per år i dag, til et sted mellom $ 3,1 billioner og $ 5,8 billioner per år i gjennomsnitt de neste tre tiårene.
(En billion er 1000 milliarder.)
173 billioner dollar er nesten to og en halv gang verdens totale BNP i dag. Dette vil i så fall være den største finansoperasjonen noensinne, og den vil kreve at store deler av den «privat-offentlige» økonomien sluses gjennom dette systemet. Siden disse pengene ikke finnes, vil de måtte «skapes» gjennom å blåse opp en finans- og gjeldsboble uten sidestykke.
Bank of America har beregnet at inflasjonseffekten av dette opplegget vil være fra 1–3% årlig. I virkeligheten er dette den største pengetrykkingsoperasjonen i historien, og den vil blåse opp det globale gjeldsberget som aldri før. De eneste som virkelig vil tjene på dette er igjen den samme finanskapitalen som har gjort «Green New Deal» til sin fanesak.
Vil det redde klimaet for kommende generasjoner? Man skal være ganske naiv dersom man tror at de samme kapitalkreftene som har skapt verdens miljøproblemer skal være de hvite ridderne som vil redde oss. Det finnes ikke noe som heter grønn kapitalisme. Når man går dette «grønne skiftet» etter i sømmene, ser man at det betyr mer gruvedrift etter kopper, lithium og kobolt, mer bruk av glassfiber og betong i vindmøller og så videre i det uendelige.
Og det vil ikke løse energikrisa heller.
Men finanskapitalen vil bli mektigere enn noen gang, og det er da også hensikten.
I dag handler det ikke om klima – det handler om en brutal klassekamp
Nå sier de rikeste milliardærene i verden med Michael Bloomberg og BlackRocks Larry Fink i spissen, EU-kommisjonen og World Economic Forum at de skal «redde klimaet». Men når man ser på hva de faktisk går inn for har det ingen slik effekt. Det de derimot gjør er å bruke det vi må kunne kalle klimapanikk til å trumfe igjennom en massiv overføring av makt, økonomiske og materielle ressurser og kontroll til organer som er kontrollert av milliardærene.
