Kronologisk oversikt over Douma til journalister og andre interesserte

0
Screenshot fra sykehuset i Douma

Av Thomas Röper.

Her er en kronologisk oversikt til våkne journalister i dagspressen og andre som ikke husker saken så godt. Er det ikke fascinerende hvordan media ikke synes disse sakene er interessante?

(fra Anti-Spiegel)

Den 7. april 2018, ifølge rapporter fra den syriske opposisjonen, ble den syriske byen Douma rammet av et giftgassangrep. Ifølge informasjon fra aktivister og organisasjoner på opprørernes side, som White Helmets, døde opptil 150 mennesker. White Helmets publiserte også raskt et opptak som den gang gikk verden rundt. På opptaket kan man se hvordan White Helmets spruter vann på ofrene.


Denne artikkelen av Thomas Röper er oversatt til norsk og publisert av Midt i fleisen.


Opptaket var sjokkerende , men dessverre ikke overbevisende. Klorgass, som skal ha vært brukt i angrepet, rammer luftveiene – det hjelper ikke å spyle restene av.

Russland og Syria har erklært at det ifølge deres informasjon ikke skjedde noe angrep med gass, påstander som selvfølgelig ble avvist i Vesten som propaganda, fordi i man i Vesten gir Assad, som blir støttet av Russland, skylden for angrepet.

  • Den 14. april 2018 gikk USA, sammen med Storbritannia og Frankrike, til et «gjengjeldelsesangrep» mot Syria og avfyrte kryssermissiler mot mål angivelig forbundet med kjemiske våpen i Syria. Man kan legge merke til at enkelte av målene var i storbyer, uten at vestmaktene var synderlig bekymret for å dermed utilsiktet spre skyer av gass og giftige kjemikalier over tettbebygde områder.

Den militære situasjonen var slik at syriske regjeringstropper var i ferd med å gjenerobre regionen. Islamistene i Douma håpet nå at krigslykken var i ferd med å snu seg til deres fordel. Men det skjedde ikke, og fra 16. april 2018 var Douma under kontroll av den syriske regjeringen.

Den 21. april kom eksperter fra Organisasjonen for forbud mot kjemiske våpen og tok prøver.

Kryssermissilene i mars 2018 Bilde US Navy/ Williams/)
  • Da Vesten fortsatte å snakke om et giftgassangrep, brakte Russland vitner som var med på «bevisvideoen» fra White Helmets, til OPCW i Haag, hvor de fortalte sin versjon av saken på en pressekonferanse den 26. april. Legene fra sykehuset sa at det hadde vært enkelte tilfeller av luftveisproblemer fra røykforgiftning, fra kampene og brannene den dagen, men ingen klorgassforgiftning. Og de andre vitnene sa at de hadde befunnet seg på sykehusets venterom da fremmede menn stormet inn med vannslanger og kameraer, og sprøytet vann på folk, særlig på barn, og filmet det.

Hvis Russland hadde håpet at vestlige medier skulle rapportere om dette fordi pressekonferansen fant sted ved OPCW i Haag, tok de grundig feil. Vestlig presse ignorerte pressekonferansen. Hvis det hele hadde vært et «russisk show med falske nyheter», kunne de ha rapportert om det og virkelig avslørt det. I stedet ble pressekonferansen i forbigått i taushet.

Så skjedde det ikke så mye på ti måneder, før i februar 2019, da BBC-produsenten Riam Dalati undersøkte angrepet i 6 måneder og intervjuet mange andre involverte, inkludert medlemmer av White Helmets og islamister. Han sa at han kunne ‘bevise uten tvil’ at sykehusopptaket var iscenesatt. Han betegnet det istedet tydelig som et fingert opptak.

  • I mars 2019 leverte OPCW sin sluttrapport, og erklærte der at det sannsynligvis hadde skjedd et angrep med klorgass. Rapporten var ikke definitiv, men ordene ble valgt med omhu for å bekrefte den vestlige fortellingen; og media, med henvisning til OPCW, kunne nok en gang anklage Assad.
  • 16. april 2019 ble det kjent at en varsler fra OPCW hadde videreformidlet en rapport som viste at sluttrapporten var løgn. Sluttrapporten nevnte at klorbeholdere hadde blitt sluppet fra helikoptre. Imidlertid kunne man lese i den lekkede, interne OPCW-rapporten at beholderne ikke ble sluppet, men plassert der. Ingenting tydet på at de ble kastet ut fra helikoptre. Men uten at beholderne ble kastet fra helikoptre, kollapser hele historien om Assads giftgassangrep, fordi de på bakken som kan ha plassert beholderne der, bare kan dreie seg om de islamistiske gruppene eller White Helmets. Varsleren anklaget OPCW for å ha forfalsket slutttrapporten for å bekrefte den vestlige fortellingen. Følgelig hadde sluttrapporten ingen forbindelse med jakten på sannheten.Disse avsløringene kunne betraktes som russisk eller syrisk propaganda, spesielt siden de ble rapportert i russiske, men ikke i vestlige medier. Problemet er at OPCW indirekte har bekreftet at de lekkede dokumentene er ekte. Den 16. april sendte OPCW ut en pressemelding om at organisasjonen ønsket å undersøke hvordan saken ble lekket.
  • Den 23. november 2019 kunngjorde WikiLeaks at de hadde en ny varsler. WikiLeaks publiserte en e-post der et medlem av etterforskningskommisjonen anklaget OPCW-ledelsen for å ha manipulert rapporten slik at resultatet Vesten ønsket skulle bli konklusjonen.
  • Den 7. desember 2019 kunngjorde Newsweek-journalisten Taraq Haddad via Twitter at han hadde sagt opp. Haddad hadde undersøkt giftgassangrepet i Douma, og Newsweek avviste uten begrunnelse publisering av konklusjonene hans. Han har kunngjort at han vil publisere resultatene om kort tid.
  • Det finnes en god forklaring på hvorfor slike uregelmessigheter overhodet ikke eller meget knapt rapportes i «mainstream-mediene»: Redaksjonene nekter å rapportere om det. Det ville til og med være ganske forståelig, siden de samme mediene ga Assad skylden for angrepet, noe OPCW ikke engang eksplisitt skrev i sluttrapporten. Dermed kunne leserne lett begynne å stille spørsmål ved fortellingen om Syria-krigen og rapporter om tidligere giftgassangrep. Siden media har fortalt historien om ‘dyret’ Assad og giftgassen hans i seks år nå, kan det skade troverdigheten til «mainstream-mediene» som helhet. Da holder man heller kjeft om slike ting.

Dette var den smigrende forklaringen på at media konsekvent holder dette emnet hemmelig.

  • Den mindre smigrende forklaringen er at USA (evt. lokale regjeringer) har måter å få media til å forstå at denne historien ikke er ønsket. Det finnes bare disse to mulighetene, fordi at redaktørene ikke vet om disse tingene, er umulig. Linkene i denne artikkelen viser at alt er åpent tilgjengelig, men media brer taushetens kappe over dem.

Nå venter vi på hva tidligere Newsweek-reporter Haddad og Peter Hitchens i Daily Mail har å berette. De forventes å publisere i løpet av de neste par ukene. Tausheten i mainstream media vil nok være like påfallende…


Denne artikkelen er en redigert utgave av en sak skrevet av Thomas Röper, en medieanalytiker bosatt i St. Petersburg.

Dette bildet mangler alt-tekst; dets filnavn er Banner-Steigan-1024x546.png
Dette bildet mangler alt-tekst; dets filnavn er Mitt-innlegg-7-1024x1024.png
KampanjeStøtt oss

Start diskusjonen på forum.steigan.no