Russia Gate del 5 – skandalen med “Spy Gate”

0
Manipulert foto

Dette er femte del i en serie på 7 artikler om Russia Gate. Artiklene vil komme hver uke framover og bli merket med emneknaggen @RussiaGate. – Red.


Av Th. Olsen

Hvis du har en gjenstridig venn, bekjent eller familiemedlem som fortsatt tviholder på at Russia Gate var en ekte historie, og det har du nok dessverre, så er skandalen med FISA og FBIs operasjon «Crossfire Hurrican» også godt egnet som motvekt. Alle har jo en venn, bekjent eller familiemedlem som dessverre leser norske aviser som for eks VG:

(Faksimile fra VG.no)

En slik venn eller familiemedlem kan (kanskje) våkne opp her fordi det skandaløse i historien om Crossfire Hurricane, av mange kalt «Spy Gate» faktisk er veldig godt dokumentert. Crossfire Hurrican var FBIs etterforskning av personer i Trump-kampanjens påståtte samarbeid med Russland, en etterforskning som etter hvert resulterte i avlytting av Carter Page, som var en av medhjelperne i Trumps valgkampanje-team. Foreign Intelligence Surveillance Act (FISA) er en «spionasjelov» som brukes når det er mistanke om utenlands spionasje mot USA, og tiltak etter denne loven vedtas eller avvises av en hemmelig og spesiell rettsinstans, nemlig Foreign Intelligence Surveillance Court (FISC).

Tidslinjen i 2016

Det kan være interessant å gi en liten tidslinje fra 2016 med de viktige hendelser i denne saken. Epoch Times, som jeg ellers til dels er noe kritisk til, har så langt jeg har funnet den grundigste gjennomgangen, her er et utdrag:

31. juli: Operasjon Crossfire Hurrican offisielt åpnet av Peter Strzok, og godkjent av Bill Priestap, leder av FBIs Counterintelligence Division.

01 august: FBI agentene Peter Strzok og Joe Pientka reiste til London for å møte George Papadopoulus. Ifølge senere rapportering ble de kjent med at Papadopolous ikke hadde hatt direkte kontakt med noen «russere» (og det er jo fordi den han faktisk hadde hatt kontakt med var professor Joseph Mifsud, som ikke er russer, men derimot med høy sannsynlighet var knyttet til både Clinton-nettverket og UK).

01 august: The Crossfire Hurricane Staff Operations Specialist (SOS) utferdiget et tilleggsdokument med tittelen «Carter Page-Profile» for FBI-agent Stephen Somma. Her stod det blant annet informasjon om at Carter Page hadde kontakt med et annet «byrå» (høyst sannsynlig CIA). Denne svært viktige informasjonen nådde ikke de rette instansene den burde.

06. august: FBI-advokat Lisa Page som jobbet med etteforskningen i Crossfire Hurricane sendte en tekstmelding til FBI-kollega Peter Strzok hvor det stod «and Trump should go f himself». Det var altså ikke akkurat noen politisk nøytrale etterforskere som jobbet med saken.

08. august: Lisa Page tekstet Peter Strzok hvor hun skrev «Trump not ever going to become president, right, right?». Strzok svarte «No. No he won’t. We’ll stop it».

10. august: FBI åpner en FARA-etteforskning (Foreign Agent Registration Act) på Paul Manafort og George Papadopoulus. Noen dager før hadde de åpnet dette også mot Carter Page.

15. august: FBI-agent Stephen Somma forespør å få lagt Carter Page under FISA-autorisasjon, noe som senere i august blir avvist på grunn av mangel på skjellig grunn til mistanke.

16. august: et nytt forsøk fra FBI til Justisdepartementets Stuart Evans på å få Page underlagt FISA-autoritet mislykkes.

