Milliardærenes masterplan – The Green New Deal

218
NGOene er på plass for Bloombergs Green New Deal. Foto: Rachael Warriner, Shutterstock

Med klima- og energikrise som bakteppe er det som kalles en Green New Deal blitt solgt inn som veien framover for menneskeheten. Navnet henspiller naturligvis på president Franklin D. Roosevelts New Deal i mellomkrigstida, og er lansert i USA blant annet av Alexandria Ocasio-Cortez (AOC). Det høres jo veldig progressiv, miljøvennlig og framtidsrettet ut, og det er naturligvis allerede skapt en rekke «fake NGOs» for å fremme målet. Men i virkeligheten er dette en del av finanskapitalens strategi for å omstrukturere verdensøkonomien etter sine behov.

Werner Hoyer, som er president for European Investment Bank, forklarer denne strategien på Project Syndicate. (Project Syndicate er sponset av blant annet George Soros og Bill og Melinda Gates.) I artikkelen How to Finance the Green Transition skriver han:

«Gitt omfanget av klimakrisen, beveger vi oss ikke så raskt som vi burde være. Vi har sittet fast i andre gir for lenge. Å få fart på endringstakten vil kreve en kombinasjon av innsats fra alle aktører, offentlige og private.

Heldigvis er det allerede en voksende privat sektor koalisjon dedikert til å bekjempe klimaendringer, gjennom arbeidet med Climate Finance Leadership Initiative (CFLI). Ledet av Michael Bloomberg, FNs spesialutsending for klimahandling, ble CFLI opprettet for å mobilisere privat kapital på globalt nivå som svar på denne kritiske saken. Denne måneden ga CFLI ut en ny rapport, Financing the Low Carbon Future, som skisserer måter grønn finans kan skaleres opp for å støtte en ordnet overgang til en lavkarbonøkonomi, og identifiserer muligheter for offentlig-private partnerskap for å oppfylle målene for klimaavtalen i Paris i 2015.»

Bloomberg er en av verdens absolutt rikeste mennesker. I 2019 plasserte Forbes ham på 8. plass blant verdens milliardærer. I 2017 etablerte han Bloomberg Global Business Forum, som han knyttet til Clinton Global Initiative, og med Bill Clinton som første taler. Der var også Verdensbankens direktør Jim Kim og lederen for UN Framework Convention on Climate Change Patricia Espinosa. I 2018 sa Frankrikes president Emmanuel Macron at han ville koordinere det neste møtet i One Planet Summit against climate change med Global Business Forum, noe som også ble gjort.

Milliardærenes Green Deal

Så ha ingen illusjoner. The Green New Deal er ikke et radikalt, halvveis sosialdemokratisk tiltak for å redde verden. Det er kjernen i milliardærenes plan for en korporativ verdensøkonomi med dem i førersetet. FN og EU er naturligvis allerede integrerert i planen, og dette er helt sentral i planene til EU-kommisjonen til Ursula von der Leyen.

Milliardærklubben World Economic Forum, som er en interesseorganisasjon for de 1000 rikeste selskapene i verden, har naturligvis vært på ballen lenge. I WEF finner vi de absolutt største konsernene, bankene og finansgigantene i verden. Blant de 100 strategiske partnerne finner vi f.eks. BlackRock, BP, Chevron, Facebook, Goldman Sachs, GM, JPMorgan Chase, Microsoft, Nestlé, Rockefeller Foundation – og Vimpelcom (!). Den samlede økonomiske styrken til WEFs medlemmer må måles i tusener av milliarder dollar.

WEF har utarbeidet det de kaller Global Redesign Initiative. Det ble lagt fram i 2016, og Erik Plahte har presenret det grundig på steigan.no i denne artikkelen:

Global Redesign Initiative – et initiativ for å nytegne den rådende verdensorden

Klaus Schwab, som er grunnlegger og Executive Chairman i WEF skriver på deres nettsider om hvordan man skal skape «en bedre kapitalisme»: Why we need the ‘Davos Manifesto’ for a better kind of capitalism.

Der skriver han om hvordan kapitalismen bør restruktureres og for å selge inn dette skriver han om «Greta Thunberg-effekten»:

«En sannsynlig årsak er “Greta Thunberg” -effekten. Den unge svenske klimaaktivisten har minnet oss om at overholdelse av det nåværende økonomiske systemet representerer et svik mot fremtidige generasjoner, på grunn av dets miljømessige uholdbarhet. En annen grunn som henger sammen med dette er at millennials og Generation Z ikke lenger ønsker å jobbe for, investere i eller kjøpe fra selskaper som mangler verdier utover å maksimere aksjeeierverdien. Og endelig har ledere og investorer begynt å innse at deres egen langsiktige suksess er nært knyttet til kundene, de ansatte og leverandørene.»

