Krigen mot kontanter: Grekerne vil få bøter hvis de ikke bruker 30 prosent av lønna elektronisk

0
Illustrasjon: Shutterstock

Internasjonal finanskapital ønsker å avvikle kontanter og tvinge folk til å bruke elektroniske penger. Et skritt i den retninga er kommet i Hellas i form av et lovpålagt krav om å bruke en viss del av lønna elektronisk. The Sydney Morning Herald skriver:

Grekere vil bli straffet med en heftig bot hvis de ikke bruker nesten en tredel av inntektene sine elektronisk. Dette er et enestående tiltak fra den nye regjeringen for å bekjempe omfattende skatteunndragelser.

Regjeringen regner med å skaffe mer enn € 500 millioner (808 millioner dollar) hvert år på dette initiativet som vil tvinge grekere til å bruke 30 prosent av inntektene sine elektronisk, avslørte Alex Patelis, statsministerens øverste økonomiske rådgiver.

Personer som ikke oppfyller målet vil bli rammet med 22 prosent bot på underskuddet. Det vil si, hvis en person bruker bare 20 prosent av inntekten sin via elektroniske midler, vil de få en skatt på 22 prosent på de resterende 10 prosent, med noen unntak.

Ordningen er et radikalt forsøk på å kaste lys over Hellas enorme skyggeøkonomi, verdens største, og er en del av den nye statsministeren Kyriakos Mitsotakis sin omfattende gjennomgang for å gjenopplive veksten.»

Bukken til havresekken

The Sydney Morning Herald kjøper altså fortellingen om at dette er et tiltak for å fjerne den svarte økonomien. Det ville være mer presis å si at det er et tiltak for å gi bankene monopol på den svarte økonomien, for som all internasjonal informasjon viser, så er det ikke lønnsmottakere eller forbrukere som er verdensmestre i svart økonomi, men nettopp den samme finanskapitalen, som nå vil få et sterkere grep om enda et ledd i økonomien.

Deutsche Bank, som er en av verdens største banker, ble nylig tatt i en enorm hvitvaskingsskandale. De hadde opprettet skyggeselskapet Regula Ltd. for å skjule identitetene og manipulasjonene til sine kunder, som hører til de aller rikeste og mektigste i verden. Dette skriver The International Consortium of Investigative Journalists (ICIJ), som har publisert svært mye om finanskapitalens hvitvasking av svarte penger fra de publiserte Panama Papers.

ICIJ skriver også at «mange av verdens fremste banker, inkludert UBS, Credit Suisse and Deutsche Bank, har arbeidet aggressivt for å sikre sine kunder gjennom skyggeselskaper i De britiske jomfruøyene og andre skatteparadiser.»

Og kundene deres er ikke greske lønnsmottakere, for å si det forsiktig. Det er de megarike som driver denne svarte økonomien slik at de kan holde seg med enorme eiendommer, yachter, kunstneriske mesterverker og annen ekstrem luksus.

EU regner med at omlag 1000 milliarder euro unndras fra skatt hvert år i unionen. Ifølge Tax Justice Network finnes det mellom 21.000 og 32.000 milliarder dollar i svarte penger i verdens skatteparadiser.

I 2016 skrev Oxfam i en rapport med tittelen Broken at the Top. How America’s dysfunctional tax system costs billions in corporate tax dodging om denne svarte økonomien. De oppsummerer noen av funnene sine slik:

  • Fra 2008 har de femti største selskapene i USA samlet mottatt 27 dollar i offentlige lån, lånegarantier og støtte for hver dollar de har betalt i skatt.
  • fra 2008 til 2014 har disse femti selskapene brukt 2,6 milliarder dollar på lobbyvirksomhet og har mottatt neste 11,2 milliarder dolar i føderale lån, lånegarantier og støtte.
  • Samtidig som disse femti selskapene kunne notere seg for 4000 milliarder dollar i profitt har de brukt skatteparadiser for å senke sin effektive skatteprosent til bare 26,5%, som er betydelig under de 35% som regelverket forutsetter. Bare fem av de femti selskapene betalte full selskapsskatt.
  • Disse selskapene brukte et hemmelig nettverk av selskaper i skatteparadiser for å gjemme 1400 milliarder dollar.
  • Lobbying har vært svært profittabel investering for selskapene. For hver dollar de har brukt på å smøre politikerne har disse femti selskapene mottatt 130 dollar i skattelette og mer enn 4000 dollar i føderale lån, lånegarantier og støtte.

De fire selskapene som har oppnådd mest skattelettelse på denne måten er General Motors, General Electric, Microsoft og Apple.

De fire selskapene som har skjult størst formuer på denne måten er Apple, General Electric, Microsoft og Pfizer. (Se tabell her.)

Vil fjerne kontanter for å kunne kontrollere alt

Det er den samme internasjonale finanskapitalen som driver den globale skatteparadispolitikken som også står i spissen for krigen mot kontanter. I Norge er det den delvis statseide banken DNB som går i spissen for å fjerne kontanter. Det er den samme banken som er tatt med buksene rundt anklene i flere tilfeller av hvitvasking.

Les: Hvitvaskingsekspert: – Uten sidestykke den største saken som har rammet en bank i Norge

Hvis du ikke lenger får bruke kontanter, men bare elektroniske penger, så vil du ikke egentlig ha penger. Du vil ha en trekkrettighet i banken, som banken, og eventuelt myndighetene kontrollerer. Og det er akkurat det som er finanskapitalens mål. De, som er verdensmestre i svarte penger, bruker nettopp svarte penger som argument for å skaffe seg total kontroll over innbyggerne. I Hellas har de tatt el langt skritt i den retninga, og vær sikker: Det kommer mer.

Les også: Visa går til krig mot kontanter

Bankenes krig mot kontanter

– Uten kontanter går vi rett inn i et digitalt diktatur

Dette bildet mangler alt-tekst; dets filnavn er Banner-Steigan-1024x546.png
Dette bildet mangler alt-tekst; dets filnavn er Mitt-innlegg-7-1024x1024.png
Forrige artikkelKronologisk oversikt over Douma til journalister og andre interesserte
Neste artikkelMilliardærenes masterplan – The Green New Deal
Pål Steigan
Pål Steigan. f. 1949 har jobbet med journalistikk og medier det meste av sitt liv. I 1967 var han redaktør av Ungsosialisten. I 1968 var han med på å grunnlegge avisa Klassekampen. I 1970 var han med på å grunnlegge forlaget Oktober, der han også en periode var styreleder. Steigan var initiativtaker til og første redaktør av tidsskriftet Røde Fane (nå Gnist). Fra 1985 til 1999 var han leksikonredaktør i Cappelens forlag og utga blant annet Europas første leksikon på CD-rom og internettutgaven av CAPLEX i 1997. Han opprettet bloggen steigan.no og ga den seinere til selskapet Mot Dag AS som gjorde den til nettavis. Steigan var formann i AKP(m-l) 1975–84. Steigan har skrevet flere bøker, blant annet sjølbiografien En folkefiende (2013).