Russia Gate del 7 – Den punkterte ballongen kalt Mueller-høringen

0
Mueller / skjermdump fra video og montasje

Dette er sjuende og siste del i en serie på 7 artikler om Russia Gate. Artiklene er publisert fra 16. november 2023 og er merket med emneknaggen @RussiaGate. – Red.


Mueller-høringen ble en absurd og pinlig affære. For det første stod de igjen med mer eller mindre ingenting, etter at det var brukt enorme pengesummer og ressurser på etterforskningen, hvor de snudde hver stein rundt Trump og hans team. Det andre pinlige sjiktet var at pressen, istedenfor å ta et oppgjør med seg selv, den dag i dag tviholder på at det som var ingenting tross alt var noe eller ganske mye. Løgnen skal bare opprettholdes.

Av Th. Olsen.

Selve gjennomføringen til Robert Mueller i høringen var også i seg selv ekstremt pinlig, ikke bare innholdet (eller mangel på sådan). Det er mange lange og grundige gjennomganger der ute, men jeg vil virkelig anbefale denne fra Jimmy Dore Show, på grunn av kombinasjonen av Jimmy Dore og journalisten Aaron Maté. Selv om Jimmy Dore ikke har de dypeste analyser, og i seg selv ikke må regnes som en tungtveiende kilde, er han ekstremt god på å understreke de viktige poengene, gjerne ispedd berettiget sarkasme fulgt av betimelig og frenetisk harme. Her går han gjennom hele saken sammen med journalisten Aaron Maté, som er en av dem som har etterforsket denne saken grundigst:

Når det gjelder Mueller-høringens pinlighet er følgende eksempel illustrerende (fra ca 22:30 minutter ut i klippet). Mueller-rapporten klarer altså å stadfeste at “Kremlin” etter valget ønsket å nå Trump og Trump-teamet, men at de manglet kontaktinfo. Ja du leste riktig, dette stod altså i Mueller-rapporten. Så mens man latet som om man hadde en ekte etterforskning angående reell mulighet for samarbeid (collusion) mellom Trump og Putin/Russland, stadfestet man samtidig at Putin/Russland manglet kontaktinfo til Trump-kretsen!

Videre var Mueller-høringen pinlig i den forstand at siden Mueller jo ikke hadde noe å komme med, ble en av hans viktigste taktikker (i tillegg til å være vag) å nekte å svare på spørsmål. Han avstod fra å svare 198 ganger under høringen, noen ganger med begrunnelse i at spørsmålet var utenfor hans mandat, også de gangene det faktisk var innenfor hans mandat (se for eks. 02.40 ut i klippet).

Og for å gjøre det hele mer pinlig, Mueller viste også at han ikke var kjent med sin egen rapport. Se fra 04:40 i klippet, hvor det også kommer en god oppsummering av Steele-mappen og dens omstendigheter.

For å ta det opp enda et nivå i pinlighet, så fremstod plutselig Mueller som han ikke kjente til det fullstendig sentrale firmaet Fusion GPS(!), se fra 08:16 ut i klippet. Dette er sensasjonelt, og man kan bare spekulere i om han faktisk ikke visste om dem, eller løy (som Jimmy Dore påstår i videoen). Pinlig er det uansett.

Fusion GPS is a commercial research and strategic intelligence firm based in Washington, D.C. The company conducts open-source investigations and provides research and strategic advice for businesses, law firms and investors, as well as for political inquiries, such as opposition research. The «GPS» initialism is derived from «Global research, Political analysis, Strategic insight». (Wikipedia)

Mueller måtte i høringen innrømme at han ikke hadde funnet bevis for samarbeid mellom Russland og Trump-teamet (se fra 19:35 ut i klippet). Likevel, i stedet for å si rett ut at de ikke fant bevis, ble formuleringen at selv om de ikke fant bevis så fantes det altså noe «utilstrekkelige bevis». Dette er fantastisk språkbruk, men motivasjonen er jo klar – det skal skapes en ullen tåkesky som pressen skal smi på for å fortsette med illusjonen at selv om det egentlig ikke var noe funn, så var det likevel noe funn.

