Biden-familiens og andre demokraters plyndringstokt i Ukraina

29
Ukrainas daværende president, Petro Porosjenko i samtale med Joe Biden i 2015. Foto: Drop of Light / Shutterstock.com

Korrupsjon, korrupsjon og atter korrupsjon.

En samtale med Israel Shamir der Oleg Tsarev avslører den påståtte identiteten til «Trump/Ukraina Varsleren».

Ledende demokrater er involvert i plyndringen av Ukraina: med nye frontfigurer og uekte kontoer. Den mystiske ‘varsleren’ hvis rapport hadde sluppet ut med forfalskninger er navngitt i det eksklusive intervjuet som ble gitt til Unz Review av en fremtredende ukrainsk politiker. Et tidligere parlamentsmedlem som har sittet i fire valgperioder og som tidligere var kandidat til Ukrainas presidentembete, Oleg Tsarev.


Denne artikkelen er oversatt til norsk av Bjørn Thorsønn for Derimot.no.


Tsarev, en høy, smidig og grasiøs mann, en god foredragsholder og en produktiv forfatter, og var en ledende og populær ukrainsk politiker før statskuppet i 2014; han ble i Ukraina etter president Janukovitsjs flukt; stilte som presidentkandidat mot Petro Poroshenko, og måtte til slutt gå i eksil på grunn av flere trusler mot hans liv. Under det mislykkede forsøket på å løsrive seg ble han valgt til ordfører for parlamentet i Novorossia (Sør-Ukraina). Jeg snakket med ham på Krim, der han bor i den hyggelige kystbyen Yalta. Tsarev har fortsatt mange støttespillere i Ukraina, og er leder av opposisjonen mot Kiev-regimet.

 – Oleg, du fulgte Biden-historien helt fra starten. Biden er vel ikke den eneste demokratiske politikeren som er involvert i de ukrainske korrupsjonsordningene?

John Kerry, utenriksministeren i Obamas administrasjon, var faktisk hans medsammensvorne. Men Joe Biden var lederen. Under Obamas presidentperiode var Biden den amerikanske konsulen for Ukraina, og han var involvert i mange korrupsjonsaffærer. Han autoriserte blant annet en overføring av tre milliarder dollar av de amerikanske skattebetalernes penger til Ukrainas kuppmaker-regjering; pengene ble stjålet, og Biden tok en stor del av byttet.

Det hele er en historie der man lurte den amerikanske skattebetaleren og det ukrainske folket til fordel for noen få korrupte aktører, både amerikanske og ukrainske. Og det er en historie om Kiev-regimet og dets avhengighet av USA og IMF. Ukraina har noen få middels forekomster av naturgass, tilstrekkelig for husholdningsbruk. Kostnadene for produksjonen var ganske lave; og ukrainerne ble vant til å betale lite for gassen sin. Egentlig var det så billig å produsere at Ukraina kunne gi alle husholdningene gratis gass til oppvarming og matlaging, akkurat som Libya gjorde. Til tross for lav forbrukerpris hadde gasselskapene (som Burisma) veldig høye overskudd og svært lite utgifter.

Etter kuppet i 2014 krevde IMF å få hevet prisen på gass for den innenlandske forbrukeren til europeiske nivåer, og den nye presidenten Poroshenko tvang dem til det. Prisene gikk i været. Ukrainerne ble tvunget til å betale mange ganger mer for matlagingen og oppvarmingen; og en enorm fortjeneste gikk inn på kontoene til gasselskapene. I stedet for å heve skattene eller senke prisene, forlangte president Poroshenko at gasselskapene måtte betale ham direkte eller subsidiere prosjektene hans. I og med at han arrangerte prisstigningen; forlangte han å bli betraktet som en partner i selskapene.

Burisma Gas måtte betale løsepenger til Poroshenko. Etter hvert bestemte grunnleggeren og eieren Nicolai Zlochevsky seg for å invitere noen viktige politikere fra vesten inn i selskapets styre i håp om at det ville dempe Poroshenkos appetitt. Han hentet inn Bidens sønn Hunter, John Kerry og den polske eks-presidenten Kwasniewski; men det hjalp ikke.

Petro Porosjenko, Ukrainas tidligere president, har store lommer med mange hull i.

