Rødt driver sjølskading

En merkelig form for ny-stalinisme gjenoppstår i synet på partikultur, pressefrihet og holdninga til vitenskap.

«Vi er ikke noe meningspoliti av gammel-stalinistisk sort, og det er svært uvanlig å ekskludere noen,» sier Rødts Bjørnar Moxnes i en kommentar til VG. Men det er jo nettopp som meningspoliti partiets ledelse har opptrådt de siste par ukene, om ikke av gammel-stalinistisk type, så kanskje heller i en ny-stalinistisk woke-modell.

I kritikken mot steigan.no heter det stadig vekk fra Rødts ledelse at steigan.no er «et prosjekt» de tar avstand fra. Men steigan.no er ikke noe «prosjekt», vi er ei avis. Dersom vi hadde vært en rivaliserende politisk organisasjon, kunne det ha vært relevant å be medlemmer velge side. Men det er helt fremmed i nyere norsk politisk historie at et parti gjør noe sånt overfor ei avis eller nettavis.

Det er grunnleggende forskjeller mellom partier og politiske organisasjoner på den ene sida og aviser og medier på den andre. Dette er en forskjell Rødts ledelsen enten ikke har forstått, eller som de gir blaffen i.

Et politisk parti lager programmer som de vil ha oppslutning om for å føre en politikk.

Vi har ikke noe politisk program, bortsett fra en ganske vid formålsparagraf. Og vår rolle er ikke å lage politikk, men blant annet å sette søkelyset på, og ikke minst kritisere konsekvensen av den politikken partiene fører. Og det later til at det er det siste som har irritert kattunger på ledelsen i Rødt.

Ekstremister i Rødt har påstått at vi har en «rasistisk» innvandringspolitikk. For det første er påstanden latterlig. For det andre: vi har ingen innvandringspolitikk i det hele tatt, men vi tillater oss av og til å rette et kritisk blikk på konsekvensene av den innvandringspolitikken som blir fulgt. Det er pressas jobb. Det må politikerne tåle, uansett farge.

Rødt skader seg sjøl når de vil skade ei uavhengig nettavis. Partiet avslører dermed en djupt anti-demokratisk holdning og en fiendtlig holdning til kritiske medier. Dette bringer minner tilbake fra Håkon Lies glansdager under den kalde krigen, eller for den del stalinismen, siden Moxnes bringer det ordet på bane.

Forbud mot å kritisere NATOs krigspolitikk i et sosialistisk parti?

Vi har som kjent fra første dag tatt avstand fra Russlands invasjon og krig i Ukraina. Vår feil, ifølge Rødts ledelse, er at vi ikke har støttet det de anser som «Ukrainas frigjøringskrig». Vi har tillatt oss å peke på, slik USAs tidligere forsvarsminister Leon Panetta har innrømt, at dette er først og fremst en stedfortrederkrig mellom USA og Russland.

Tidligere CIA-sjef (2009–2011) og tidligere forsvarsminister i USA (2011–2013) Leon Panetta har innrømt at denne krigen er en krig mellom USA og Russland. Han sa det slik:

«Den eneste måten å i utgangspunktet håndtere Putin på akkurat nå er å fordoble vår egen innsats. Hvilket betyr å gi så mye militærhjelp som nødvendig til ukrainerne slik at de kan fortsette kampen mot russerne… Vi er engasjert i en konflikt her. Det er en stedfortrederkrig med Russland enten vi sier det eller ikke. Det er faktisk det som skjer. Og av den grunn må vi være sikre på at vi gir så mye våpen som mulig… Ikke tvil på det, diplomati kommer ingen vei med mindre vi har innflytelse. Og måten du får innflytelse på er ved å ærlig talt gå inn og drepe russere. Det er det ukrainerne må gjøre. Vi må fortsette krigsinnsatsen… Fordi dette er et maktspill. («USA er i en proxy-krig med Russland,» Bloomberg , 17. mars 2022)

USA ønsker å drepe så mange russere som mulig, ifølge Panetta, og det er det ukrainerne får penger og våpen til å gjøre.

I denne krigen spiller ukrainerne rollen som kanonføde. Har vi ikke empati med ukrainerne? Jovisst, også derfor er vi mot denne krigen.

Her er vi helt på linje med tradisjonen fra Rosa Luxemburg. Da Det tyske sosialdemokratiske partiet støttet krigsbevilgningene under første verdenskrig, fordømte hun og Karl Liebknecht det og dannet Spartakus-forbundet. Hennes tidligere partifeller angrep henne voldsomt for dette, og det endte med at hun ble arrestert og seinere drept.

Rødts ledelse vil ikke bare støtte USAs og NATOs stedfortrederkrig mot Russland, de vil også forby tilllitsvalgte å skrive i ei avis som tar avstand fra krigen!

Ensretting og angrep på den frie pressa

Ved å angripe et uavhengig presseorgan som steigan.no, angriper Rødts ledelse et av kjerneprinsippene i et demokrati. Politikerne skal ikke blande seg inn i pressas rolle. Pressa skal kunne drive sin graving, kritikk og komme med sine ubehagelige spørsmål til makthaverne uten at politikerne skal prøve å hindre oss. Og vi har rett og plikt til å gjøre dette sjøl om vi av og til skulle ta feil.

Dette har ikke generalsekretær Benedikte Pryneid Hansen og partileder Bjørnar Moxnes skjønt.