Til slutt kan jeg trekke frem et tilfelle hvor Mueller er helt ute på glattisen (se fra 27:52 ut i klippet) og virker mer forvirret og senil enn president Joe Biden har vært de siste 3-4 årene. Denne tweeten kom mens høringen pågikk, og handlet om den, og var trolig relatert til akkurat denne seansen:

(Faksimile fra X-profilien (tidligere Twitter) til David Axelrod)

Man lette og lette, men fant ikke

I tillegg til det pinlige i selve seansen ble dermed sluttresultatet av Mueller-høringen faktisk dette:

Mueller måtte avvise Trump-russisk samarbeid (19:35 i klippet),

Mueller måtte avvise den oppdiktede historien om Alfa Bank (23:39 i klippet),

Mueller måtte erkjenne at det ikke var lagt press på etterforskningen av noen i Trump-teamet ifm. etterforskning av finans og skatt (24:40 i klippet),

Det samme gjaldt hindring av etterforskningen (27:20),

Mueller måtte erkjenner at de ikke hadde funnet noe selv når alle Trumps finanser eller skattesedler ble snudd opp ned i letingen. Mueller nektet riktignok å svare på dette i høringen, men da vet du jo svaret. Det var ingen funn der (24:40 i klippet).

Mueller måtte innrømme at «trollhistorien» om Internet Research Agency, den såkalte «trollfabrikken fra St. Petersburg» var tøv (17:27 i klippet), nærmere bestemt at IRA “trollfabrikken” bare var «click bates» for ungdommer, og ikke hadde noen med russiske myndigheter å gjøre, og i tillegg var av et svært begrensent omfang.

Når det gjelder de 12 GRU-agentene og tiltalen om den påstått hackingen, som jeg gikk gjennom i forrige del, tyder veldig myepå at også dette var oppspinn. I tillegg til det jeg nevnte i forrige del om påstandene om de 12 agentene har vi dette:

(Faksimile fra X-profilen (tidligere kalt Twitter) til Aaron Maté)

Og:

(Faksimile fra X-profilen (tidligere kalt Twitter) til Aaron Maté)

CrowdStrikes Shawn Henry må altså plutselig innrømme at de ikke hadde bevis for at informasjonen på DNC-serverne ble hentet ut. Dette var jo narrativet hele veien frem til da. Men nå måtte dette endres til at de angivelig skulle ha bevis for at informasjonen ble forberedt til hentes ut, men ikke de facto hentet ut. Men Mueller skriver likevel lekende lett i sin rapport:

(Faksimile fra X-profilen (tidligere kalt Twitter) til Aaron Maté)

Sluttkonklusjonen, etter den massive etterforskningen, og alle ressursene og pengene forbrukt, var slik fra Robert Mueller:

«Etterforskningen fant ikke ut at medlemmer av Trump-kampanjen koordinerte eller konspirerte med russiske myndigheter i dets valginnblandingsaktiviteter».

Altså ingen funn. Aaron Maté har også en god gjennomgang i Le Monde, hvor han beskriver Mueller-rapporten slik:

Kort fortalt, Muellers etterforskning viste at Trump-Russland-narrativet var en fiksjon. Mueller avsluttet sin etterforskning uten å tiltalte en eneste amerikaner for å konspirer med Russland for å påvirke 2016-valget.

Norsk presses vinkling av Mueller-høringen

NRK hadde en ganske fascinerende artikkel hvor de blant annet skrev:

To dager senere offentliggjorde justisminister William Barr et fire sider langt sammendrag av rapporten der han konkluderte med at Russland forsøkte å påvirke det amerikanske presidentvalget i 2016.