Det Schwab stiller opp som svaret på dagens miljøutfordringer er det han kalle «stakeholder capitalism», altså i motsetning til «shareholder capitalism». Erik Plahte forklarer i sin artikkel hva dette «stakeholder» begrepet er:

«Ordet Stakeholder kommer fra hasardspill (gambling) og betyr en som har satsa et innskudd på noe, f.eks. en hest i et veddeløp. Stakeholder-teori er et felt innafor ledelsesteori. Ordboka oversetter stakeholder med interessent, men dette dekker ikke helt hva WEF legger i begrepet, og begge uttrykkene brukes på norsk.

WEFs multi-stakeholdere er først og fremst de som har kommersielle bånd til konsernet: kunder, kreditorer, leverandører, samarbeidspartnere, eiere og den nasjonale økonomien. Alle andre mulige stakeholdere er gruppert sammen som «regjering og samfunn».

Kjerna i det WEF står for kan uttrykkes i sammensettinga multi-stakeholder governance. Governance betyr i denne sammenhengen ikke regjering, men styre, ledelse, herredømme. Men det er altså ikke regjeringene som skal herske, men konsernene med sine multi-stakeholdere. Klaus Schwab, grunnlegger og leder for WEF, hevda da WEF ble grunnlagt i 1971 at «ledelsen i en moderne bedrift må tjene alle stakeholdere, handle som en formynder for dem med ansvar for å opprettholde vekst og rikdom hos selskapet på lang sikt» (The World Economic Forum: A Partner in Shaping History. The First 40 Years).»

Og hva er så dette «governance» begrepet som går igjen i milliardærenes og FNs litteratur? Susan George har forklart det svært enkelt i den lettleste lille boka Shadow Sovereigns – How Global Corporations are seizing Power (Polity Press, Cambridge, 2015): «Governance is the art of governing without government».

Milliardærklubben WEF har tatt kontroll over FN

I juni 2019 undertegnet FN og milliardærklubben World Economic Forum det som kalles Strategic Partnership Framework, som er en strategisk partnerskapsavtale mellom den globale storkapitalen og verdensorganisasjonen. Den ble undertegnet av FNs generalsekratær António Guterres og grunnlegger og toppsjef for WEF, Klaus Schwab under den alltid glisende tilstedeværelsen til WEF-president Børge Brende.

Partnerskapsavtalen kan leses her. Vi skrev etter undertegnelsen at dette betyr at milliardærenes våte drømmer går i oppfyllelse. Det ligger i formålsparagrafen til WEF at de skal fremme såkalt private-public partnership, som i realiteten betyr privatisering og korporasjonenes overtakelse av de viktigste samfunnsfunksjonene.

Schwabs reformerte kapitalisme er et skrekkabinett av en global korporativ organisme der verdens rikeste selskaper gjennom FN og EU, samt «lokale regjeringer», som det heter, tar kontrollen over alt for å styre det angivelig til menneskehetens beste.

Prising av naturressursene

Et ledd i dette offentlig-private «samarbeidet», eller egentlig den private overtakelsen av det offentlige, er å sette en pris på alle naturressurser, eller som Erik Solheim skrev på FNs nettsider:

«By acknowledging the true value of our natural resources, we will be able to direct development so that it supports economy and environment.»

Den britiske regjeringa har allerede tatt et initiativ for dette gjennom sin Natural Capital Committee (NCC). Målet er å sette en pris på alle naturressurser.

Når jord, vann, gener, arter, alt, blir priset på denne måten, er forutsetningene lagt for at alt kan privatiseres. Og det er kjernen i milliardærens Michael Bloombergs Green New Deal. Ingen bør innbille seg noe annet.

Dette bildet mangler alt-tekst; dets filnavn er Banner-Steigan-1024x546.png
Dette bildet mangler alt-tekst; dets filnavn er Mitt-innlegg-7-1024x1024.png
KampanjeStøtt oss

Kommentarer

  1. kjell108 says:

    Dette faller inn under “deep state”.
    Deep state er EN
    Deep state USA = deep state UK = deep state Norge
    Deep state er noe annet en “storkapitalen”
    Deep state -> pengemakt + mediamakt + militærmakt + legemakt + lovmakt

    Eksempel
    Trump opplever at 90% av media spyr ut angrep på han, også i Norge
    Trump opplever at Kongressen gjør hva de kan for å stille han for riksrett
    Trump opplever at UK (deep state der) prøver å fore amerikanerne med diskrediterende “fakta”

    Eksempel: Når Russland kom i konflikt med Ukraine begynner Saudi-Arabia (deep state) å sette ned oljeprisen -> kjøre Putin konkurs
    NATO kommer med trusler
    Sverige hyper opp Putin som en trussel mot Sverige
    UK framstiller Putin som en som prøver å myrde eksil-russere (fullstendig fake. Idag kan man ikke engang komme i kontakt med de to exil-russerne det er snakk om)

