Bankenes krig mot kontanter

0

DNB vil fjerne alle norske kontanter. – Bare seks prosent av våre kunder bruker kontanter i løpet av en dag. Kontantenes tid er forbi, sier konserndirektør Trond Bentestuen i DNB, skriver VG. Dette sier nå praktisk talt alle storbanker. Bank of England har for lengst stilt det samme kravet. Sentralbankene har lenge diskutert å avskaffe kontanter, og flere land tar tiltak for å redusere kontantbruken. Det hele selges som en stor framgang.

sveits franc kontanter

Argumentene som brukes

Trond Bentestuen i DNB brukte følgende argumenter i samtalen med VG: 60% av pengebruken er utenfor kontroll. andelen som bruker kontanter daglig er nede i seks prosent. Nesten ingen bruker kontanter lenger. Kontanter øker faren for kriminalitet og svart økonomi.

Finansselskapet Bloomberg har gjennom sin nettavis startet en politisk kampanje mot kontanter. Argumentene er:

They’re dirty and dangerous, unwieldy and expensive, antiquated and so very analog.

Sentralbankene diskuterer å gjennomføre forbud mot kontanter, skriver Deutsche Wirtschafts Nachrichten.

Fra og med mars 2015 har storbanken Chase innført restriksjoner på kontanter i enkelte markeder. Banken har også innført forbud mot å ha kontanter i bankbokser.

Frankrike har innført en serie restriksjoner mot kontanter:

I Sveits foreligger det et forslag om å innføre gebyrer på kontanter.

Sjefsanalytikeren i Baader Bank, Robert Halver, regner med at en følge av negativrenter i stadig flere sentralbanker, vil bli at man avskaffer kontanter i Europa.

Ifølge bankene og deres talspersoner skal kontanter avskaffes fordi de er upraktiske, fordi de åpner for økonomisk kriminalitet og fordi de svekker kontrollen over pengebruken.

Hva er de virkelige argumentene?

Det finnes imidlertid helt andre grunner for at sentralbankene er så ivrige for å avskaffe kontanter akkurat nå. Viktigst er krisa i finanssystemet. Sentralbankene har forsøkt siden 2009 å sparke i gang økonomien ved å holde noe nær nullrente. Det har ikke lykkes. Flere banker har nå i virkeligheten innført negativ rente. Med negativ rente straffes du for å ha penger i banken. Negativ rente er derfor et sterkt insitament for å ta pengene ut av banken og «putte dem i madrassen». For bankene ville de være katastrofalt om bankkundene skulle gjøre dette, særlig om det skjer på kort tid og i masseomfang. Og det kan det godt gjøre, dersom bankene innfører enda mer negative renter og kundene får følelsen av at pengene deres kvernes ned i sluket.

Hvis det blir forbudt å ha kontanter, kan bankene derimot innføre så negative renter de vil. Da vil ikke lenger kundene kunne prøve å redde pengene sine ved å ta dem ut. Da har de bare to valg: enten å bruke pengene eller å la bankene redusere verdien av dem.

Bankene ønsker også å kunne forsyne seg av kundenes sparekonti dersom de sjøl skulle komme i krise. Dette skjedde med Banca Etruria i Italia. Der ble småsparernes midler blitt konfiskert for å redde banken fra konkurs.

Fra 1. januar 2016 trer EUs bankdirektiv (BRRD Bank Recovery and Resolution Directive) i kraft. Etter dette direktivet vil såkalte «bail in»-regler gjelde. Det var disse reglene som ble brukt for Banca Etruria og tre andre finansinstitusjoner i Italia, samt deres kunder har nå fått merke dette i praksis.

Dersom (les når) kontantene avskaffes vil kundene være totalt prisgitt bankene, som på sin side vil kunne skalte og valte med kundenes penger som de vil, uten å risikere «bank run» eller tilsvarende ubehageligheter.

den neste bankkrisa blir et gigantran.

Total kontroll

Det finnes også andre, mer politiske argumenter. Bentestuen snakket om kontroll, og det er et høyst reelt argument. Hvis alt kjøp og salg blir digitalt, vil enhver økonomisk transaksjon kunne spores og loggføres. Det betyr at bankene og etterretningsorganisasjonene vil ha en total oversikt over alt innbyggerne foretar seg på den økonomiske sida. Alt kjøp og salg, alle gaver og bidrag, alt. Ikke bare hvem og hva, men også når og hvor. Dette er et grep sjøl George Orwell ikke hadde tankt på da han skrev 1984.

