oss 150 kroner!
Regjeringa og Jonas Gahr Støre personlig har vært store pådrivere for batterifabrikken Morrow i Arendal. Statsministeren åpnet fabrikken med brask og bram i august 2024. Staten har gitt lån, garantier, tilskudd og investeringer via Innovasjon Norge, Siva, Forskningsrådet og andre virkemidler.
6. mai meldte fabrikken oppbud, det vil si den gikk konkurs. Selskapet hadde ambisjoner om å bli en stor aktør i europeisk batteriproduksjon med fornybar energi, men klarte ikke å holde seg flytende i møte med hard internasjonal konkurranse (spesielt fra Kina), høye kostnader og utfordringer med skalering.
Det viste seg, slik vi sa ved grunnleggelsen, at disse ambisjonene var totalt urealistiske.
Giganttap for skattebetalerne
Dagen etter konkursen anslo Finansavisen at minst 2,6 milliarder kroner av fellesskapets penger var gått inn i prosjektet. Nye tall fra regjeringa/virkemiddelapparatet viser at beløpet er høyere – mellom 3,4 og over 4 milliarder kroner i offentlig eksponering.
Totalt har private investorer (som Å Energi, Siemens, ABB, Nysnø m.fl.) satt inn rundt 3,3 milliarder + garantier, men det offentlige har stått for en svært stor andel av risikoen og finansieringen. Mange av disse pengene regnes nå som tapt eller kraftig nedskrevet.
Norge har satset tungt på batteriindustri som del av grønn omstilling for å skape arbeidsplasser og redusere avhengighet av olje/gass. Morrow fikk blant annet et stort lån i desember 2024 nettopp for å skalere opp. Men bransjen er brutal – Northvolt i Sverige er et lignende eksempel på kollaps til tross for enorme subsidier.
Som vi slo fast: Prosjektet var dømt til å krasje
Vi traff spikeren på hodet. Artikkelen peker på at Morrow-prosjektet (og lignende batterisatsinger som Freyr) hadde klare varselsignaler fra starten, drevet av en kombinasjon av grønn ideologi, politisk hybris og en vilje til å sosialisere risikoen mens potensiell oppside ble privatisert.
Artikkelen trekker linjer tilbake til tidligere fiaskoer som Stoltenbergs «månelanding» på Mongstad med CO₂-rensing.
Politikerne (både under Solberg og Støre) lanserte nasjonal batteristrategi i 2022 med løfter om gigafabrikker, tusenvis av jobber og strategisk uavhengighet fra Kina. Morrow i Arendal og Freyr i Mo i Rana ble symboler. Statsminister Støre åpnet fabrikken i august 2024 med stor fanfare.
Staten og offentlige aktører (Innovasjon Norge, Siva, Nysnø, Å Energi, Enova osv.) tok stor del av risikoen gjennom lån, garantier, tilskudd og egenkapital. Nyere tall viser at offentlig eksponering ligger på 3,4–4+ milliarder kroner – betydelig mer enn selskapet selv oppga rett etter konkursen.
Politikerkastens grønne ideologi får dem til å ignorere markedsrealiteter. Europeiske batteriprosjekter sliter med høye kostnader (energi, arbeidskraft, regulering), mens Kina har enorm overkapasitet, subsidier og skala som presser prisene dramatisk ned på LFP-batterier (som Morrow fokuserte på).
Tilsvarende flopp i hydrogensatsinga
Regjeringa Solberg, ja de var like «grønne» utopister de, lanserte Norges første offisielle hydrogenstrategi 3. juni 2020. Den het «Regjeringens hydrogenstrategi – på vei mot lavutslippssamfunnet».
Strategien ble presentert som et viktig bidrag til å utvikle ny lavutslippsteknologi og løsninger. Målet var å redusere utslipp både lokalt, nasjonalt og globalt, samtidig som det skulle skape økonomisk verdiskaping for norske bedrifter.
Regjeringa pekte på at Norge er en energinasjon og teknologinasjon med lang erfaring fra petroleumssektoren, gassreserver, fornybar kraft og kompetanse i maritim industri. Hydrogen (både blått fra gass + CCS og grønt fra elektrolyse) ble sett som en mulighet for å utnytte disse ressursene i den grønne omstillingen.
Kansellerte prosjekter
Iverson eFuels (Sauda): Et stort grønt hydrogen- og ammoniakkprosjekt (240 MW elektrolyse) fra Copenhagen Infrastructure Partners (CIP) og Hy2Gen ble kansellert i mars 2026. Grunnen: Statnett trakk tilbake tildelt nettkapasitet (270 MW) på grunn av forsinkelser over to år. Prosjektet skulle produsere 200 000 tonn grønn ammoniakk årlig, men utviklingen gikk for sakte. Utviklerne vurderer nå datasentre på tomta i stedet.
Shells Aukra blue hydrogen-prosjekt ble kansellert i 2024 på grunn av manglende etterspørsel.
Equinor: Flere blå hydrogen-prosjekter og eksport til Tyskland (pipeline) skrinlagt av samme grunn – for høy kostnad og for lav markedsetterspørsel.
Statkraft stopper nye prosjekter. Den statseide kraftselskapet har satt bremsen for nye grønne hydrogenprosjekter i Europa (inkludert Norge) på grunn av markedusikkerhet og svak lønnsomhet på kort sikt. De skalerer ned ambisjonene og prioriterer andre områder.
Ingen konsekvenser for udugelige politikere
Til tross for at disse vidløftige og meningsløse planene har tappet samfunnet, les: skattebetalerne, for gigantsummer, får det ingen konsekvenser for politikerkasten. De fortsetter som før med enda mer «grønn» utopi, og siden de og de styrte redaktørene er med på det alle sammen, får det ingen konsekvenser.