    De som legger seg ut med deep state kan få et militært helikopter over hodet på seg midt på natten som advarsel

    http://axiomnewsnetwork.com/wp-content/uploads/2018/07/TOP-SECRET.png

    https://img12.ntm.eu/om/public/img/5419277/0817185002/hotas-med-indragen-sakerhetskl?w=980&h=551&anchor=topcenter&bgcolor=222&scale=both

    Deep state
    Ingen av disse jobber i multinasjonale selskap
    Å jobbe i staten eller media er vanlig

    http://i.huffpost.com/gen/1167079/thumbs/o-ANDERSON-COOPER-STYLE-570.jpg?5

    Til slutt hvordan nazistenes framstiller “deep state”

    https://www.youtube.com/watch?v=ojUH5LSX4Ss

    Og et annet virkelig foto fra Auschwitz

    http://www.historiamag.com/wp-content/uploads/2017/07/34586-Hoecker-Blueberries.jpg

  2. Geirijo says:

    Her er Steigan & Co. i inngrep med et sentralt tema, men allerede avledet og avsporet såpass at de ender opp i en blindgate. Samme blindgate som kommunister har befunnet seg i siden den russiske revolusjon. Det hjelper lite å identifisere “fienden”, for så å organisere et angrep for å vinne over denne “klassekampens” politiske fiende. Det har de ikke maktet siden Lenin m.fl. for en stakket stund klarte det. De vil aldri klare det igjen ved å bruke samme ideologiske lest som sist.

    De konvergerende utfordringer som både verdensøkonomien og verdens økosystem går i møte, vil ramme alle klasser. Selv de aller rikeste og mektigste. Dette har WEF, som det globaliserte forum for multi-milliardærer de er, for lenge siden innsett og arbeidet med en plan for å møte disse utfordringene, uten at de selv mister sin posisjon i førersetet for hvordan utfordringene skal møtes.

    “The New Green Deal” - er misvisende og avsporende, dersom man tror at det kun handler om miljø- og klima. Det handler også i aller høyeste grad om økonomi, og om hvem som skal finansiere/betale for den enorme omstilling verden står ovenfor. En omstilling som krever omstilling fra både 1.) en økonomi og 2.) en teknologi - fundamentert i energi produsert fra fossile råstoff.

    “Stakeholder capitalism” er begrepet man vil erstatte “neo-liberalism” med, for igjen å gi kapitalismen et tilsynelatende nytt meningsinnhold som kan føre sosialister og kommunister inn i samme villfarelse som “neo-liberalism” klarte. Innføringen av “stakeholder capitalism” er heller ikke nytt, det har den styrende pengemaktens klasse jobbet med lenge, og langt på vei innført. Det er kapitalismen som privatiserer de offentlige tjenester, og ved det i realiteten privatiserer styringen av nasjoner, og med det effektivt realiserer hva vi ellers ofte kaller statskapitalisme. Statskapitalisme er hva man får enten man har kapitalister eller kommunister i førersetet. Så lenge en partipolitisk ideologi er forutsatt å styre samfunnet, så blir det slik - helt uavhengig av hvilket politisk parti som styrer.

    WEF og deres hær av betalte tjenere har egentlig ingen interesse for FN, annet enn å ødelegge denne institusjonen som et globalt demokratisk forum for verdens nasjoner. Hva FN er ment å være, er en torn i øyet på dem som har verdens hegemoni, og en verdensregjering kun bestående av dem de selv utpeker for å administrere en slik “Global Governance”. Å undergrave tilliten til FN har WEF lenge arbeidet med, og helt åpenbart lykkes godt med, når både demokrater, sosialister og kommunister deltar i hetsen av FN.

    Jeg skulle likt å vite hvilket globalt demokratisk forum demokrater, sosialister og kommunister ser som erstatning for FN. Når de synes innstilt på å gruse FN, burde de nesten ha et alternativ i tankene. Uten et annet alternativ, burde de bruke all sin energi på å redde og reformere FN, som et globalt demokratisk forum, i stedet for å overlate det til WEF og deres betalte tjenere. Når de deltar i nedbygging av tilliten til FN, går de i realiteten WEFs ærend, som nyttige politiske fotsoldater.

    Når det gjelder “Miljø- og klima” og “FN”, så har WEF og deres allierte, allerede fått ytre høyre og ytre venstre til unisont å gå deres ærend som nyttige politiske fotsoldater. Det synes jeg spesielt kommunister burde reflektere over. Det burde nesten få dem til å stusse over hvorfor det forholder seg slik.