Én av løgnene opprettholdes altså, mens den neste løgnen måtte NRK gi seg på, når de videre skrev at rapporten konkluderte:

…med at det ikke er bevis for et hemmelig samarbeid mellom president Donald Trumps medarbeidere og Russland, ei heller klare bevis for at Trump har hindret etterforskningens gang.

Når det gjelder Aftenposten stoler utrolig nok befolkningen på denne som en solid og sikker kilde, litt allá Norges svar på den i dag temmelig havarerte New York Times. Aftenposten har riktignok lavere antall av helt rabiate løgn-artikler enn for eks. de rene propaganda-blekkene som Dagbladet og VG, men når det gjelder Russia Gate hadde Aftenposten det jeg vil anse som smått utrolige oppslag om hele saken, og ikke minst Mueller-høringen, for eks her:

(Faksimile fra Aftenposten.no)

Eller her:

(Faksimile fra Aftenposten.no)

Ord blir fattige. Husk at eventyret om at Trumps-teamet hadde samarbeid med Russland er fullstendig avslørt og tilbakevist. Eller hva med dette, igjen fra Aftenposten:

(Faksimile fra Aftenposten.no)

Mueller-rapporten og hele prosessen bak den er altså et forbrytersk produkt, og kvalitetsmessig et massivt makkverk. Og de fant ingenting på Trump og Russland og deres påståtte samarbeid, eller sågar kontakt! Men hvorfor ikke likevel kalle Mueller-rapporten for “omfattende, detaljert og skadelig for Trump”?

Til slutt kan det jo være på sin plass å vise kanskje det grelleste eksempelet på å snu verden opp-ned, og igjen fra Aftenposten:

(Faksimile fra Aftenposten.no)

FBIs virksomhet var altså til fordel for Trump ifølge Aftenposten! Ord blir igjen fattige (jeg måtte faktisk dobbeltsjekke om artikkelen var publisert 01. april).

Men hvorfor nøye seg med å late som ingenting egentlig er noe (eller masse), hvorfor ikke gå for riksrett? VG hadde blant annet denne:

(Faksimile fra Vg.no)

Den overnevnte fra VG er en blanding av tragisk og vittig. Overskriften sier altså at en såkalt «ekspert» mener det «virker som det er nok til riksrett», og rett under i ingressen står det at «ekspertene» mener at Mueller-rapporten «ikke vil føre til noen konsekvenser for Trump» (igjen må det sjekkes om artikkelen er fra 01. april, men det ser ut til å være fra litt senere ut i samme måned).

Propaganda-blekken Wikipedia har for øvrig per 19.09.23 følgende opprettholdelse av løgnene, og til alt overmål den mest avslørte av de alle, Spy Gate:

(Faksimile fra Wikipedia.no)

FBIs skandaløse operasjon Crossfire Hurricane og etterforskning er altså totalt avslørt og dokumentert, som jeg har vist i en av de forrige delene. Men neida, så lenge vi i Vesten i dag har det kraftigste, største og mest destruktive propaganda-apparatet rettet mot egen befolkning som historien noen sinne har sett spiller ikke bevis og avsløringen noen rolle.

Saken med Igor Danchenko

Det er noen interessante perspektiver angående Igor Danchenko, som mange ikke er klar over. Han viste seg etter hvert å være den viktigste kilden til informasjon som fylte opp den omtalte “Steele-mappen” med løgn. Igor Danchenko ble også faktisk tiltalt for disse løgnene, her gjennomgås dette i nok en god gjennomgang av Aaron Maté.

Selv om alle påstander i historien som kalles Russia Gate har vist seg å være enten ren løgn, diktning eller i noen få tilfeller “bare” ikke-verifisert informasjon, har vi en interessant mulighet knyttet til Danchenko. Det kan finnes en mulighet for at man her har et snev av faktisk og reell russisk aktivitet, men da på en helt annen måte enn det Russia Gate-historien påstår. Faktisk ble en del i USA klart over dette etter hvert, og det ble advart om det av enkelte tilsynelatende seriøse aktører både i FBI og CIA. Blant annet i denne artikkelen blir dette diskutert grundig, hvor det blant annet heter:

I juli 2016, bare noen få dager før FBI åpnet sin Crossfire Hurricane-etterforskning, orienterte daværende CIA-direktør John Brennan president Barack Obama om at russerne hadde snappet opp en Hillary Clinton-kampanjerådgiver som diskuterte en plan for å lage en fortelling om at Trump hadde et Russland-problem.

