– Hvis dette er standarden, betyr det at Bent Høie får all makt

0
Bent Høie irettesetter Fredrik Solvang. Skjermdump fra NRK.

Konfrontasjonen mellom NRK-journalist Fredrik Solvang og helseminister Bent Høie om munnbind var avslørende på mange plan. Solvang gjorde det som er en journalists fordømte plikt, nemlig å stille kritiske spørsmål, og å ikke gi seg når han ikke får svar. Dette rystet helseminister Bent Høie som grep inn og sa at Solvang ikke måtte skape usikkerhet om myndighetenes tiltak.

– Hvis dette er standarden, betyr det at Bent Høie får all makt, sier NRK-programleder Fredrik Solvang.

Og det har han fullstendig rett i, og under hele denne koronakrisa har regjeringa forutsatt at mediene ikke stiller kritiske spørsmål – og at mediene har lystret. Mediene har ikke bare oppført seg som lydige mikrofonstativer for regjeringa uanset hva den har kommet med. De har opptrådt som om de var en integrert del av regjeringas PR-apparat.

Det var derfor så overraskende for Høie, og antakelig en smule sjokkerende å bli stilt overfor en journalist som opptrer som journalist. Høie grep inn da Solvang stilte et spørsmpl til Oslos byrådsleder Raymond Johansen.

I et spørsmål rettet til byrådsleder Raymond Johansen (Ap), sier Solvang:

– FHI sier faktisk at det er svakt vitenskapelig grunnlag for å anbefale munnbind.

Da tok helseminister Bent Høie ordet:

– Dette er veldig viktig for meg å understreke, for folk kan få et annet inntrykk når de hørte på deg nå. Folkehelseinstituttet har anbefalt alle de munnbindrådene og reglene i Oslo som gjelder nå, sier Høie.

Les: Høie refser Solvang for kritiske spørsmål om munnbind

Og Solvang svarte, som sant er:

– De sier at det er svakt vitenskapelig grunnlag. Jeg snakket med dem i dag, svarer Solvang.

Den videre replikkvekslinga er også avslørende:

– Fredrik, du kan ikke skape usikkerhet om dette. Dette er alvorlige spørsmål. Folkehelseinstituttet står bak alle munnbindreglene i Oslo. Punktum, sier Høie.

– Men de sier at det er svakt vitenskapelig grunnlag, gjentar Solvang.

– Du må ikke skape inntrykk av at de reglene ikke er anbefalt av Folkehelseinstituttet, sier Høie.

– Du må ikke late som at forskere i hele verden er enige om munnbind, skyter Solvang inn, før Høie avbryter og gjentar:

– Det er utrolig viktig at du ikke skaper inntrykk av Folkehelseinstituttet ikke anbefaler disse tiltakene i Oslo.

Legg merke til at Bent Høie ikke på et eneste tidspunkt bruker argumenter. Det handler om å refse Solvang for at han reiser tvil ved det vitenskapelige grunnlaget for regjeringas påbud, og at han viser til at Folkehelseinstituttet har slått fast at dette grunnlaget er svakt.

Ikke hjemmel i Smittevernloven

Regjeringa Solberg har nå styrt Norge som en ettpartistat i sju måneder. Deres argument for å sette Grunnloven til side har vært at det er en alvorlig pandemi som utløser en situasjon som er beskrevet i Smittevernloven.

Smittevernloven definerer hva en smittet person er:

§ 1-3.Definisjoner

2. smittet person: en person som har eller etter en faglig vurdering antas å ha en smittsom sykdom.

4. alvorlig utbrudd av allmennfarlig smittsom sykdom: et utbrudd eller fare for utbrudd som krever særlig omfattende tiltak.

Når myndighetene i dag, i oktober 2020, snakker om smittede personer, så bruker de ikke Smittevernlovens definisjon. De som kalles smittede er det ikke etter lovens bokstav – for de aller flestes vedkommende. De fleste har ingen sjukdom og det er ikke gjort noen faglig vurdering som tilsier at de er sjuke. Det kan heller ikke med noen saklig og helsefaglig vurdering lagt til grunn hevdes at vi per i dag har et alvorlig utbrudd.