20. august: Carter Page hadde en samtale som ble tatt opp på lyd av den andre part, som var Stephen Halper (som trolig jobbet både for FBI og CIA). Her fremgikk det at Page ikke hadde noen forbindelse med Paul Manafort. Denne informasjonen ble utelatt fra søknaden om å iverksette FISA-tiltak (avlytting) på Page. Dette er av betydning, fordi Paul Manafort, som hadde jobbet i Ukraina, og hatt kontakt med russere (og ukrainere) var involvert i en sak i Ukraina om korrupsjon, hvor en såkalt russisk-oligark var involvert. I den frenetiske streben etter å få koblet Trump-ansatte opp mot nesten hvilken som helst personer med russisk-klingende navn var det derfor av betydning å prøve å få koblet Carter Page med Manafort. Husk også at Stefan Halper som jeg har beskrevet tidligere på en noe merkelig måte kom innpå Carter Page og pleide kontakt med ham i 14 måneder, i noe som med all sannsynlighet var forsøk på «set-up».

22. august: Ifølge FBI-agent Stephen Sommas notater fremgikk det at DOJ (justisdepartementet) informerte FBI om at sistnevnte ikke hadde fremlagt nok informasjon som underbygget en såkalt FISA-anmodning på Carter Page.

15. september: George Papadopoulus møtte Stefan Halper i London (husk Halper som med stor sikkerhet jobbet bevisst med å få både Papadopoulus og Carter Page i en «assosiasjons-felle» mtp. russiske navn m.m). I dette møtet benekter Papadopoulus overfor Halper at Trump-kampanjen hadde noe med Russland eller Wikileaks’ frislipp av eposter å gjøre. Også denne informasjonen ble utelatt fra FBIs anmodning til FISA vedrørende Carter Page.

19. september: Teamet som jobbet med Crossfire Hurricane får 6 av Christopher Steele’s rapporter (nr. 80, 94, 95, 100, 101, 102). Ifølge IG (Inspector General) spilte disse rapportene fra Steele en sentral rolle for beslutningen om å søke FISA-godkjennelse (avlytting).

21. september: Nytt møte i Office of Intelligence i justisdepartementet mellom Sally Moyer angående FISA-anmodning på Carter Page. Det ble senere i ordrett form innrømmet at Steele-rapportene var det som dyttet grunnlaget over «terskelen» for skjellig grunn til mistanke.

22. september: Justidepartementes National Security Division og dets Office of Intelligence mottok en FISA-forespørsel, som hevder at Carter Page var en «agent for fremmede makter». Anmodningen var nærmest totalt basert på rapportene for Steele (som jobbet på oppdrag for DNC og Hillary Clinton og hvis rapporters innhold har vist seg nesten utelukkende å være enten direkte feil eller i beste fall bare løse rykter). 

23. september: Yahoo News publiserer en artikkel av journalisten Michael Isikkoff om Carter Page. Det var Christopher Steele som var kilden til Isikoff, selv om FBI benekter dette i sin FISA-anmodning (her var det viktig for FBI og bruke informasjonen som kom frem i Yahoos artikkel for å underbygge sin egen informasjon i sin FISA-anmodning. Dette ville jo falt sammen hvis det viste seg at Steele var kilden til både FBI og Yahoo News.)

12. oktober: Hos flere personer hadde det begynt å danne seg bekymringer angående Christopher Steele og hans arbeid. FBIs nestsjef Andrew McCabe og øverste sjef James Comey ble informert om slike bekymringer fra Justisdepartementets Stuart Evans. Evans jobbet på den tiden i National Security Devision med å godkjenne søknader som skulle til FISC. De to FBI-sjefene hadde hastverk og ville gå videre til tross for Evans bekymringer vedrørende Steele. Ifølge en IG-rapport (IG: Inspector General Michael E. Horowitz) het det seg at:

«Ønsket om å ha en FISA-beslutning på plass før mandag 17. oktober skyldtes, i det minste delvis, det faktum at Carter Page var forventet å reise til Storbritannia og Sør-Afrika kort tid etterpå.»

14. oktober: Formuleringene i utkastet til FISA-søknaden ble plutselig endret. Teksten i den opprinnelige utgaven viste til at Christopher Steele hadde lekket informasjonen sin til pressen (Yahoo News og journalist Isikoff), mens dette ble endret til at Yahoo News hadde fått informasjonen fra en «velplassert vestlig etterretningskilde». I den senere etterforskningen av FISA-/FBI-skandalen(e) var det ingen som husket omstendigheten rundt hvordan denne endringen i teksten oppstod (denne endringen var av betydning, fordi det som allerede nevnt var viktig for FBI å holde oppe illusjonen om at Yahoo News sin informasjon kom fra annet hold, slik at FBIs egen informasjon skulle bli styrket av en «annen kilde», altså Yahoo News).