Noen sier: «Er det så farlig da, jeg har da ingenting å skjule.» Svaret er blant annet: Hva vet du om det? Hva vet du om hva myndighetene, bankene eller andre vil bruke mot deg i morgen eller om ti år? Og ikke minst hva vet du om hvem som vil vite dette og bruke det? Det er ikke gitt at myndighetene vil ha gode hensikter. Hvis de synes du er en brysom person, kan de jo bare blokkere kontoene din. Du vil ikke få kjøpt et brød en gang.

Og det er heller ikke gitt at det er bare myndighetene som vil overvåke alt du gjør. Dataene om dine kjøp og salg, dine gaver og små eller store økonomiske sprell er gull verdt for monopolene. Du og ditt forbruk er en vare som selges og kjøpes for store summer på markedet. Når de vet alt om deg, kan de målrette psykologisk påvirkning og reklame på måter vi har vanskelig for å forestille oss. (Apple vil selge følelsene dine.) Dette gjøres allerede i dag. Markedsføringsfirmaer profilerer husstander ut fra forbruksprofil, og kan derfor si mye om hvordan den enkelte person og den enkelte husholdning vil oppføre seg på markedet.

På Personverndagen 2016 ble det lagt fram informasjon som viser at: En stor industri bygges rundt innsamling og analyse av personopplysninger.  IT-avisen skriver:

I løpet av en dag spores vi og legger igjen våre personopplysninger flere ganger enn noensinne tidligere. Dette skjer samtidig som vi bruker fler «gratistjenester» på nettet.

Hva du leser, hvor lenge det blir lest, hva leste du før og hvor gikk du etterpå. Hvor ofte du trener, hva du veier, hva du spiser, hvem du snakker med og hva dere snakker om. Opptil 15.000 datapunkter samles om hver enkelt profil.

All denne informasjonen er gull verdt for annonsører og de som selger dine profil for å gi deg tilpasset reklame. Mange store  har dette som sitt eneste eksistensgrunnlag.

Acxiom er et «lite» selskap som har som hovedgeskjeft å videreselge personopplysninger. De er verdens største databroker og har ca 4500 ansatte, disse igjen står for arbeidet med å opprettholde en database med personopplysninger på 700 millioner personer. (Og hvem er tredje største aksjonær i dette selskapet? Hvis du gjettet BlackRock, så var det innertier. 4,64%)

– Sammenlign med Stasi, sier Tore Tennøe, direktør i Teknologirådet. Stasi hadde 100 000 medarbeidere. Også uoffisielle. På 16 millioner. Her sitter altså et selskap som få av oss har hørt om, med 700 millioner profiler, og mange om oss. Og de vet, selvsagt kjønn, inntekt, men har du hund? Kan du få diabetes?

Det kontantfrie samfunnet vil være en gullgruve for denne nye overvåkingsøkonomien. Og ikke bare for dem. Når de kriminelle syndikatene får tak i disse dataene om deg, og det vil de jo gjøre, så vil de vite akkurat når, hvor og hvordan de skal plyndre deg aller mest grundig.

Si velkommen til den vidunderlige nye verden!

Forrige artikkelKorporasjonene gjør kjempeprofitter på migrasjonen
Neste artikkelHur går egentligen USA:s ekonomi?
Pål Steigan
Pål Steigan. f. 1949 har jobbet med journalistikk og medier det meste av sitt liv. I 1967 var han redaktør av Ungsosialisten. I 1968 var han med på å grunnlegge avisa Klassekampen. I 1970 var han med på å grunnlegge forlaget Oktober, der han også en periode var styreleder. Steigan var initiativtaker til og første redaktør av tidsskriftet Røde Fane (nå Gnist). Fra 1985 til 1999 var han leksikonredaktør i Cappelens forlag og utga blant annet Europas første leksikon på CD-rom og internettutgaven av CAPLEX i 1997. Han opprettet bloggen steigan.no og ga den seinere til selskapet Mot Dag AS som gjorde den til nettavis. Steigan var formann i AKP(m-l) 1975–84. Steigan har skrevet flere bøker, blant annet sjølbiografien En folkefiende (2013).