Implikasjonene av dette er faktisk enormt. President Obama ble altså advart om to ting – for det første at Clinton-kartellet aktet å sette i gang et brutalt angrep på det amerikanske demokratiet med en operasjon med en (falsk) historie mot Trump, og for det andre at Russland så ut til å vite om det. Videre mer om det samme:

CIA fortalte FBI at russerne hadde avlyttet en samtale som indikerte at Hillary Clinton personlig godkjente et forsøk «for å vekke en skandale mot USAs presidentkandidat Donald Trump ved å binde ham til Putin og russernes hacking av Den demokratiske nasjonale komiteen».

Videre, hvor artikkelen beskriver det slik ved hjelp av vurderingene fra Devon Nunes:

Bilde vi får fra Durham, DOJ IG og de deklassifiserte CIA-bevisene er det at FBI lukker øynene for det faktum at det ikke var noen bevis for samarbeid, bare en desinformasjonsoperasjon, sa tidligere leder av House Intelligence Committee, Devin Nunes. Og fortsettelsen av etterforskningen i nesten tre år antyder at FBI fortsatte basert på kun politikk, ikke bevis, la han til.

Og følgende er jo virkelig til å undre seg over, her igjen med Nunes’ ord:

«Det er bare så forvirrende for meg hvorfor disse FBI- og DOJ-karakterene og noen av Clinton-kabalen ikke har blitt fremstilt for en konspirasjonsanklage, fordi de tydelig konspirerte for å føre USAs regjering bak lyset, og for å lyve og villede for kongressen.«

Og videre siteres tidligere FBI-sjef Kevin Brock:

Dette har alle de klassiske øremerkene til en russisk informasjonsoperasjon som går gjennom Hillary Clinton-kampanjen, sa han.

Mulig det er for spekulativt å konkludere med at desinformasjonen fra Danchenko til Steele var en russisk etterretningsoperasjon, men det finnes en mulighet for det. Hvis det stemmer er det ganske komisk i flere lag, fordi da er det god grunn til å vurdere om omtrent følgende har skjedd:

UK setter i gang sitt angrep på USA (det er det som må være det korrekte ordet). Clinton-kartellet gjør det samme, og UK og Clinton-kartellet fusjonerer i dette angrepet og operasjonen, og da med hver sin interesse, dog overlappende. Russland blir klar over dette total-korrupte opplegget og sår inn i hvert fall noe innflytelse via falsk informasjon via Steeles kilde Danchenko. Målsetningen fra Russlands side kunne for eks. ha vært at ved å bidra med et totalt falsk angrep på Russland (Russland Gate) ville Russland i første omgang oppnå svekkelse og splittelse av USA, UK og Vesten (splittelsen ville i så fall oppstått blant annet ifm. at en slik total falsk anklage mot Russland vil bli avslørt av mange, dermed splittelse). Dernest innbilte kanskje Russland seg naivt nok at hele skandalen og all den falske informasjonen ville bli avslørt, noe som igjen ville forsterke splittelsen og svekkelsen av USA, UK og Vesten samt styrke Russland. Russland hadde altså, hvis dette er en riktig hypotese, ingen operasjon mot USA via samarbeid med Trump-leiren, og heller ingen inngrep i valget på de måtene som Russia Gate har påstått, men derimot en reell (men muligens liten) innflytelse (og mest etter valget). Men da var altså denne lille påvirkningen i så fall via Clinton-leiren, Storbritannia og blant annet norsk presse som nyttige idioter (bokstavelig talt).

