oss 100 kroner!
Dette er 95. del av min ‘krigsdagbok’, som er basert på daglige notater om utviklingen av krigen i Ukraina etter Russlands invasjon 24. februar 2022, samt kommentarer om mediedekningen, tilbakeblikk og lignende.
26. november
Folk ser nå at Israels krigføring er langt mer brutal enn Russlands. Dessuten prioriterer USA, hovedleverandør av våpen til USA/NATOs marionetter i Kiev, nå å levere våpen til Israel. Derfor har det oppstått panikk i og rundt Den norske Helsingforskomiteen, der Aage Borchgrevink, Bjørn Johan Berger og andre plutselig påstår at Russland har drept langt flere sivile enn de tallene FN opererer med. «Så mange som 100.000 sivile», har blant annet Jan Ottesen sagt, og det kun knyttet til kampene om Mariupol.
Jeg sier ikke dette fordi jeg støtter Russlands krigføring. Jeg sier det fordi Kiev-regimet IKKE fortjener støtte, da regimet sjøl, med NATO, framprovoserte Russlands invasjon.
Utvilsomt ble det drept mange under kampene om Mariupol i fjor. Men det var jo krigshandlinger mellom to relativt jevnbyrdige parter, ikke den ‘slakten’ av sivile vi har sett i Gaza siden 7. oktober. Altså bør vi gå ut i fra at det ble drept flest soldater eller stridende.
Det betyr dessuten at både Russland og Ukraina har ansvar for sivile som ble drept under kampene om Mariuopol, ikke bare Russland, som russofobene vil at vi skal tro.
Nyhetsdesken TV 2 avslørte, tilsynelatende uten at de skjønte det, at de ukrainske fascistene i Azov Battalion hindret sivile i å evakuere fra Mariupol med begrunnelsen: «vi må jo ha noen å forsvare». Dette er naturligvis brudd på krigens folkerett, noe en våken Jan-Erik Gaup påpekte da.
Her en video med vitneutsagn fra beboere av Mariupol: https://www.facebook.com/lars.birkelund.7/videos/316381201238990
Flere finnes i denne linken:
Seinere samme dag:
Syriske soldater som deserterte fra den syriske hæren og syrere som flyktet for å slippe å forsvare landet sitt ble hyllet som helter i norske medier. Det samme med russere som flykter ut. Men ukrainske menn som flykter fordi de ikke vil forsvare regimet der, bør returneres, mener Robert Mood, iflg Nettavisen og Thomas Paust i går.
Jeg syns Mood har hatt mange gode kommenterer både når det gjelder Syria, Russland og Ukraina. Men hans «soldatmentalitet», hans pliktfølelse etter flere tiår som yrkesmilitær, synes å ha en tendens til å vinne over den «sivile» delen av ham. Ved en annen anledning sa han at han ville ha vervet seg som soldat for Ukraina hvis han i dag hadde vært en ung mann. Det forundret meg etter å ha lest hvor kraftig han har kritisert Ukrainas myndigheter og USA/NATO/Norges politikk overfor Russland og Ukraina.
«Robert Mood (født 1958) er norsk offiser, generalløytnant. Han har vært generalinspektør for Hæren og var i 2012 sjef for FNs observatørstyrke i Syria (UNSMIS) etter tidligere å ha vært sjef for FNs observatørkorps i Midtøsten (UNTSO). Høsten 2017 ble han valgt til president i Norges Røde kors» – Wikipedia.
Seinere samme dag:
«Russerne rekker akkurat å feire før de må trekke seg ut av Bakhmut» (20. mai).
«Putin fremstår som svært svak nå. Russland er på randen av borgerkrig» (24. juni).
«Putin er svekket og det er bra for Ukraina» (25. juni).
«Den ukrainske strategien virker» (7. september).
«Ukraina vinner slaget om Svartehavet» (14. september).
«Kritisk for russerne ved flere frontavsnitt» (20. september).