Under koronadiktaturet har vi opplevd at grunnloven er satt til side og at rettsstaten er blitt erstattet med smittevernstaten. Nesten ingen medier har gjort den jobben de burde ha gjort. steigan.no er blant de få som har gått kritisk til verks og vist at denne politikken verken er vitenskapelig eller formålstjenlig og at den skaper større problemer enn den løser. Det er ikke bare vår rett, det er vår fordømte plikt. Pressa skal ikke være mikrofonstativer for myndighetene. Men det synes tydeligvis ledelsen i Rødt at vi burde ha vært.

Les: Hans Petter Graver: Smittevernstaten 2.0 – Det handler om demokratiet

Moxnes sier til VG:

Rødt jobber konsekvent for en rettferdig krisepolitikk og en velferdsstat som er sterk nok til å ta vare på liv og helse, mens Steigan.no beskriver bruken av munnbind som «det synlige tegnet på underkastelse og et verktøy for å opprettholde frykten, ødelegge de sosiale relasjonene mellom folk, oppløse det menneskelige kollektivet og gjøre oss til zombier som lyder vær minste ordre fra øvrigheta.» Å spre konspirasjonsteorier som undergraver smittevernet i en dødelig pandemi handler ikke om «meningsmangfold», men er en dypt uansvarlig og hensynsløs metode for å skaffe seg en følgerskare. 

Rødt har aldri gjort noen utredning av koronapolitikken

Det finnes ikke noe partidokument fra Rødt der partiet har gjort sjølstendige og uavhengige studier av denne politikken eller de ulike tiltakene. Rødt har ikke dokumentert at masker har noen som helst betydning for smittevern, noe de da heller ikke har. Det Rødts leder gjør her er å være papegøye for Nakstad og Guldvog. For sjøl FHI har ikke klart å påvise noen fordel ved bruk av masker.

Så vår feil er at vi har kritisert regjeringa Solbergs koronapolitikk, som hun forøvrig har fått fra utlandet et eller annet sted, men nekter å være åpen om.

Det Rødts leder kaller «konspirasjonsteorier» er at vi har avslørt den mest kriminelle bransjen i verden, en bransje som har millioner av menneskeliv på samvittigheten, nemlig den farmasøytiske industrien. De tjener jo milliarder av dollar for å pusje vaksiner der innholdet er hemmelig, der forhåndsutprøvinga er skandaløst mangelfull og der transparensen er null.

Les: Vaksineindustriens kriminelle rulleblad

Kriminell bransje: Legemiddelgigant må betale 1,9 mrd. i erstatning

USA: 93.000 døde av overdose i fjor. Profitørene må betale 233 milliarder i forlik.

I vår naivitet trodde vi at Rødt mente alvor når partiet sier at det vil kjempe mot kapitalkreftene. Men det gjelder åpenbart ikke når det er snakk om BigPharma. Da skal vi i pressa holde kjeft for at Rødts ledelse skal være tilfreds.

Vi har gjort en foreløpig kritisk gjennomgang av vår koronadekning, og synes vi står oss bra, ikke minst målt mot resten av norsk presse.

Lysenko-problemet gjenoppstår i Rødt

Et av skrekkeksemplene på stalinistisk politikk er den såkalte Lysenko-affæren. Trofim Denisovitsj Lysenko var en sovjetisk biolog og agronom som var en aggressiv motstander av Mendels genetikk. Og det var ikke der problemet lå. Problemet var at det sovjetiske kommunistpartiet og Stalin kanoniserte Lysenkos politikk og utrensket hans motstandere, i stedet for å la kampen mellom motpolene i forskninga gå sin gang. Dette var ekstremt skadelig, ikke bare for alle som ble rammet, men også for det sovjetiske samfunnet og landets forskning og vitenskap.

I stedet for å la striden om maskene og vaksinene gå og lytte til alle sider i en riktignok opphetet, men også svært interessant vitenskapelig debatt, presterer altså Rødts ledelse å kjøre sin Lysenko-kopi: Du blir utstøtt dersom du ikke mener det samme som Bent Høie & co, for det har partiet sagt.

Hva slags sosialistisk demokrati?

Rødts program lover oss at hvis partiet får styre landet vil vi få et demokratisk sosialistisk samfunn. Dessverre er det ingenting ved opptredenen til Pryneeid Hansen, Magnus Marsdal og Bjørnar Moxnes som tyder på at de har et demokratisk sinnelag som vil gjøre et slikt samfunn noe å trakte etter.

Da Bjørnar Moxnes rettet så skarpe anklager mot meg hadde jeg forventet at han ville stille opp i studio og si det samme til meg ansikt til ansikt. Men i stedet sendte han Magnus Marsdal på videolink fra Trondheim. Når man kaster hansken, sender man ikke sekundanten sin for å ta duellen. På italiensk heter det å gjøre «una figura brutissima», en svært dårlig figur. Og jeg føler ikke på noen måte at jeg har opplevd noe partidemokrati eller noen demokratisk prosess. Dette har vært utskjelling og hets fra ende til annen. Jeg er trist over at Moxnes satte fingeravtrykket sitt på dette, for jeg har alltid opplevd ham som en anstendig og saklig person.

Det er tragisk. Rødt kom som et friskt pust inn på Stortinget og har båret fram veldig mange viktige saker. I steigan.no har vi hatt gleden av å kunne holde fram viktige initiativer og utspill fra ikke minst Bjørnar Moxnes. Det dreier seg om mange titall artikler. Men angrepene på oss ødelegger mye av dette. Ikke fordi det rammer oss. Vi vokser på denne stormen fordi folk skjønner at vi mener alvor når vi går inn for en fri og uavhengig journalistikk, og at vi har våre meningers mot og vår redaksjonelle integritet. Men det påfører Rødt store skader, som vi dessverre ikke kan hjelpe til med å bøte på.