    Det er flere begrep venstresiden må ta tak i, og gi sitt eget meningsinnhold, i stedet for å ta i bruk begrepene WEF og pengemakten serverer dem. En unipolar versus en multipolar verden er et sted å starte. La meg foreslå en: “Demokratisk suveren verden, bestående av suverent folkestyrte demokratiske nasjoner”. For hvem FN kan være et egnet globalt demokratisk forum. Så lenge man snakker om unipolar verden (én vinner som dominerer alle andre), eller en multipolar verden (hvor noen få stormakter står polarisert mot hverandre), vil man bare fortsette å spre villedning og villfarelse om hva som egentlig burde skje.

  3. SHO says:

    Uansett så vil profittmaksimering forbli det overordnete prinsippet ved systemet. Innføring av grønne avgifter og grønne tilskudd vil påvirke resultatet av denne profittmaksimering. Naturressurser skal bli prissatt og vil følgelig også påvirke resultatet av en slik profittmaksimering.

    Men når vi ser på den norske vindkraftdebatten så ser det ut som om prisen på berørte naturressurser i praksis har blitt satt lik null.

    Profittmaksimering er en form for suboptimalisering. Når det gjelder dagens strømdebatt så ser vi dette ved at noen ytterst få vil kunne komme til å håve inn superprofitt mens andre slik som kraftkrevende industri derimot risikerer å gå konkurs. NVE sier at de har regnet på den samfunnsøkonomiske virkningen av slikt som NorthConnect kabelen, men deres analyse er så snever slik at de ikke har prøvd å estimere hvor mange bedrifter som vil gå konkurs pga økte strømpriser og økt nettleie. Dette er en direkte tjenesteforsømmelse fra NVE vil jeg si (for ikke å si direkte FakeNews).

  4. Slangen says:

    Mennesker som trur dei kan påvirke klimaets naturlege sykliske endringar er gale. Gud og sola styrer klimaet, og dei gale vil konkurrere.
    Å fylle borehola i Nordsjøen med plantenæringa karbondioksyd er enda større galskap enn å legge dyre straumkablar ut til energiproduserande plattformer.
    Kanskje dei same trur vi kan reise til månen utan drivstoff tvers gjennom dødlege radioaktive felt kledd i bobledress med ein plastkuppel rundt hovudet, fordi dei har sett det på TV. Årets femtiårsjubileum var mistenkeleg stille.
    Fysiske lover gjeld også klimatiske forhold.

  5. Johnny says:

    Innholdet av CO2 i atmosfæren er på 0,04%!
    Det menneskeskapte CO2-bidraget er på stakkarslige 0,0016 % av overnevnte, og hvis du tror at denne lille mengden styrer jordens temperatur har du misforstått.

    Det er solstrålene som varmer opp havet, lufttemperaturen har liten betydning. Det tar også lang tid å varme opp havet, og havet holder svært lenge på varmen mens landmassene mister varmen over natta. På den sørlige halvkule dekker havet ca 84% av jordens areal, og på den nordlige halvkule ca 61%. Mennesker med peiling vet at havet er jordens varmemagasin og hadde vi hatt litt mindre hav hadde det vært noen sivilisasjon på jorda.

  6. Slangen says:

    75 prosent av atmosfærisk drivhusgass er vassdamp og skyer. Temperaturen har ikkje auka på tjue år, berre 0,4 grader dei føregåande tjue åra. Plantelivet på jorda har godt av meir co2, større avlingar, og livet på jorda toler godt eit par grader høgare temperatur.
    Havet får varme frå jordas indre, sola varmar berre dei øverste centimeter.

  7. Johnny says:

    Det er riktig, alle vet at CO2 er en klimagass ,men innholdet i atmosfæren er på stakkarslige 0,04%!

    Og som jeg skrev tidligere; så er det menneskeskapte CO2-bidraget på 0,0016 % av overnevnte, og svært mange vitenskapsfolk har ingen tro på at denne mikroskopiske mengden er jordens termostat.

    Alle vet at den globale eliten er ute etter “økonomisk verdensherredømme”, og de gjør hva de kan for å oppnå dette. Eliten benytter seg derfor av det eldste trikset i boka, skap et (CO2) problem, og selg deretter løsningen til folket. I dette tilfellet er løsningen masse penger og makt til den globale eliten, folket betaler!

    Muslimer/kristne har brukt dette trikset i tusenvis av år; problemet heter “synd”, og løsningen er “frelse”. :grin:

  8. Johnny says:

    Det er så mye som er usikkert med klima at det er umulig å svare på, men det vi vet er at klimaet har variert mye og CO2 nivået har vært langt høyere, og dette lenge før mennesket bygde sivilisasjoner.

Fortsett diskusjonen på forum.steigan.no

210 flere kommentarer

Deltakere