Poroshenko ble rasende over at han ble fratatt denne melkekuen, og ba riksadvokaten Shokin om å undersøke Burisma, noe han var sikker på ville avsløre uregelmessigheter. AG Shokin oppdaget øyeblikkelig at Burisma hadde betalt disse ‘stjernene’ mellom 50 og 150 tusen dollar hver per måned bare for å være på listen over styremedlemmer. Dette er ulovlig i følge de ukrainske skattelover; det kan ikke anerkjennes som legitime utgifter.

På det tidspunktet gikk Bidens far inn i striden. Han ringte Poroshenko og ga ham seks timer til å avslutte saken mot sønnen. Ellers vil en milliard dollar av de amerikanske skattebetalernes midler ikke bli overført til den korrupte ukrainske statskassen. Zlochevsky, Burisma-eieren, betalte Biden godt for denne samtalen: Han mottok mellom tre og ti millioner dollar, ifølge flere kilder.

AG Shokin sa at han ikke kunne henlegge saken i løpet seks timer; Poroshenko sparket ham og innsatte Mr. Lutsenko i stedet. Lutsenko var villig til å avslutte saken mot Burisma, men han greide heller ikke gjøre det på en dag, eller på en uke for den saks skyld. Biden greide som kjent ikke å holde munn, og ved å offentlig gå ut og meddele pressen om presset han la på Poroshenko, avslørte han seg selv som en kriminell. I mellomtiden fremla Shokin sine bevis på at Biden presset Poroshenko for å få ham skutt, noe som også ble bekreftet. Bevisene ble gitt til de amerikanske advokatene i forbindelse med en annen sak, Firtash-saken.

 – Hva er Firtash-saken?

Dmytro Firtash

Demokratene ønsket å få en ny ukrainsk oligark, Mr. Firtash, til USA og få ham til å tilstå at han ulovlig støttet Trumps kampanje for Russlands skyld. Firtash var blitt arrestert i Wien, Østerrike; der han kjempet for utlevering til USA. Advokatene hans hevdet at dette var en ren politisk asylsøknad, og de brukte Shokins avskjedigelse til å underbygge sin påstand. Dette gjør bevisene som ble levert av Shokin vanskelige å motbevise. Shokin uttalte også under ed at demokratene presset ham til å hjelpe å utlevere Firtash til USA, selv om han ikke hadde noe standpunkt i denne interne amerikanske saken. Det ser ut til at fru Clinton mener at Firtashs midler hjalp Trump til å vinne valg, noe som er ekstremt usannsynlig.

 – Og mens vi snakker om Burisma og Biden; hva er denne ene bistands-milliarden med dollar som Biden kunne gi dem eller holde tilbake?

Det er USAID-penger, den viktigste kanalen for amerikansk bistanden for såkalt «støtte til spredning av demokratier». Den første milliarden fra USAID kom til Ukraina i 2014. Disse ble autorisert av Joe Biden, mens for Ukraina ble papirene signert av Herr Turchinov, den «fungerende presidenten». Den ukrainske grunnloven anerkjenner ikke en slik stilling, og Turchinov, «den fungerende presidenten» hadde derfor ingen rett til å signere verken et juridisk eller økonomisk dokument. Dermed hadde faktisk ingen av dokumentene som ble signert av ham noen rettskraft. Imidlertid undertegnet Biden papirene signert av Turchynov og bevilget penger til Ukraina. Og pengene ble stjålet – av demokratene og deres ukrainske kolleger.

For to år siden, (under president Trump), begynte USA å undersøke tildelingen på tre milliarder dollar; tildelt henholdsvis i 2014, i 2015, i 2016; en milliard dollar per år. Etterforskningen viste at dokumentene var forfalsket, pengene ble overført til Ukraina og stjålet. Etterforskerne sporet hver enkelt betaling, oppdaget hvor pengene gikk, hvor de ble brukt og hvordan de ble stjålet.

Natalie Ann Jaresko er en amerikanskfødt ukrainsk investeringsbankmann som fungerte som Ukrainas finansminister fra desember 2014 til april 2016. (Fra Wikipedia)

Som et resultat av dette åpnet det amerikanske justisdepartementet i oktober 2018 en straffesak for “maktmisbruk og underslag av amerikanske skattebetaleres penger”. Blant de siktede er det to påfølgende finansministre fra Ukraina, Natalie Ann Jaresko som tjenestegjorde 2014-2016 og Alexander Daniluk som tjenestegjorde 2016-2018, samt tre amerikanske banker. Etterforskningen fikk USAID til å slutte å utstede bistand fra og med august 2019. Som Trump sa, nå gir ikke USA bort penger og innfører ikke demokrati.