Solvang har skjønt dette:

Han peker på at smittevernloven er tydelig på at inngripende tiltak overfor folk må ha faglig begrunnelse.

Munnbindet er symbol og tvangsmiddel

Til tross for at det går an å reise svært mange tunge faglige innvendinger mot generell bruk av munnbind, insisterer myndighetene verden over på at de skal brukes. I motsatt fall kan du få straff. I Italia er straffen for ikke å bruke munnbind på gata en bot på 400 euro ved første gangs forseelse. Det er absurd. Munnbindet har har blitt både et symbol for den nye fascismen som sniker seg inn over oss og et av dens viktigste verktøy.

Munnbindet er det synlige tegnet på underkastelse og et verktøy for å opprettholde frykten, ødelegge de sosiale relasjonene mellom folk, oppløse det menneskelige kollektivet og gjøre oss til zombier som lyder vær minste ordre fra øvrigheta.

Stiller man spørsmål ved munnbindet, har man begynt å undergrave troverdigheten til de totalitæres maktmisbruk. Derfor reagerer Høie så sterkt.

Avslørende om NRKs rolle

Men denne saka avslører også medienes og særlig NRKs rolle. Solvang sier til Nettavisen:

– Under hele korona må jeg vel innrømme at jeg kjenner det er andre regler hvilke temaer, deltagere og hvilke spørsmål man kan bringe til torgs. Det forstår jeg veldig godt. Kanskje er det fordi NRK er en allmennkringkaster. Mange oppfatter det som om NRK skal støtte opp under myndighetens valgte strategi, sier han.

Ja, akkurat, NRK har støttet myndighetenes strategi og har uten tvil fulgt andre regler hvilke temaer, deltagere og hvilke spørsmål man kan bringe til torgs. Dette er jo en innrømmelse av at NRK i denne saka ikke har opptrådt journalistisk og ikke har fulgt prinsippene i Vær varsom-plakaten. De sier at det å stimulere til en mest mulig fri og åpen offentlig meningsbryting er pressas raison d’être, eller som det heter i Vær Varsom-plakaten:

Pressen ivaretar viktige oppgaver som informasjon, debatt og samfunnskritikk. Pressen har et spesielt ansvar for at ulike syn kommer til uttrykk.

Dette ansvaret har ikke mediene, og slett ikke NRK, fulgt, fram til Fredrik Solvang faktisk turte å stille et kritisk spørsmål.

Mye å gripe fatt i, Solvang

Og hvis Fredrik Solvang ønsker å fortsette å opptre som journalist, er det enorme mengder med tvilsomme faglige begrunnelser han kunne ta fatt i.

Det er mye å ta fatt i, Fredrik Solvang. Du har begynt bra, men vi tør ikke garantere at det er karrierefremmende å fortsette å stille kritiske spørsmål til makta. Men tør du likevel, er det kanskje fortsatt håp for journalistikken i Norge.


Klikk på bildet og vær med på dugnaden for en kritisk og uavhengig journalistikk.

Forrige artikkelProtester i Roma og andre italienske byer mot Contes nye koronadekret
Neste artikkelRussland slår ut tyrkiske droner fra armensk luftrom
Pål Steigan. f. 1949 har jobbet med journalistikk og medier det meste av sitt liv. I 1967 var han redaktør av Ungsosialisten. I 1968 var han med på å grunnlegge avisa Klassekampen. I 1970 var han med på å grunnlegge forlaget Oktober, der han også en periode var styreleder. Steigan var initiativtaker til og første redaktør av tidsskriftet Røde Fane (nå Gnist). Fra 1985 til 1999 var han leksikonredaktør i Cappelens forlag og utga blant annet Europas første leksikon på CD-rom og internettutgaven av CAPLEX i 1997. Han opprettet bloggen steigan.no og ga den seinere til selskapet Mot Dag AS som gjorde den til nettavis. Steigan var formann i AKP(m-l) 1975–84. Steigan har skrevet flere bøker, blant annet sjølbiografien En folkefiende (2013).