Hvordan vil disse håpefulle overskriftene fra Nettavisen og Jørn A. Sund-Henriksen stå seg om et år eller ti? Eller nå? Var de uttrykk for annet enn ønsketenkning med sikte på å holde den norske kampmoralen oppe? Eller trodde Nettavisen og Sund-Henriksen virkelig at Ukraina var i ferd med å vinne krigen?
Det siste er i så fall typisk for hvordan vestlige medier og ledere lar seg lure av egen propaganda om at Russland er svakt og nærmest konstant på randen av sammenbrudd. Hvis de ikke hadde undervurdert Russland hadde de neppe turt å yppe til krig mot Russland, som de gjorde i åtte år fram til Russlands invasjon 24. februar i fjor.
Seinere samme dag:
Norske politikere sier at de ikke kan gå inn for sanksjoner mot Israel fordi de ikke vil klare å få andre land med seg. Men det var ikke sånn de tenkte da de gikk inn for et internasjonalt forbud mot klasevåpen og etterpå var stolte da de fikk med seg de fleste landene i verden.
27. november
Dette bildet fra min Facebook viser en av måtene Jens Stoltenberg provoserte Russland på i månedene før Russlands invasjon i fjor. Han visste det kunne føre til krig, grunnet Russlands og andres advarsler over mange år. Likevel gjorde han det, uten noen gang å være villig til kompromisser. Mette Kongshem, som skrev kommentaren, er en pensjonert norsk ambassadør.
Seinere samme dag:
«Utviklingen av norske missiler er en suksesshistorie. Norsk forsvarsindustri med Kongsberg i spissen har unik kompetanse og produserer missiler i verdenstoppen. Prosjektet vil bidra til å videreutvikle den strategisk viktige teknologikompetansen, slik at vi også i framtiden kan utvikle missiler som er attraktive for andre NATO-land og nære allierte», sier ‘forsvarsminister’ Bjørn Arild Gram.
https://borsen.dagbladet.no/nyheter/vil-lage-dette/80569082
Norge er ikke blant de landene som har militærparader på nasjonaldagen. Det skal vi være glade for. Men ellers er ikke Norge så mye bedre enn «land vi ikke liker å sammenligne oss med».
For Norge er faktisk et svært militarisert samfunn. Et av symptomene på det er at norske medier hyller nyvinninger innen våpen, som Dagbladets hyllest av et nytt «supermissil» her. Når man ser slikt, som også forekommer på NRK og Nyhetsdesken TV 2, får man i blant assosiasjoner til nettopp «land vi ikke liker å sammenligne oss med». Som jubelen i Nord-Korea når den store lederen lanserer et nytt militært våpen der. Under fernissen av barnetog på 17. mai og imaget som «fredsnasjon» er Norge et av verdens mest krigerske land. Ja, faktisk mer enn «land vi ikke liker å sammenligne oss med».
Seinere samme dag:
Zelensky-regimet kan være i ferd med å lide samme skjebne som USA/NATOs marionettregime i Afghanistan. Det klappet sammen to uker etter at USA evakuerte fra landet, dels fordi USA skjønte at de hadde tapt krigen, dels fordi USA da hadde bestemt seg for krig mot Russland. Dette med hjelp av Zelensky-regimet, og andre nyttige idioter, som norske politikere og Jens Stoltenberg. Og norske redaktører og ‘journalister’.
Viktor Orban har skjønt det, sikkert også mange andre vestlige ledere. Men han er en av få som tør å si det, foreløpig. Han har heller ikke akseptert Sverige som NATO-medlem.
Seinere samme dag:
Richard Haas har vært rådgiver for fire USA-presidenter og i 20 år var han president for USAs mektigste tenketank, Council on Foreign Relations. Blant medlemmene i CFR finner vi de fleste av USAs presidenter og visepresidenter fra begge partier, nesten alle utenriksministre, forsvarsministre og finansministre i USA, mange høytstående militære kommandanter i USA og NATO. Osv, osv.