Pengetildelingen var et åpenbart brudd på amerikansk lov. Det var ingen risikovurdering og ingen revisjonsrapporter. Normalt utarbeider USAID ved tildeling av bistand alltid en betydelig pakke med dokumenter. Men milliardene ble gitt til Ukraina helt uten slike. Straffesaken som pågår rundt underslag av USAID-midler har blitt signert personlig av den amerikanske riksadvokaten, så hjulene har virkelig begynt å rulle.

Sam Kislin var involvert i denne etterforskningen. Han er en god venn og kollega av Giuliani, Trumps advokat og en tidligere ordfører i New York. Kislin er godt kjent i Kiev, og jeg har mange venner som er Sams venner. Jeg fikk vite om hans funn i etterforskningen fordi noen av vennene mine ble internert i USA eller avhørt i Ukraina. De orienterte meg om dette. Det ser ut til at Burisma bare er toppen av isfjellet. Hvis Trump vil fortsette å bruke det som allerede har kommet frem i saken, er det nok til å felle hele hovedkvarteret til det demokratiske partiet. De vil ikke kunne holde valg. Jeg har ingen rett til å oppgi navn, men tro meg, ledende funksjonærer i det demokratiske partiet er involvert.

Poroshenko var klar over det; han ga ordre om å erklære Sam Kislin persona non grata i Ukraina. Da den gamle mannen (han er over 80 år) fløy inn til flyplassen i Kiev, fikk han ikke fikk lov til å komme inn i landet; han tilbrakte natten i varetekt og ble fløyet tilbake til USA neste dag. Poroshenko er alliert med Clinton-leiren.

 – Og president Zelensky? Er han fri for innflytelse fra de Clintonittiske demokratene?

Hvis han var det, ville det ikke blitt noen skandale rundt Trumps telefonsamtale med ham. Hvordan fikk demokratene vite om denne samtalen og det påståtte innholdet? Den offisielle versjonen sier at det var en CIA-mann, en varsler, som rapporterte til demokratene. Det historien ikke forteller noe om, er hvor denne varsleren var plassert under samtalen. Det jeg vet var at han var lokalisert i Kiev, og han var til stede under samtalen på den ukrainske presidenten Zelenskys side. Denne mannen var (kanskje) en CIA-agent, men han har også en nær tilknytning til George Soros, og en ukrainsk høytstående tjenestemann. Hans navn er Alexander Daniluk. Han er også mannen som Sam Kislin i sin etterforskning av USAs Justisdepartement hadde kommet frem til. Han var finansministeren i Ukraina på den tiden landet mottok bistanden, m.a.o. mannen som var ansvarlig for underslag av tre milliarder av de amerikanske skattebetalernes penger. Justisdepartementet utstedte en ordre om arrestasjon. Naturligvis er han en personlig venn av Biden, og en tilhenger av demokratene. Jeg ville ikke stole på hans versjon av telefonsamtalen i det hele tatt.

Daniluk skulle følge president Zelensky på sitt besøk i Washington; men han ble informert om at det foreligger en ordre om arrestasjon av ham. Han ble værende i Kiev. Og like etter brøt helvete løs med den påståtte lekkasjen rundt telefonsamtalen. Zelensky-administrasjonen undersøkte og konkluderte med at lekkasjen ble gjort av samme Alexander Daniluk, som altså er kjent for sine nære forbindelser med George Soros og med Biden. Alexander Daniluk fikk sparken. (Imidlertid innrømmet han ikke sin skyld og sa at lekkasjen ble gjort av hans svorne fiende, sjefen for presidentens administrasjonskontor, Andrey Bogdan, som angivelig hjalp til med å avsløre Daniluk.)