Ironien er i så fall urkomisk. Slik går det når løgn og korrupsjon nærmest er blitt DNA-et i USA, Norge og Vesten.

Men som allerede nevnt, det er ikke sikkert at en slik hypotese er korrekt, selv om enkelte analytikere internt i CIA og FBI var redd det var tilfellet.

Man kan også virkelig spørre seg om Russland hadde noe å tjene på noe slikt, til syvende og sist. I så fall kan man tenke seg at de feilberegnet – Russland regnet som nevnt kanskje med at løgnhistorien til pressen og Clinton-kartellet var så åpenbart løgn at den etter hvert ville falle sammen og bli avslørt, men da feilberegnet de kraftig med tanke på hvor evig løgn sitter fast i Vesten i dag! Sånn sett litt komisk andre veien – at Russland var så naive at de trodde at det i Vesten fantes sterke nok og ærlige elementer som ville rydde opp i dette og avsløre dette!

Avslutning

Russia Gate er så vidt meg bekjent en av de groveste inngrepene/angrepene, eller forsøk på sådan, i et valg som et innenlandsk korrupt nettverk (Clinton og amerikansk hovedstrømsmediene med flere i samarbeid) samt utenlandske organisasjoner (britiske nettverk og organisasjoner samt utenlandsk og norsk hovedstrømspresse) har utført mot et amerikansk valg.

Det som er nødvendig og må bli en av de viktigste lærdommene av denne sagaen er, i tillegg til at folk bør ta et oppgjør med seg selv, at det må bli et kraftig oppgjør med pressen og det fullstendig destruktive propaganda-apparatet det i dag dessverre representerer.

Dette temaet blir omtalt i intervjuet og samtalen mellom Chris Hedges og Jeff Gerth. Sistnevnte Gerth har stor kjennskap til hovedstrømsspressen, da han har jobbet der selv, blant annet mange år i New York Times. Det kan for øvrig også være greit å vite at Chris Hedges ikke er noen fan av Donald Trump, for å si det mildt. Her er den gode gjennomgangen:

Jeff Gerth har også her en egen god gjennomgang av tematikken.

Helt avslutningsvis skal jeg trekke ut hva denne vanvittige historien har vist oss:

  1. et tydelig eksempel på både et norsk og et globalt massivt propaganda-nettverk i full sving,
  2. at det amerikanske samfunn, statlige organisasjoner og politikk er gjennområttent og korrupt – USA er en fullstendig bananrepublikk,
  3. at bevis, sannhet og avsløringer nesten ikke spiller noen rolle verken for presse eller befolkning.

Det kan også tillegges at denne sagaen var en stor og viktig byggekloss for oppbyggingen av den storkonflikten mot Russland vi ser i dag. Spesielt USA og UK har i årevis jobbet med å bygge opp en slik konflikt. Selv om hele Russia Gate-sagaen egentlig falt helt i fisk, satt én ikke uviktig del av narrativet igjen i sinnet til folk: nemlig at Russland hadde grepet alvorlig inn i det amerikanske valget og representerte den største trussel mot de vestlige demokratiene! I en slik kontekst kunne styrkeoppbyggingen i og bevæpningen av Ukraina samt manipuleringen av de etniske og samfunnsmessige motsetningene der foregå temmelig uforstyrret frem til i dag.


Russia Gate del 1 – En absurd historie starter

Russia Gate del 2 – historien om hacking slo raskt sprekker

Russia Gate del 3 – hackingen og CrowdStrike

Russia Gate del 4 – “Steele-mappen” og britene

Russia Gate del 5 – skandalen med “Spy Gate”

Russia Gate del 6 – Flere historier faller sammen

Forrige artikkelKrigen i Gaza blir gradvis til en regional krig
Neste artikkelKorrupsjonsskandalen med EU-parlamentets tidligere visepresident Eva Kaili
Skribent er en betegnelse vi bruker i databasen på alle som ikke er registrert der som forfattere. I de aller fleste tilfelle vil du finne forfatterens navn i artikkelen.