Hunter Bidens laptop – hva dreier det seg om?

0

Av Martin Langvad.

Joe Bidens sønn, Robert Hunter Biden er under etterforskning for skatteunndrag i forbindelse med forretningsavtaler i Kina og Ukraina.

Det var i utgangspunktet Hunter Biden som bekreftet at etterforskningens fant sted, i en uttalelse via sine advokater, i desember 2020, kort tid etter at faren hadde vunnet presidentvalget. Etterforskningen undersøker blant annet beskatning av Hunters forretningsavtaler i Kina og Ukraina ifølge kilder til ABC News. Etterforskningen skal etterhvert ha blitt utvidet, og er nå over i en mer aktiv fase der den blir omtalt av store amerikanske medier.

Det at Hunter Biden er under etterforskning av sin egen fars justisdepartement har fått kritikk. «Det er uholdbart«, mener jusprofessor og bidragsyter til Fox News, Jonathan Turley. Han mener det må bli en uavhengig granskning. På sin side hevder president Joe Biden at sønnen ikke har gjort noe galt. Saken dreier seg ikke bare om Hunter Biden og hans onkel James Biden, men i høyeste grad om presidenten selv.

Les: Ukrainske kilder: Joe Biden fikk 900.000 dollar for å drive lobbyvirksomhet

Sakens bakgrunn

I 2014 ble Joe Bidens sønn, Hunter Biden, sparket ut av marinekorpsets reserveavdeling for bruk av kokain, og tok et oppdrag for selskapet Burisma Holdings til en prislapp på 50.000 dollar i måneden. Jobben var å sørge for at Burisma skulle få kontroll over en stor del av Ukrainas gassreserver. Allerede da ble det pekt på som en interessekonflikt. Et studie fra 2012 viste at Burisma eies av Ihor Kolomoyskij. Han har finansiert Azov-bataljonen, og private militser. Han har tidligere ansatt president Zelenskij gjennom sitt medieselskap, og gav presidenten god publisitet under valget. Ifølge Kiyv Post har de to fortsatt tett kontakt.

På et tidspunkt satt tidligere president Poroshenko igang en etterforskning av Burisma. Da kom Joe Biden på banen og krevde at riksadvokat Viktor Shokin, som ledet etterforskningen, måtte gå av innen seks timer etter Bidens ultimatum, ellers kom han til å holde tilbake et lån på en miliard dollar.

Les: Hvordan en ukrainsk milliardær finansierte Hunter Biden, president Zelenskij og nynazistenes Azov-bataljon

I et intervju med Unz Review forklarer den ukrainske forretningsmannen og politikeren Oleg Tsarev  bakgrunnen:

Det hele er en historie der man lurte den amerikanske skattebetaleren og det ukrainske folket til fordel for noen få korrupte aktører, både amerikanske og ukrainske. Og det er en historie om Kiev-regimet og dets avhengighet av USA og IMF. Ukraina har noen få middels forekomster av naturgass, tilstrekkelig for husholdningsbruk. Kostnadene for produksjonen var ganske lave; og ukrainerne ble vant til å betale lite for gassen sin. Egentlig var det så billig å produsere at Ukraina kunne gi alle husholdningene gratis gass til oppvarming og matlaging, akkurat som Libya gjorde. Til tross for lav forbrukerpris hadde gasselskapene (som Burisma) veldig høye overskudd og svært lite utgifter.

Etter kuppet i 2014 krevde IMF å få hevet prisen på gass for den innenlandske forbrukeren til europeiske nivåer, og den nye presidenten Poroshenko tvang dem til det. Prisene gikk i været. Ukrainerne ble tvunget til å betale mange ganger mer for matlagingen og oppvarmingen; og en enorm fortjeneste gikk inn på kontoene til gasselskapene. I stedet for å heve skattene eller senke prisene, forlangte president Poroshenko at gasselskapene måtte betale ham direkte eller subsidiere prosjektene hans. I og med at han arrangerte prisstigningen; forlangte han å bli betraktet som en partner i selskapene.

Burisma Gas måtte betale løsepenger til Poroshenko. Etter hvert bestemte grunnleggeren og eieren Nicolai Zlochevsky seg for å invitere noen viktige politikere fra vesten inn i selskapets styre i håp om at det ville dempe Poroshenkos appetitt. Han hentet inn Bidens sønn Hunter, John Kerry og den polske eks-presidenten Kwasniewski; men det hjalp ikke.

Petro Porosjenko, Ukrainas tidligere president, har store lommer med mange hull i.

Poroshenko ble rasende over at han ble fratatt denne melkekuen, og ba riksadvokaten Shokin om å undersøke Burisma, noe han var sikker på ville avsløre uregelmessigheter. AG Shokin oppdaget øyeblikkelig at Burisma hadde betalt disse ‘stjernene’ mellom 50 og 150 tusen dollar hver per måned bare for å være på listen over styremedlemmer. Dette er ulovlig i følge de ukrainske skattelover; det kan ikke anerkjennes som legitime utgifter.