Amos J. Hochstein er en amerikansk forretningsmann, tidligere diplomat, lobbyist og ekspert på nasjonal sikkerhet og energi. Han har jobbet i den amerikanske kongressen, har vitnet for kongresspanelene og har tjent i Barack Obama-administrasjonen under sekretærene av staten Clinton og Kerry. Wikipedia (engelsk)

Dette er ikke det eneste tilfellet av amerikansk korrupsjon i Ukraina. Man har også Amos J. Hochstein, en protesje under Joe Biden da han var visepresident, og som har tjent i Barack Obama-administrasjonen som assisterende statssekretær for energiressurser. Han er fortsatt involvert i Ukraina. Sammen med en amerikansk statsborger Andrew Favorov, visedirektøren for Naftogas, organiserte han en veldig kostbar «omvendt gassimport» til Ukraina. I denne ordningen blir russisk gass kjøpt av europeere og deretter solgt til Ukraina med astronomiske marginer. I realiteten kommer gassen direkte fra Russland, men betalingene går via Hochstein. Det er mye mer kostbart enn å kjøpe direkte fra Russland; Ukrainske folk betaler, mens marginene blir samlet inn av Hochstein og Favorov. Nå planlegger de å importere flytende gass fra USA, til enda høyere pris. Igjen vil prisen betales av ukrainerne, mens overskuddet går til Hochstein og Favorov.

I alle disse svindelsakene er det folk rundt Clinton og andre frontfigurer som er fullt integrert i det demokratiske partiet. En tidligere sjef for CIA, Robert James Woolsey, sitter nå i styret for Velta som produserer ukrainsk titan. Woolsey er en neokonservativ, medlem av ’Project for the New American Century’ (PNAC – en pro-Israel tenketank) og en mann som nådeløst presset på for Irak-krigen. En typisk demokrat som operer i kulissene, og nå får han del i overskuddet fra ukrainske metallgruver.

En av de beste ukrainske korrupsjonshistoriene er forbundet med Audrius Butkevicius, den tidligere forsvarsministeren (1996 til 2000) og et medlem av Seimas (parlamentet) i det som den gang var det sovjetiske Litauen. Mr. AB jobber visstnok for MI6 (britisk etterretning, red.), og er nå medlem av det beryktede Institute for Statecraft’, et britisk propaganda-apparat involvert for dypstaten i desinformasjonsoperasjoner, undergraving av den demokratiske prosessen og promotering av russofobi og ideen om en ny kald krig. I 1991 ledet han snikskyttere som skjøt litauiske demonstranter. Drapene ble tilskrevet de russisk-sovjetiske væpnede styrker, og den siste sovjetpresidenten Gorbatsjov beordret hurtig tilbaketrekking av troppene sine fra Litauen. Herr AB ble forsvarsminister for sin uavhengige nasjon. I 1997 hadde den dekorerte forsvarsministeren “bedt om 300.000 dollar fra en toppleder i et oljeselskap for ABs hjelp med å få avsluttet en strafferettslig etterforskning av selskapets enorme gjeld”, som det het i dokumentene i den rettslige etterforskningen av ham. Han ble arrestert etter å ha mottatt bestikkelsen og ble dømt til fem års fengsel, men en mann med slike kvalifikasjoner ble ikke overlatt til et fengsel for å råtne.

I 2003 kommanderte han snikskytterne som drepte demonstranter i Georgia under Rose-Revolusjonen, i 2005 gjentok han bragden i Kirgisistan. I 2014 gjorde han det igjen i Kiev, hvor snikskytterne hans drepte rundt hundre mann blant demonstranter og politi. Han ble brakt til Kiev av Turchinov, som altså kalte seg den «fungerende presidenten» og som undertegnet på Joe Bidens milliardbidrag.

I oktober 2018 kom navnet til AB opp igjen. Militære lagre i Tsjernigov hadde tatt fyr; angivelig ble tusenvis av granater lagret der for å bekjempe separatistene ødelagt av brann. Og det var ikke den første brannen av denne typen: den forrige, like omfattende, rammet de ukrainske militær-lagrene i Vinnitsa i 2017. Til sammen har det vært 12 enorme arsenal-branner de siste årene. Bare i 2018 beløp skadene seg til over to milliarder dollar.

Da sjefen for de militære påtalemyndighet i Ukraina, Anatoly Matios, etterforsket brannene oppdaget han at 80% av våpnene og granatene på lagrene manglet. De ble ikke ødelagt av brann, de var ikke der i utgangspunktet. I stedet for å bli brukt til å drepe de russisktalende ukrainerne i Donetsk, hadde maskinvaren blitt sendt fra havnen i Nikolaev til Syria, til de islamske opprørerne og til ISIS. Og mannen som organiserte denne enorme operasjonen var vår Herr AB, den gamle kjemperen for demokrati på vegne av MI6. Han opptrådte i denne sammensvergelsen med forsvarsministeren Poltorak og «president» Turchinov, vennen til Herr Biden. (De sier at Matios fikk 10 millioner dollar for å holde munn).

De som tapte i denne saken var altså det ukrainske folket og de amerikanske skattebetalerne, mens mottakerne var dypstaten, som sannsynligvis bare er et annet navn for den dødelige blandingen av falske frontfigurer, media og politikere.

Oversatt av Bjørn Thorsønn

Den originale artikkelen finnes her.

KampanjeStøtt oss

Kommentarer

  1. AnneBrit says:

    Det var da leit - følelser er så vanskelig å debattere. Hvis du skulle finne noe mer konkret, så hadde det vært noe. Ellers er jeg helt sikker på at du heller burde ha tidd still.

  2. Om denne artikkelen er faktabasert gir den i seg selv full forståelse for det spill som går for seg over dammen i öyeblikket. Ikke bare er Demokratenes ansikte på spill her men i stor grad deler av eliten med IMF i spissen. Ikke rart det kjempes med å undergrave Trump som vil ha en “investigation” av Ukraina overföringene. Amerikanske skattekroner er i stor grad misbrukt om artikkelen er basert på virkelighet. Blir dette bekreftet er mye på spill.

  3. AnneBrit says:

    Det er flere enn de overnevnte som taper på denne komi-tragedien. For mens hele den vestlige pressen har øyene på dette spetakkelet, går USA overende. Og det fortere enn du kan stave “impeachment”.

  4. Valgeir says:

    Sjekk opp Israel Shamir. Han er en infiltratør og intel agent som skriver løgn, disinfo og villedninger når det passer han Israel.
    Han har vært i Norge og samarbeidet med Friheten, derav kontakten med Knut Lindtner , red av Derimot.
    Det er Derimots svake punkt.

  5. image
    Oleg Tsarev og Israel Shamir (intervjuer) på krim.

    En eksplosiv politisk thriller, og jeg gleder meg til oppfølgeren! (Og oversetteren bærer et flott navn.)

    Denne historia er verdig en eigen artikkel. Forbindelsen Ukraina-Syria var ny for meg, men et søk med stikkordene Ukraina og Syria viser at Pål Steigan har skrevet litt om dette “før min tid”. Fikk styrket min intuisjon om at Hillary Clinton som president ville betydd en enda større katastrofe for Syria.


    Ron Keeva Unz (Wikipedia)

    Born in California (20th September, 1961), to a Ukrainian-Jewish immigrant, Unz was raised in a Yiddish-speaking household.

    Project for the New American Century (Wikipedia)

    The Project for the New American Century (PNAC) was a neoconservative think tank based in Washington, D.C. that focused on United States foreign policy [les: Israel].
    (…)
    In 1998, Kristol and Kagan advocated regime change in Iraq [les: til fordel for Israel] throughout the Iraq disarmament process through articles that were published in the New York Times. Following perceived Iraqi unwillingness to co-operate with UN weapons inspections, core members of the PNAC including Richard Perle, Paul Wolfowitz, R. James Woolsey, Elliot Abrams, Donald Rumsfeld, Robert Zoellick, and John Bolton were among the signatories of an open letter initiated by the PNAC to President Bill Clinton calling for the removal of Saddam Hussein [les: til fordel for Israel].


    1. Hvorfor skal alle som leser din kommentar sjekke opp herr Shamir når du - en som liksom har sjekket saken grundig - bare kan henvise til den mest fellende kritikken av ham?
    2. Her intervjues Oleg Tsarev. Intervjuet er åpent om Tsarev’s politiske rolle, og det han formidler setter ikke sionister i et fordelaktig lys.
    3. Både Unz.com og Derimot.no ser ut til å være kritiske til Israel. De blir altså godt lurt av denne Israel Shamir?
  6. Denne artikkelen reagerte jeg på, siden den kolliderer vel med Solsjenitsyn.

    Dette leste jeg et annet sted :
    “To many outside observers, the Russian revolution looked like a Jewish conspiracy, especially when it was followed by Jewish-led revolutionary outbreaks in much of central Europe. The leadership of the Bolshevik Party had a preponderance of Jews and included Litvinov (real name Wallach), Liadov (Mandelshtam), Shklovsky, Saltz, Gusev (Drabkin), Zemliachka (Salkind), Helena Rozmirovich, Serafima Gopner, Yaroslavsky (Gubelman), Yaklovlev (Epstein), Riaznov (Goldendach), Uritsky and Larin. Of the seven members of the Politburo, the inner cabinet of the country, four, Trotsky (Bronstein), Zinoviev (Radomsky), Kamenev (Rosenfeld) and Sverdlov, were Jews.”

    Alexandr Solzhenitsyn :
    “You must understand, the leading Bolsheviks who took over Russia were not Russians. They hated Russians. They hated Christians. Driven by ethnic hatred, they tortured and slaughtered millions of Russians without a shred of human remorse. It cannot be overstated. Bolshevism committed the greatest human slaughter of all time. The fact that most of the world is ignorant and uncaring about this enormous crime is proof that the global media is in the hands of the perpetrators.” –

  7. Du kalte unz.com et høyreekstremistisk nettsted, og det eneste du henviste til var dette:

    Da må man tolke deg dithen at du mener det å kalle PNAC pro-israelsk er en tilstrekkelig indikasjon på høyreekstremisme.

    –OK. Først må man minne om at rollen til unz.com er å publisere intervjuet til Israel Shamir (som du sier har personlig integritet), og at det er Oleg Tsarev som kommer med påstanden nedenfor.

    Fra The Plundering of Ukraine by Corrupt American Democrats:
    “Woolsey is a neocon, a member of the Project for the New American Century (PNAC), pro-Israel think-tank, and a man who relentlessly pushed for Iraq war.”

    Du skal jo få innbille deg det du vil om det uvisste, “kjell108”, men det er greit å holde seg innenfor logikkens verden om det man vet. Så nei - en uttalelse av Oleg Tsarev, gjengitt av Israel Shamir, og så publisert av unz.com, gir ikke grunnlag for å kalle unz.com et høyreekstremistisk nettsted.


    Når det gjelder spørsmålet om PNAC er pro-israelske, så burde ikke det være kontroversielt. Å være “neokonservativ” - som du liksom bruker som motargument - står ikke i motsetning til å være pro-israelsk. Mer saksing fra Wikipedia:

    Neoconservatism (commonly shortened to neocon when labelling its adherents) is a political movement born in the United States during the 1960s among liberal hawks who became disenchanted with the increasingly pacifist foreign policy of the Democratic Party, and the growing New Left and counterculture, in particular the Vietnam protests.

    Of the twenty-five people who signed PNAC’s founding statement of principles, ten went on to serve in the administration of U.S. President George W. Bush, including Dick Cheney, Donald Rumsfeld, and Paul Wolfowitz. Observers such as Irwin Stelzer and Dave Grondin have suggested that the PNAC played a key role in shaping the foreign policy of the Bush Administration, particularly in building support for the Iraq War.

    Irak-krigens fremste motiv var israelsk sikkerhetspolitikk. Men jeg gidder ikke grunngi den påstanden, så du kan få si at jeg innbiller meg det.

  8. OK. Da er misforståelsen oppklart.

    Siden du skrev at du skjønner Unz.com er høyreekstremt uten å lese det, så tok jeg det for god fisk at du ikke hadde lest unz.com, og at du bare gikk ut ifra intervjuet publisert her på steigan.no. Og da din eneste henvisning var den med PNAC som pro-israelsk, så måtte jeg tolke deg dithen at det å anklage amerikanske tenketanker for å være pro-israelske er en høyreekstrem greie.

    Sett under ett eier 6 mill. jøder 1/3 av den amerikanske kapitalen, flesteparten av de store mediebedriftene, og er overrepresentert i Washington D.C. og institusjoner som sentralbanken og høyesterett. I tillegg har de kristensionistene som nyttige idioter. Med andre ord har jødene enorm makt/innflytelse i USA. Om de styrer USA blir et semantisk spørsmål.

Fortsett diskusjonen på forum.steigan.no

21 flere kommentarer

Deltakere