oss 100 kroner!
Moskva har lansert sitt «Belladonna» drone-killer-system i Armenia for å imøtegå Aserbajdsjans tyrkisk-produserte Bayraktar armerte droner.
Av Stephen Bryen, Asia Times.
Det elektroniske våpensystemet kjent som «Belladonna», kalt oppetter en giftig plante som renessansekvinner brukte uttrekk av for å utvide pupillene i øynene. Dette skulle gjøre dem mer attraktive.
Mens Belladonna oversettes med «vakker dame» på engelsk, har den på russisk en annen betydning. Det er navnet på et russisk jamming-system som til nå er kreditert med å ha slått ut minst ni tyrkiske Bayraktar væpnede droner som Aserbajdsjan bruker mot Armenia.
Dersom dette er sant – og ingen har benektet det – så opererer nå dronene rundt de sensitive russiske militærbasene i Gyumri i Armenia – langt fra konflikt-området i Nagorno Karabakh.
På russisk er Belladonna kjent som «Krasukha». Krasukha jamming-system ble i full fart sendt til Armenia for med suksess å møte både de væpnende dronene som Bayraktar, og også selmordsdroner som den Israel-produserte droner som kan henge lenge i luften med sin ammunisjon. Denne er kjent som Harop.
Tyrkerne har gått tungt ut og kunngjort suksessen med Byraktar i tre krigsteatre . Syria, Libya, og nå i Nagorno Karabakh-konflikten.
Tyrkia og Aserbajdsjan har sluppet ut tallrike «drapsvideoer» av droner som blåser til værs tankvogner, armerte kjøretøyer og lastebiler. Og som har drept mange soldater i disse angrepene.
Bayraktar er en ganske konvensjonell væpnet drone som blir navigert mot målet ved å bruke GPS. Dronens Wescam MX-15D multispektralt kamerasystem er produsert i Canada, mens dronens BRP-Rotax maskin på omtrent 100 hestekrefter er produsert i Østerrike.
Canada har stanset salget av Wescam kamerasystem til Tyrkia fordi det blir brukt i Bayraktar-dronene i Nagorno Karabakh.
Men Canada har vært tause om eksporten av Rotaxmotorene, for det østerrikske selskapet er eid av Canadas Bombardier Recreational Products.
Uten tvil er det andre deler i Bayraktar som blir produsert i Europa, i USA, og andre steder.
Krakushka er en multifunksjonell bredbånds jamming-stasjon, produsert av KRET («Concern Radio Electronic Technologies»), og som er del av Rostec-gruppen. Siden 2014 har selskapet vært sanksjonert av USA for sine aktiviteter i Ukraina og på Krim.
KRET består av mer enn 70 medlems-selskaper innen elektronikk. De er spredt rundt i Russland. KRET selv er da selskapet som holder gruppen sammen, og har rundt 50 000 ansatte.
Krakushka er primært designet for å beskytte området i og rundt Russlands militærbaser. Den kraftige senderen kan blanke ut luftbårne radarer.
Men russerne har også funnet ut at Krakushka kan brukes til motangrep mote væpnede droner.
Krakushka ble med suksess brukt til å forsvare Hmeymim Flybasen i Syria som ble angrepet av svermer av droner. Om disse var primitive er uklart. Et tidligere angrep med slike droner førte til betydelig skade på basen. De ødela noen fly, og alarmerte det russiske militæret om hvor sårbar Hmeymim-basen var.
Men det russiske forsvarsdepartementet tok hjem noen av dronene som krasjet, og klaget bittert hvor utbredt droneteknologien er blitt i Midt-Østen.
Russerne kan også ha klaget til Kina, som forsynte droner med maskiner, kameraer og GPS-mottakerne, og radioer i droner som var hjemmebygd av IS og andre.
Men naturligvis ønsker de ikke å skape trøbbel med sin allierte i Beijing.
For ordens skyld sier russerne at dronesvermen i ikke førte til noen skader.
Den russiske pressen påstår at minst ni Bayraktardroner er blitt skutt ned rundt 19. oktober. Noen bilder av droner som har krasjet er blitt offentliggjort av Armenia, og har også kommet i den russiske pressen, prinsipielt i Avia.pro.
Fotografiene viser knuste Bayraktar-droner, men ikke hvor de har blitt truffet av bakke-våpen. Ifølge presserapportene var det Krakushka jammingsystem som sto bak krasjene.
Den versjonen av Krakushka som blir brukt i Armenia er siste modell Krakushka-4. Systemet står på lastebiler, men brukes i første omgang til å forsvare russiske baser.
Så vidt vi vet er det ikke blitt brukt av armenske styrker. Det har heller ikke vært utplassert i Nagorno Karabakh-området.
Krakushka jammer ut kommunikasjon på samme måte som det blanker ut radarer. Men det kan ikke kontrollere jammede droner.
Så langt ser det ut som om Bayraktar-dronen ikke har noen «retur hjem»-kapasitet om de mister kontakt med basestasjonen sin og hvis GPS-signalene bli jammet.
De fleste dronene kapasitet til å returnere hjem stoler på GPS til å gjøre det.
Russerne har gjort det klart at de tyrkiske dronene ble skutt ned i luftrommet rundt Gyumri militærbase. I Armenia er det nær den tyrkiske grensen, og rundt 487 kilometer fra den nærmeste større aserbajdsjanske basen Ganja.
Den rapporterte kommunikasjons avstanden til de tyrkiske dronene er 150 kilometer. Så aserbajdsjanerne og tyrkerne har måttet flytte utskytningspunktenoe andre steder for å komme innen rekkevidde av Armenia. Ellers er kommunikasjons-lengden større enn rapportert.
Men et annet viktig spørsmål er hvorfor aserbajdsjanerne og tyrkerne flyr væpnede droner nær russiske baser. De risikerer jo at russerne går med i konflikten. Gyumri er hjemmebase for 102dre russiske militærbase, kontrollert av Russlands sørlige militærdistrikt.
Ble dronene sendt ut som et slags budskap til å fly over området for at russerne skulle legge merke til dem?
Det er interessant at på bildene av de krasjete dronene er det ikke tegn til noe luft-til-bakke-missiler, som for eksempel MAM-L smart mikro-ammunisjon bygget av Tyrkias Rokestan.
Verken Aserbajdsjan eller Tyrkia har kommet med noen uttalelse om at ni av deres droner er slått ut i og rundt Gyumri.
På samme måte har ikke den russiske regjeringen kommet med noen offisiell uttalelse om de nedskutte dronene.
Oversatt av Ingunn Kvil Gamst for Derimot.no