17. oktober: det fant sted et møte mellom kilde «FBI Confindential Human Source 2» (som var Stefan Halper) og Carter Page. Også Carter Page forteller til Halper at han aldri har hatt noe med noen sanksjonerte russiske statsansatte å gjøre, ei heller at han aner noe om Wikileaks lekkede DNC-eposter. Også denne informasjonen ble utelatt fra FBIs FISA-anmodning.

17. oktober: Interne meldinger i FBI fra den dagen viste at blant annet FBI-agent Pientka var klar over ovennevnte benektelser fra Carter Page.

20. oktober: Justisdepartementet (National Security Division) sendte inn FBIs FISA-anmodning til FISC. Tilbakemeldingen fra FISC var bare 4 mindre viktige spørsmål.

21. oktober: Justisdepartementet sendte inn den sluttførte FISA-anmodningen, hvor det hevdes at det er skjellig grunn til å mistenke Carter Page for å være en agent for russiske myndigheter. FISC utstedte samme dag en rettsbeslutning om å avlytte Carter Page.

Sensasjoner på rad og rekke

For å trekke ut kjernen i historien satte altså FBI i gang en etterforskning av påståtte forbindelser mellom Trump/hans valgkamp-team og Russland. Denne etterforskningen ble startet 31. juli og het Crossfire Hurricane. Når det gjelder mer detaljer om bakteppet er for øvrig denne en svært bra gjennomgang.

Det er viktig å være klar over at daværende CIA-leder John Brennan faktisk fremstår som den som nærmest personlig fikk hjulene i gang med å spionere inn i Trump-leieren allerede i 2015. Det viste seg etter hvert at han var en av nøkkelpersonene i kulissene med å samle inn informasjonen (Steele-mappen og den oppkonstruerte informasjonen fra A. Downer) og gi dette til FBI.  

Etter hvert ble avlytting av Carter Page (den ovennevnte FISA-FISC-saken) en del av denne etterforskningen. Etterforskning og ikke minst avlytting av en presidentkandidat i USA er generelt sett meget sensasjonelt. Men det er flere lag med sensasjon i denne saken. Det finnes jo ingen tvil om at hvis det finnes reelle mistanker mot en presidentkandidat så må det etterforskes. Det som er det ekstra laget med sensasjon i denne saken er at hele «saken» mot presidentkandidaten var satt i gang av den andre presidentkandidaten (Hillary Clinton) og hennes enormt korrupte nettverk. Selv om ikke alle tjenestepersoner i FBI var klar over disse omstendighetene var den enormt korrupte ledelsen i FBI, med James Comey som en av de verste, klar over dette. Etter hvert ble flere andre i FBI-systemet også klar over dette. Det må tillegges at det er sterke indikasjoner på at FBIs nestsjef Andrew McCabe og Sally Yates hos Justisdepartementet skal personlig ha «tuklet» med søknaden som gikk til FISC, slik at enkelte ansatte i FBI helt genuint har trodd at grunnlaget for å avlytte Carter Page var langt mer solid enn det som var tilfellet. Det har også vist seg i ettertid at ansatte i FBI har blitt helt sjokkert når de fikk vite sannheten, som det fremgår av dette klippet (temaet starter etter 1:18 minutter).

Det tredje laget med sensasjon trer inn ifm. at disse omstendighetene så ble dekket over av FBI, og holdt skjult for FISC. Dette innebærer videre at opplysninger som gjør at FBI aldri hadde fått godkjennelse til å avlytte Carter Page, ble holdt skjult for FISC, slik at en slik avlyttingsgodkjennelse dermed likevel blir gitt.

Avlyttingen av Carter Page ga mulighet for FBI i praksis å avlytte omtrent hele Trumps valgkampanje-team, via en såkalt «tostegs-regel», som innebærer at FBI ikke bare kunne avlytte Carter Page selv, men også alle som Page var i kontakt med (steg 1) samt alle som var kontakt med disse igjen (steg 2).