20. november sa Haas til MSNBC at USA/NATOs krig mot Russland ikke bare er tapt, det er også umulig å vinne den, uansett hvor mye våpen som leveres. Hvorfor skulle han av alle si det hvis han ikke oppriktig tror det?
https://www.facebook.com/lars.birkelund.7/videos/879668460091653
28. november
Espen Barth Eide, Norges utenriksminister, innrømmer nå at NATO/EU-lands ‘gode’ rykte blir ødelagt av hykleri, dvs «forskjellsbehandlingen» av Russland og Israel. Ryktet er imidlertid ikke så godt som han tror. Det var tross alt kolonimakter som dannet NATO og EU, noe det er lite oppmerksomhet om i Norge. Men nå blir hykleriet åpenbart for alle.
Seinere samme dag:
Du skylder på USA for alt som er galt, har mange sagt til meg gjennom årene.
De har et poeng. Men jeg har også gode grunner til det. For det finnes ikke frihet uten ansvar. Og USA har insistert på friheten til å lede/styre verden i over 30 år. Da må USA også ta ansvar for at verden har utviklet seg til det verre. Og det fra et godt utgangspunkt. For da den kalde krigen tok slutt rådet et velbegrunnet håp om avspenning, nedrustning og fred i verden. Det som skjedde var at USA utnytta situasjonen til å flerdoble antallet militære intervensjoner/kriger/statskupp, både i Europa, Afrika, Midøsten og Latin-Amerika. Samt å skaffe militærbaser i ca 150 land, gjennom kriger, trusler og bestikkelser.
Men det er ikke bare det USA har gjort, det er også det USA ikke har gjort. For USA er det eneste landet som kunne ha fått Israel til å besinne seg. Men USA har snarere oppmuntret Israel med mange milliarder dollar i støtte i hvert år.
30. november
«Diplomater forteller løgner som blir til sannheter fordi mediene gjengir løgnene uten innvendinger». Jeg tror det var en pensjonert britisk diplomat som sa noe sånt for rundt 100 år siden. Pensjonister kan nemlig fortelle sannheten uten å bli straffet karrieremessig. Det betyr riktignok ikke at alle pensjonister forteller sannheten. Kun de med samvittighet.
Intet har forandret seg i og med at ‘diplomater’ som Jens Stoltenberg fortsatt får lov til å spre sine løgner gjennom mediene uten at de protesterer (i virkeligheten stiller han kun krav til Russland og er ikke villig til å gi noe tilbake, så han er det motsatte av å være diplomatisk, snarere en provokatør). Løgner som at Ukraina aldri «utgjorde noen trussel mot Russland» og at Russlands invasjon dermed var «helt uprovosert». Løgner som at Ukraina har tatt tilbake halvparten av de områdene Russland først tok. Alt dette sier han som USAs tjener og for å få oss til å ønske flere våpen til Ukraina.
Stoltenberg er på langt nær like kritisk til Israel, som oppfører seg minst ti ganger verre enn Russland. «Natos generalsekretær Jens Stoltenberg vil ikke svare direkte på om han mener Israel bryter folkeretten i Gaza eller ei», meldte ABC nyheter i går. Han vil riktignok ha våpenhvile mellom Israel og Palestina, men først da USA gikk inn for det. Da USA til slutt gikk inn for det var det fordi det ble for pinlig å være den eneste stormakten som ikke ville det. USA frykter nok dessuten at krigen går dårlig for Israel. Så da er det opportunt med våpenhvile. Men ikke i Ukraina. Våpenhvile er bra i Gaza, men ikke i Ukraina mener jugeren Jens, inntil USA mener noe annet.
Seinere samme dag:
Da Alexey Arestovich gikk av, eller ble presset til å gå av som rådgiver for Volodomyr Zelensky for ti måneder siden, var jeg spent på hva han ville komme til å si. Og han har ikke skuffet, som jeg har vist noen eksempler på.
Nå har han sagt at det tilbudet Russland kom med til Ukraina i mars/april i fjor (som USA/UK presset Zelensky til ikke å godta) var svært godt, at Ukraina burde ha tatt det i mot og at det hadde spart opptil 300 000 ukrainske liv. Mer og mer av Russlands ‘propaganda’ viser seg altså å være sann. Se video:
Alex Christoforou kommenterer her fra 18 minutter:
