Krisa og enhetsfrontens og folkefrontens problemer

0
1. mai 1938, demonstrasjon på Youngstorget. Gamle Folkets hus i bakgrunnen. Arbeiderbevegelsens arkiv og bibliotek

Akkurat nå i april 2020 er det ikke demokrati i Norge, i hvert fall ikke slik vi har vært vant til å oppfatte det. Solbergregjeringa har fått vedtatt en unntakslov som suspenderer en rekke grunnleggende demokratiske rettigheter. Møte- og forsamlingsfriheten er suspendert, det betyr at også demonstrasjonsfriheten og viktige deler av fagforeningsfriheten er suspendert. Det sies at dette er nødvendig på grunn av epidemien, men så langt er det en påstand mer enn et bevis. Den dramatiske innskrenkninga av demokratiet i Norge kommer samtidig med at koronakrisa har utløst den verste økonomiske krisa siden 1930-tallet. Massearbeidsløsheten er her igjen, reallønna vil stupe, i hvert fall i 2020, antakelig også i 2021, og akkurat nå er det i praksis forbudt å kjempe mot det.

Dette stiller arbeiderklassen og folket i Norge i en svært vanskelig og dramatisk situasjon. Det kan tilføyes at siden både rødgrønne og blå regjeringer har bygd ned beredskapen i Norge både når det gjelder mat, medisiner og strategiske forråd, er faren for akutt matmangel ikke lenger bare en hypotetisk mulighet. Det er en høyst reell fare.

Kampen mot Solbergregimets politikk er helt nødvendig

Regjeringas politikk står i fare for å utrydde hundretusener av arbeidsplasser i Norge og sette arbeiderbevegelsen minst to generasjoner tilbake i lønn, juridiske posisjoner og velferd. I likhet med sine kolleger i Tyskland leker regjeringa med tanken om å utvide arbeidsuka, for Norges del til 43 timer. Dette er massive angrep som arbeiderklassen og folket i Norge ikke kan stille seg passive til.

Les: Drømmer du om 6-timersdagen? Nå kommer 12-timersdagen.

Det trengs en klassekamp, men det trengs også et enhetsfront av flere klasser og grupper som rammes av den samme politikken.

Det er vanlig å bruke begrepet enhetsfront når det handler om å skape enhet mellom arbeidere på tvers av partilinjene og folkefront når man snakker om å skape enhet mellom arbeiderklassen og andre klasser og grupper.

Det var begreper som ikke minst ble definert og forklart av Georgi Dimitrov i hans åpningsforedrag på Kominterns 7. verdenskongress i 1935. (Boka finnes i en pdf-utgave og kan lastes ned her.) Dette var midt oppe i den forrige krisa som kan sammenliknes med den vi er oppe i nå. Det var også midt oppe i kampen mot fascismen og krigsforberedelsene til de imperialistiske maktene. Derfor er talen dessverre mer aktuell enn man kanskje skulle ha foretrukket.

Når det gjaldt å forene arbeidere på tvers av partiskiller, religiøse skiller og andre skillelinjer sa Dimitrov at kommunistene stiller «ingen som helst betingelser for aksjonsenhet, med unntak av ett eneste elementært vilkår som kan godtas av alle arbeidere, nemlig at aksjonsenheten retter seg mot fascismen, mot kapitalens offensiv, mot krigsfaren, mot klassefienden.»

Det samme må gjelde nå. Hvilket parti arbeiderne stemmer på og hvilken religion de måtte tro på eller ikke tro på, kan ikke spille noen rolle, så lenge de vil delta i kampen mot klassefienden.

For å gjøre det svært jordnært og norsk kan vi vise til en tradisjon som Trondheimskonferansen. Den skapte en plattform der tillitsvalgte i LO kunne treffes og utvikle felles politikk enten de stemte Ap, SV, Rødt eller andre partier. Det trengs initiativer av liknende slag mot de voldsomme angrepene arbeiderklassen nå er utsatt for. Og det haster. Arbeidet kan begynne nå. Det er ingen grunn til å vente til regjeringa har gjeninnført møte- og forsamlingsfriheten i Norge.

Også nødvendig med en folkefront

Regjeringa Solberg er globalister på sin hals, og de ønsker å rasere norsk landbruk og bygdenæringene i det hele tatt. Det viser de gjennom den planen som kalles Klimakur 2030.

Les: «Klimakur 2030» – et program for å rasere Norge

Men raseringa har allerede begynt gjennom at regjeringa lar vindkraftbaroner og multinasjonale giganter rasere viktige norske landskap og gjennom det også ødelegge hele bygdesamfunn. Påskuddet er «klima», men realiteten er kortsiktig profitt for noe svært få rike mennesker.

Både Høyre og Ap har langt Norge inn under EU som om vi skulle være en koloni. Det gjelder også i energipolitikken. Regjeringa selger arvesølvet på billigsalg og lar oss bli strippet for ressurser. Kampen mot Acer, mot EØS og mot EU er helt avgjørende for å kunne komme noen vei, og her trenger arbeiderklassen å forene seg med andre klasser, ikke minst i primærnæringene og i utkantnorge. Kampen for å sikre sjølberginga og lokalprodusert mat hahndler ikke bare om sunne økologiske prinsipper. Det handler om å kunne overleve.

Solbergregimet har også gjort Norge til en framskutt base for USAs forberedelser til krig mot Russland. De vil gjøre landet vårt til en mulig krigsskueplass i en slik krig.

Les: Rand Corporation foreslår «å styrke avskrekkingen i Norge»

Kampen for den nasjonale sjølråderetten, frigjøringa fra EU og NATO og kampen mot krigsforberedelsene må samle så mange som mulig i en folkefront mot kapitalen og deres politiske håndlangere. Og det bør skje i går! Vi har ingen tid å miste!


Du kan abonnere på steigan.no her. Det koster ingenting.

Men hvis du vil være med på å opprettholde og styrke vår kritiske og uavhengige journalistikk, kan du også gjøre det:

Vipps: 116916.

Eller du kan betale inn på Mot Dags støttekonto: 9001 30 89050 – eller gå inn på vår betalingsordning.

Forrige artikkelKorona – sammenligning med andre land og sykdommer er helt avgjørende
Neste artikkelKapitalens «grønne» offensiv – det politiske apparatet og klima- og miljøbevegelsen
Pål Steigan. f. 1949 har jobbet med journalistikk og medier det meste av sitt liv. I 1967 var han redaktør av Ungsosialisten. I 1968 var han med på å grunnlegge avisa Klassekampen. I 1970 var han med på å grunnlegge forlaget Oktober, der han også en periode var styreleder. Steigan var initiativtaker til og første redaktør av tidsskriftet Røde Fane (nå Gnist). Fra 1985 til 1999 var han leksikonredaktør i Cappelens forlag og utga blant annet Europas første leksikon på CD-rom og internettutgaven av CAPLEX i 1997. Han opprettet bloggen steigan.no og ga den seinere til selskapet Mot Dag AS som gjorde den til nettavis. Steigan var formann i AKP(m-l) 1975–84. Steigan har skrevet flere bøker, blant annet sjølbiografien En folkefiende (2013).