På det tidspunktet gikk Bidens far inn i striden. Han ringte Poroshenko og ga ham seks timer til å avslutte saken mot sønnen. Ellers vil en milliard dollar av de amerikanske skattebetalernes midler ikke bli overført til den korrupte ukrainske statskassen. Zlochevsky, Burisma-eieren, betalte Biden godt for denne samtalen: Han mottok mellom tre og ti millioner dollar, ifølge flere kilder.

Les: Hunter Biden ordnet middag mellom Joe Biden og tvilsomme forretningspartnere

I september 2020 publiserte de republikanske senatorene Ron Johnson og Chuck Grassley en rapport hvor Hunter Bidens forretningsforbindelser i Ukraina og Kina ble undersøkt. Deres rapport avdekker en rekke svært kritikkverdige forhold der Hunter Biden skal ha fått millioner av dollar fra oligarker og andre «utenlandske borgere med tvilsom bakgrunn», og at dette skapte en pinlig situasjon for de som jobbet mot korrupsjon i landet:

Hunter Bidens rolle som styremedlem av Burisma hadde en negativ effekt for innsatsen til dedikerte  tjeneste-orienterte individer som kjempet for anti-korrupsjonstiltak i Ukraina. Fordi visepresidentens sønn hadde direkte bånd til et korrupt firma og dens eier, var tjenestemenn i utenriksdepartementet nødt til å opprettholde holde øye med Hunter Bidens tilknytning til Burisma. Dessverre hadde amerikanske tjenestemenn ikke noe annet valg enn å utholde «pinligheten» ved å forstsette å kjempe mot korrupsjon i Ukraina, samtidig som visepresidentens sønn satt i styret til et ukrainsk selskap med en korrupt eier.

Vi påpekte den gang at rapporten gikk fullstendig under radaren til de fleste vestlige medier:
I enhver annen situasjon ville disse avsløringene eksplodert på avisforsider og i TV-reportasjer. Men det skjer ikke nå, og grunnen er åpenbart at USA nå er så polarisert at medier som holder med demokratene ikke vil ta i saker som kan undergrave posisjonen til deres presidentkandidat.

Les: Hunter Bidens korrupte affærer i Ukraina

Hunter Bidens laptop

14. oktober 2020 publiserte New York Post en artikkel om Hunter Bidens eposter, som stammet fra hans laptop. Pcen ble glemt igjen av Hunter Biden på en reperasjonsbutikk i Delaware. En av epostene viste en rådgiver for Burisma som takket Hunter for at han hadde blitt introdusert til faren hans. Nyheten kom samtidig med innspurten i presidentvalget mellom Donald Trump og Joe Biden.

Det er her denne historien får en spesiell tvist. Så langt i historiens forløp har ikke amerikanske og vestlige medier vist så veldig mye interesse for avsløringene rundt Biden-familien affærer i Ukraina, og det er selvfølgelig kritikkverdig nok i seg selv. Men det som skjer i kjølvannet av artikkelen til New York Post fremstår som en samordnet aksjon mellom big tech og store amerikanske medier for å undertrykke saken. Først nektet twitter NYP å publisere mer om saken, og holdt ifølge avisen kontoen deres som gissel inntil de slettet seks innlegg som referer til artikkelen om Hunters laptop. Samtidig gikk 50 amerikanske etteretningstilknyttede tjenestemenn sammen om et åpent brev som beskriver nyheten om laptoppen som «klassisk russisk propaganda», selv om de innrømmer at det ikke foreligger noen beviser for det.

Glenn Greenwald, som brøyt med the Intercept fordi de ikke ville la han publisere det han hadde skrevet om Hunter-saken, kommenterte nylig:

Disse «tidligere etterretningstjenestemennene» sa faktisk ikke at «Hunter Biden-historien er russisk desinfo.» Faktisk understreket de i brevet det motsatte: nemlig at de ikke hadde noen bevis som tyder på at e-postene var forfalsket eller at Russland hadde noe å gjøre med dem, men i stedet hadde de bare intuisjonert denne «mistanken» basert på deres erfaring:

«Vi vil understreke at vi ikke vet om e-postene, gitt til New York Post av president Trumps personlige advokat Rudy Giuliani, er ekte eller ikke, og at vi ikke har bevis på russisk involvering – bare at vår erfaring gjør oss dypt mistenksomme på at den russiske regjeringen spilte en betydelig rolle i denne saken.»

Se: Glenn Greenwald video: NYT & WP Confirm Biden Archive, Yet the Media Refuse to Retract their «Russian Disinformation» Lie

Nå innrømmer NYT og Washington Post at epostene er ekte

New York Times og Washington Post har skrevet om Biden-affæren og brukt eposter fra Hunters laptop, og dermed har de anerkjente avisene langt på vei innrømmet at laptoppen, og epostene er ekte. NYT skrev blant annet:

Folk som er kjent med etterforskningen sa at påtalemyndigheten hadde undersøkt e-poster mellom Mr. Biden, Mr. Archer og andre om Burisma og annen utenlandsk virksomhet. Disse e-postene ble hentet av The New York Times fra en hurtigbuffer med filer som ser ut til å ha kommet fra en bærbar datamaskin forlatt av Mr. Biden på et Delaware-verksted. E-posten og andre i bufferen ble autentisert av personer som er kjent med dem og med etterforskningen.

WP skrev:

I løpet av 14 måneder betalte det kinesiske energikonglomeratet og dets ledere 4,8 millioner dollar til firmaer kontrollert av Hunter Biden og onkelen hans, ifølge myndighetene, rettsdokumenter og nylig avslørte kontoutskrifter, samt e-poster på en kopi av en bærbar harddisk som angivelig en gang tilhørte Hunter Biden.

Medienes håndtering

Til tross for de manglende bevisene for at nyheten om laptoppen var russisk desinformasjon ble disse påstandende hyppig sirkulert i store amerikanske medier. Glen Greenwald kommenterer:

Svært få nevnte det avgjørende forbeholdet som etterretningstjenestemennene selv understreket: nemlig at de ikke hadde noen bevis i det hele tatt for å bekrefte denne påstanden. I stedet, som jeg bemerket i september i fjor, begynte «så godt som alle medier – CNN, NBC News, PBS, Huffington Post, The Intercept og for mange andre til å telle – å fullstendig ignorere innholdet i rapporteringa og i stedet spre løgnen om og om igjen at disse dokumentene var et biprodukt av russisk desinformasjon.

Men medier som var desperate etter å sikre Trumps nederlag hadde ikke tid til fakta eller irriterende detaljer som hva disse tidligere tjenestemennene faktisk sa eller om det faktisk var sant. De hadde et valg å manipulere. Et resultat ble at disse e-postene var «russisk desinformasjon» – som betyr at de var falske og at Russland produserte dem – en trosartikkel blant USAs, med rette foraktede, klasse av medieansatte.

Steigan.no’s Ivar Austbø kritiserte norske mediers håndtering av saken i en artikkel en uke etter at saken ble kjent:

«En datamaskin med eposter og bilder foreligger med Hunter Bidens navn knyttet til seg. Det er bekreftet at FBI har datamaskinen i sin varetekt. Medier har bekreftet at eposter er ekte fra folk som var med i samtalene der. En tidligere forretningspartner av Hunter Biden bekrefter at Joe Biden har en viktig rolle i Hunter Bidens virksomheter. Men for flere såkalt store nyhetsmedier i Norge er dette ikke å regne som nok belegg til å ta saken på alvor…

NTB, VG, til og med statsfinansierte NRK, har fra starten av skandalen oppført seg som Joe Biden og demokratenes krisehåndteringsteam…

På tross av alle forsøkene fra de sosiale mediegigantene Facebook, Twitter, samt medier som har kastet journalistikken i søplebøtta og meldt seg som frivillige i demokratenes valgkamp, kan Biden-skandalen bli umulig å kvele. Mengden av bevis blir antakelig for stor til at VG, NTB og NRK kan fortsette med denne komiske Ali-imitasjonen sin på sikt.»

Amerikanske og norske medier avfeiet i utgangspunktet nyheten som russisk propaganda, selv om det ikke forelå beviser for at det var det. Men korrupsjonsanklagene mot Hunter og Joe Biden forsvinner ikke, og nå har anerkjente amerikanske aviser brukt eposter fra Hunters laptop når de skriver om etterforskningen av Hunter, og dermed bidratt til ytterligere autentifisering av pcen og dens innhold. Nå som et og et halvt år har gått, og presidentvalget er tilbakelagt med det resultatet som mediene ønsket, er det tydeligvis greit å skrive om saken på en mer sannferdig måte, slik New York Post gjorde, og ble utestengt av twitter for, da de var de første til å avsløre nyheten om Hunters laptop.

Les mer om Hunter Biden på steigan.no.

KampanjeStøtt oss

Du kan diskutere artikler fra steigan.no på: https://motdagforum.no

Bruksanvisning for å bli medlem er her:
https://steigan.no/2021/03/bruksanvisning-for-a-registrere-bruker-pa-mot-dag-forumet

Du kan abonnere på steigan.no her. Det koster ingenting.

Men hvis du vil være med på å opprettholde og styrke vår kritiske og uavhengige journalistikk, kan du også gjøre det:

Vipps: 116916.

Eller du kan betale inn på Mot Dags støttekonto: 9001 30 89050 – eller gå inn på vår betalingsordning.