oss 100 kroner!
Presidentvalget i Frankrike ga den presidenten børsen, milliardærene og teknokratene ønsket seg. Emmanuel Macron fikk 58,5% og Marine Le Pen fikk 41,5%. Men det var 28% som ikke stemte, og det er rekordhøyt til å være Frankrike.
Det var ikke en kamp mellom ytre høyre og sentrum, for det skillet finnes ikke på samme måte lenger i Frankrike. Financial Times kaller det et valg mellom nasjonalistene og populistene på den ene sida og globalistene og de liberale på den andre.
Det var mange likhetstrekk mellom programmene til venstrepopulisten Jean-Luc Mélenchon og høyrepopulisten Marine Le Pen, og det handlet mye om klasse.
«Det er en situasjon for øyeblikket som bærer vitnesbyrd om skjørheten i det franske samfunnet,» sa Dominique Reynié, en statsviter ved Sciences Po, søndag kveld til Financial Times. Han bemerket at mens Macron hadde vunnet sammenlagt, var Le Pen foran i enkelte deler av landet, så vel som blant de unge og arbeiderklassen. «Hver gang blir det større,» sa han.
Det neste slaget nå står om valget til nasjonalforsamlinga i juni, og det er slett ikke sikkert Macron vinner der. Le Pen håper på å skape en breiere høyreallianse, og Mélanchon har tatt mål av seg til å bli intet mindre enn statsminister med sikte på å kunne blokkere det verste av Macrons politikk.
Financial Times skriver:
Ledere for den splittede venstresiden leter også etter allianser i håp om å vinne seter i nasjonalforsamlingen. Mélenchon har til og med erklært en ambisjon om å være statsminister, en post hvor han kunne stoppe Macron fra å presse gjennom lover som venstresida ikke godkjente, mens kommunistleder Fabien Roussel ønsker at ei samlet venstreside skal dominere forsamlingen for å håndtere den «alvorlige trusselen mot vårt demokrati». I det minste fram til parlamentsvalget om to måneder, kan Macron ha like mye hodepine ved å prøve å forsone franskmennene med hverandre som han har hatt når han forsøkte å forhandle frem en våpenhvile mellom Russland og Ukraina.
Fransk økonomi ligger i stabilt sideleie, med trykk på sideleie. Koronakrisa førte til en massiv økning av landets gjeld:
Inflasjonen er på vei rett oppover:
Djup konflikt i EU
Bærebjelken i EU har vært aksen Frankrike-Tyskland, men med krigen i Ukraina har den tyske militarismen igjen fått vann på mølla. Tyskland skal nå ruste opp som landet ikke har gjort siden trettitallet. Det blir ikke sett på med blide øyne i Paris.
I valget var det Le Pen som var skarpest i kritikken av Tyskland, men ordene hennes vekker gjenklang i deler av det franske borgerskapet, så vel som i arbeiderklassen:
«Jeg vil ikke la Tyskland ødelegge atomenergien vår,» sa Le Pen. Hun foreslo å bryte med Berlin, mens Macron har trappet opp samarbeidet med Berlin i forsøk på å gjøre EU til en aggressiv militærmakt. «Vi vil stoppe alt samarbeid med Berlin, [inkludert] fransk støtte til Tysklands krav om en permanent plass i FNs sikkerhetsråd,» sa hun. Hun anklaget Berlin for ikke å samarbeide med Paris om militære prosjekter, for eksempel et nytt europeisk jagerfly eller ei ny stridsvogn.
EUs hvetebrødsdager er for lengst over. USAs krig mot Russland er også en økonomisk krig mot deres «allierte» i Europa. Dette må føre til ytterligere splittelser.