Som vi har sett blant annet av tidslinjen lenger opp var ikke FBI-aktørene akkurat politisk nøytrale personer. Det var mer avslørende kommunikasjon mellom Lisa Page og Peter Strzok som viser dette:

«Jeg vil tro på veien du kastet ut for vurdering på Andys kontor – at det ikke er mulig at han blir valgt – men jeg er redd vi ikke kan ta den risikoen. Det er som en forsikring i det usannsynlige tilfellet at du dør før du er 40.»

Strzok beroliget altså her Lisa Page med at Trump aldri i verden kommer til å bli valgt (altså primærmålet med hele virksomheten – å gripe inn i valget slik at Hillary skulle vinne). Men han uttrykket også at de likevel ikke kunne ta risken på at det usannsynlige skulle skje (at Trump faktisk likevel skulle bli valgt), derfor hadde de denne forfalskede saken (Russia Gate og Crossfire Hurricane) som forsikringspolicy i bakhånd.

Det FBI beleilig holdt skjult for FISC var at informasjonen de baserte sin anmodning om avlytting på kom fra en særdeles tvilsom og nærmest falsk informasjonsmappe som Clinton og DNC (altså Trumps hovedmotstander i valget) hadde både bestilt og betalt for. Hadde FBI informert FISC om dette hadde aldri i verden FISC godkjent anmodningen fra FBI.

Det er viktig å huske at informasjonsmappen (Steele-mappen) og dets innhold ikke ble verifisert som sann eller solid informasjon den gang da den var høyaktuell; innholdet var faktisk ikke en gang overhodet vurdert (!). Til og med mange år i ettertid er det nærmest ingenting av informasjon fra Steele-mappen som har blitt verifisert som sann eller ekte informasjon.

I tillegg var det essensielt for FBI og fremstille Carter Page som en mest mulig «tvilsom» karakter som hadde «tvilsomme russiske kontakter». Det at Page i realiteten spilte med helt åpne kort, og i så måte også var i kontakt med et «annet etterretningsbyrå» (som i ettertid viste seg å være CIA), var dermed også essensielt for FBI å holde skjult for FISC, for at FBI kunne få avlyttingsgodkjennelsen.

Dette var så viktig at FBI-advokat Kevin Clinesmith forfalsket en epost for å skjule at Carter Page var i løpende kontakt med CIA.

Etterspillet

At FBI-advokat Kevin Clinesmith forfalsket et dokument i etterforskningen for å få FISA-beslutning ble til slutt dekket også i hovedstrømsmediene (som ellers har vært de viktigste aktørene for å fremme Russia Gate-eventyrene), her for eks. Aftenposten. NRK har prestert den minste notisen det er mulig å få til om dette:

(Faksimile fra NRK.no)

Nettavisen på sin side hadde en fantastisk vinkling, hvor de først vinklet saken til å dreie seg om at Clinesmith løy for retten, mens det essensielle jo helt klart må sies å være at han forfalsket et dokument (og deretter løy om det) for å sette i gang en nærmest falsk etterforskning mot en av presidentkandidatene. I tillegg vinklet de det hele slik:

Demokratene ser på granskingen som et politisk motivert forsøk på å gjenåpne en etterforskning som er ferdig og avgjort. De frykter at rettssaker og tiltaler kommer slik at det påvirker valget i november.

Snakk om å snu verden opp-ned!

Amerikanske medier, for eks. USA Today og Washington Post omtalte også saken etter hvert:

(Faksimile fra Washingtonpost.com)

Men Wikipedia, som i det store og hele er et propaganda-nettsted prøver så godt de kan å minimalisere problemet. På Wikipedia-profilen til Michael Sussmann stod følgende per høsten 2023 om Clinesmith:

Etter mer enn to år med etterforskning, hadde Durham sikret en forbrytelsestiltale mot FBI-advokat Kevin Clinesmith for å ha endret et myndighetsdokument som ble brukt til å innhente en FISA-ordre mot Trump-kampanjemedarbeider Carter Page, en siktelse som ikke var relatert til åpningen av FBIs etterforskning av saken. Trump-kampanje.[1

Wikipedias budskap er altså at Clinesmiths forfalskning egentlig ikke hadde noe betydning for saken, nothing to see here! Hvis du derimot søker på Google vil Googles AI faktisk gi deg hakket mer nyttig beskrivelse i dette tilfellet:

(Faksimile fra google-søk på Kevin Clinesmith)

Det fjerde laget med sensasjon inntrer da alt dette i realiteten ble helt avslørt, men norsk presse bare nevner det og går videre uten særlige reaksjoner eller oppvask – etterspillet er knapt så det merkes. Dette viser hvor gjennomført og inn til margen korrupt USA er, og det samme gjelder jo dessverre norsk presse, noe denne saken viser klart.

Det er ingen tvil om at sterke krefter har vært i sving for å dysse ned og dekke over skandalene, men til tross for dette er det i hvert fall noen som har blitt både dømt og/eller fått sparken. FBIs nestsjef Andrew McCabe var en av dem som fikk sparken, noe som ble forsøkt dysset ned i hovedstrømsmediene (som vanlig), men her omtales dette grundig.

I tillegg til FBI var Justisdepartementet svært delaktig i skandalene ifm. Crossfire Hurricane, hvor ekteparet Bruce og Nelly Ohr er sentrale. Dette er også forsøkt dysset ned eller dekket over, selv om for eks. The Hill har en lengre gjennomgang.  

For øvrig løy FBI ikke bare for FISC, men også for Kongressen.

En annen som faktisk har blitt tiltalt, men som til slutt utrolig nok ble frikjent i det altfor puslete etterspillet er Michael Sussmann, advokat for Clinton-kampanjen. Han ble tiltalt for å ha løyet til FBI ifm. oppdikting av at Trump-kampanjen hadde kontakt med Russland via en russisk bank. Jeg kommer kort tilbake til dette i siste del.

Denne 12 minutters gjennomgangen av Aron Maté er verdt å se for en oppsummering av etterspillet. Han vektlegger de to viktigste tingene: John Durham som i mai 2019 ble tildelt oppdraget av justisminister William Barr med å ettergå saken, har ikke villet, ikke turt, eller ikke fått lov til å gå i dybden på skandalen. Derfor har sluttrapporten til Durham ikke altfor mye nytt og avgjørende som man ikke visste. Men én ting viste den til tross for tannløsheten – at FBI hadde utført en rekke lovbrudd og at grunnlaget for å etterforske Trump-Russland-samarbeid var svindel og grunnløst.

I det store bildet kan du jo også ta med i betraktningen at jeg til nå ikke en gang har gått igjennom skandalene med det øvrige misbruket av FISA-systemet og NSAs overvåkingsmateriale som foregikk nærmest parallelt med “Spy Gate”. Den saken handlet om at NSA, som kan samle inn elektroniske data og overvåke det meste under visse betingelser oppdaget at dette systemet var misbrukt grovt over flere år, og hvor systemet trolig var brukt til nærmest private formål. Da NSA-sjef Micheal Rogers prøvde å rydde opp i dette endte han nesten med å få sparken (fordi de som hadde misbrukt systemet naturligvis var den øverste korrupte makteliten i Washington m.m.). Du kan selv lese videre om den saken her.

Hvis folk fortsatt tenker at USA ikke er en bananrepublikk så vet jeg faktisk ikke hvordan de skal kunne våkne opp.

Tilbake til «Spy Gate» – etterspillet og konsekvensene har som nevnt vært sensasjonelt puslete, men jeg kan avslutte med avslutningsordene fra denne lange og grundige gjennomgangen:

«Nesten alle FBI- og NSD-tjenestemenn med konkret involvering i den originale Carter Page FISA-søknaden kom senere til å bli fjernet – enten ved avskjed eller at de sa opp»

Forrige artikkelBRICS og Motstandsaksen: sammenfallende mål
Neste artikkelKomikveld med Norges Bank
Skribent er en betegnelse vi bruker i databasen på alle som ikke er registrert der som forfattere. I de aller fleste tilfelle vil du finne forfatterens navn i artikkelen.