oss 100 kroner!
Statsminister Erna Solberg (H) fikk dele scene med superstjerner som Pharrell Williams, Alicia Keys og Queen i New York lørdag. Årsak: Hun skulle fortelle at Norge øker bidraget til utdanning i kriseområder med en halv milliard kroner. Dette skriver journalist David Vojislav Krekling på NRK.no. Han skriver videre:
«– Jeg skal opp på scenen rett før Queen skal spille.
Det sier statsminister Erna Solberg (H) til NRK på telefon fra New York. Hun skal fortelle at Norge skal øke støtten til Education Cannot Wait med 500 millioner kroner frem mot 2022.
Har gitt 7,3 milliarder så langt
Fondet, som Norge har vært initiativtager til, hjelper barn og unge i konflikt- og kriseområder med å få utdanning. Siden fondet startet i 2002, har Norge bidratt med 7,3 milliarder kroner.
– Det er et viktig satsingsområde for regjeringen å satse på å sørge for at barn får tilgang til utdanning, sier Solberg.
Hun sier dette er viktig spesielt i områder med konflikt og krise.»
Erna Solberg har vist seg å være svært rundhåndet med å gi bort norske skattepenger i utlandet. Man kan bare huske hennes gave på 13,5 milliarder kroner som i all hovedsak har gått til terroristkontrollerte områder i Syria.
Men hva er dette for noe – bortsett fra at det er et åpenbart og ganske plumpt publikums- og popularitetsfrieri?
U-hjelp til utdanning i fattige land. Det høres jo godt og tilforlatelig ut. Men hvorfor gjøres ikke dette som en bevilgning fra Stortinget til FN for eksempel? Hva er Education Cannot Wait?
Det er opplagt en NGO, og det er også et fond, ifølge seg sjøl det første globale fondet beregnet på utdanning i nøds- og krisesituasjoner. De skriver at fondet skal utløse andre fond (private?) for å nå 8,5 milliarder dollar. ECW skriver at de inngår i FNs bærekraftsmål. De er administrert av UNICEF og kontrolleres av ei styringsgruppe der Gordon Brown er leder og «består av partnerorganisasjoner, inkludert ledere for FN-byråer og multilaterale hjelpeorganisasjoner, administrerende direktører i sivile organisasjoner og stiftelser, og representanter for privat sektor.»
Der har vi det. Dette er en del av den planen som også er drøftet på milliardærklubben World Economic Forum da de undertegnet partnerskap med FN. Dette er det globale «offentlig-private» samarbeidet som gir private korporasjoner tilgang til store offentlige fond, som de kopler til sine egne fond i en global korporativisme. Innen utdanning heter det Global Business Coalition for Education, som er partner med ECW. I nettverket deres, «smart investment network», finner man Chevron, Nestlé, McKinsey, Johnson&Johnson osv., osv.
Medlemslista inneholder navn som Accenture, Grupo Carso, Chevron Corporation, Dangote Industries, Discovery Communications, Inc., Econet Wireless Group, GUCCI, Hess Corporation, Intel Corporation, Lenovo Group Limited, McKinsey & Co, Inc., Pearson plc, Reed Smith LLP, Tata Sons Limited og Western Union.
Storfinansen er klar for å utnytte klimafrykten
I 2018 etablerte Emmanuel Macron med bakgrunn fra Rothschild bank og verdens største hedgefond, den vanlig mistenkte BlackRock, noe som kaltes Climate Finance Partnership. Nå kaller de seg Blended Finance Taskforce og deres mål er å:
«mobilisere privat kapital til målene for De bærekraftige utviklingsmålene – en universell oppfordring til handling for å få slutt på fattigdom og beskytte planeten. Taskforce samler ledere fra næringsliv, finans, utvikling, politikk og sivilsamfunn for å bidra til å overvinne hindringer for investering i sektorer og geografier med stor innvirkning.»
Dette er samme tankegang, samme prosjekt og de samme multinasjonale kapitalkreftene.
Storkonsernene tar enda mer kontroll over FNs Agenda 2030
I juni 2019 undertegnet FN og WEF det som kalles Strategic Partnership Framework, som er en strategisk partnerskapsavtale mellom den globale storkapitalen og verdensorganisasjonen. Den ble undertegnet av FNs generalsekratær António Guterres og grunnlegger og toppsjef for WEF, Klaus Schwab under den alltid glisende tilstedeværelsen til WEF-president Børge Brende.
Partnerskapsavtalen kan leses her. I talen ved undertegnelsen sa Guterres:
Det nye strategiske partnerskapet mellom FN og World Economic Forum har stort potensial for å fremme våre felles innsatsene når det gjelder viktige globale utfordringer og muligheter, fra klimaendringer, helse og utdanning til likestilling, digital samarbeid og finansiering for bærekraftig utvikling. På grunnlag av FNs normer og verdier understreker avtalen den uvurderlige rollen til den private sektoren i dette arbeidet – og peker vei mot handling for å skape felles velstand på en sunn planet, der ingen faller utenfor.
Milliardærenes våte drømmer går i oppfyllelse
På WEFs hjemmesider kan vi lese hvem som er strategiske partnere i organisasjonen. Og vi kjenner straks igjen noen av de mektigste selskapene i verden. La meg bare kjapt nevne de 11 rikeste av dem, ifølge Forbes: JPMorgan Chase & Co., GE, Volkswagen AG, HSBC Holdings Plc, Chevron Corporation, Citi, Allianz SE, Bank of America Corporation, Microsoft Corporation, Nestlé SA, Google.
Det ligger i formålsparagrafen til WEF at de skal fremme såkalt private-public partnership, som i realiteten betyr privatisering og korporasjonenes overtakelse av de viktigste samfunnsfunksjonene. Blant annet er de svært opptatt av å ta kontrollen over verdens drikkevannsresever.
Global Water Initiative (les: Privatisering av vannet). Sammen med Verdensbanken vil WEFs globale vanninitiativ «shift the way in which water is viewed in our economies and demonstrate that public-private collaboration is a key». Og hvem dukker ikke opp i partnergruppa der? For eksempel: Nestlé, Coca Cola, Dow Chemical, Wal-Mart…
Erna Solbergs gave er del av dette
At Erna Solberg gir en halv milliard norske skattekroner til ECW på en stjernekonsert er nok dels begrunnet av hennes behov for å framstå som en populær internasjonal veldedighetsperson. Men det er først og fremst hennes og den norske herskerklassens bidrag til planen om å samordne offentlige og private fond under milliardærklubbens ledelse.
Erik Plahte undersøkte disse planene for steigan.no allerede i 2016 og beskriver dem her:
