Storkonsernene tar enda mer kontroll over FNs Agenda 2030

0
Milliardærklubben World Economic Forum har inngått strategisk partnerskap med FN slik at storkonsernene får hendene på rattet i verdensorganisasjonen. Foto: WEF

World Economic Forum er interesseorganisasjonen for verdens 1000 mektigste konserner. Denne organisasjoner har i lang tid arbeidet intenst for å skape en verdensorden i sitt storkapitalistiske bilde. Et av de viktigste instrumentene for dette er FN. De største kapitalgruppene i verden har etablert det de kaller privat-offentlig samarbeid når det gjelder nøkkelsektorer som helse, vannforsyning, landbruk og utdanning.

Les om World Economic Forum her.

Fra World Economic Forums side har det aldri vært lagt skjul på at målet er privatisering av disse sektorene slik at de 1000 rikeste konsernene kan bli enda rikere. Dette kan man lett lese seg til på nettsidene til WEF, og vi har presentert disse strategiene i en serie artikler basert på WEFs egne dokumenter.

I juni 2019 undertegnet FN og WEF det som kalles Strategic Partnership Framework, som er en strategisk partnerskapsavtale mellom den globale storkapitalen og verdensorganisasjonen. Den ble undertegnet av FNs generalsekratær António Guterres og grunnlegger og toppsjef for WEF, Klaus Schwab under den alltid glisende tilstedeværelsen til WEF-president Børge Brende.

Partnerskapsavtalen kan leses her. I talen ved undertegnelsen sa Guterres:

Det nye strategiske partnerskapet mellom FN og World Economic Forum har stort potensial for å fremme våre felles innsatsene når det gjelder viktige globale utfordringer og muligheter, fra klimaendringer, helse og utdanning til likestilling, digital samarbeid og finansiering for bærekraftig utvikling. På grunnlag av FNs normer og verdier understreker avtalen den uvurderlige rollen til den private sektoren i dette arbeidet – og peker vei mot handling for å skape felles velstand på en sunn planet, der ingen faller utenfor.

Milliardærenes våte drømmer går i oppfyllelse

På WEFs hjemmesider kan vi lese hvem som er strategiske partnere i organisasjonen. Og vi kjenner straks igjen noen av de mektigste selskapene i verden. La meg bare kjapt nevne de 11 rikeste av dem, ifølge Forbes: JPMorgan Chase & Co., GE, Volkswagen AG, HSBC Holdings Plc, Chevron Corporation, Citi, Allianz SE, Bank of America Corporation, Microsoft Corporation, Nestlé SA, Google.

Det ligger i formålsparagrafen til WEF at de skal fremme såkalt private-public partnership, som i realiteten betyr privatisering og korporasjonenes overtakelse av de viktigste samfunnsfunksjonene. Blant annet er de svært opptatt av å ta kontrollen over verdens drikkevannsresever.

Global Water Initiative (les: Privatisering av vannet). Sammen med Verdensbanken vil WEFs globale vanninitiativ «shift the way in which water is viewed in our economies and demonstrate that public-private collaboration is a key». Og hvem dukker ikke opp i partnergruppa der? For eksempel: Nestlé, Coca Cola, Dow Chemical, Wal-Mart…

Global Redesign Initiative – et initiativ for å nytegne den rådende verdensorden

WEF har utviklet det de kaller Global Redesign Initiative. Erik Plahte har gjort en grundig analyse for steigan.no av hva dette initiativet dreier seg om. Og han oppsummerer det slik:

De transnasjonale storkonsernene, mega-bankene og finansfyrstene finner seg ikke lenger i å bli holdt utafor det tradisjonelle globale beslutningssystemet som bygger på nasjonalstatene og de internasjonale FN-institusjonene. De vil være med å bestemme, og de vil sjøl legge føringene for hvordan dette skal skje. De vil altså sette de demokratiske og folkevalgte organene til side, uten å sjalte dem helt ut. De skal fortsatt få være med, men i et nytt, mer omfattende system der de transnasjonale konsernene og kapitalkreftene – etter eget ønske og ut fra sine egne interesser –  skal styre på lik linje med nasjonalforsamlinger, nasjonalstater og de internasjonale, mellomstatlige institusjonene.

Gjennom partnerskapsavtalen med FN har milliardærene knesatt sin egen strategi som FNs strategi og det er skapt plattformer for å systematisere dette. Milliardærenes ønske er å skape en ny verdensorden i sitt bilde.

Milliardærene mener at de skal skape «en ny verdensorden»

Det går fram av Partnerskapsavtalen at helse, utdanning og såkalt «bærekraftig utvikling» skal være sentralt. Og den private sektoren skal spille nøkkelrollen. Som argument brukes «klima» for alt det er verdt, samtidig som det ikke kan herske noen som helst tvil om at det milliardæerene ønsker er kapitalistisk vekst, som er det minst bærekraftige man kan tenke seg.

– Grønn økonomisk vekst er umulig

Fra norsk side er det grunn til å merke seg at norske politikere er premisert med nøkkelroller i denne strategien. Fra før av har Espen Barth Eide fra AP og Børge Brende fra Høyre fått sentrale stillinger i WEF, og Erna Solberg har allerede retrettstillingen i dette systemet klar så snart hun har rasert så mye hun klarer av den norske velferdsstaten. Dette er posisjoner de har fått ikke minst takket være sin ekstreme vilje til å være lydige støttespillere for USAs kriger og for sin utrolige raushet med norske statsinntekter overfor Wall Street, regimeskifte i Syria og diverse imperialistiske prosjekter.


Blant dem som anbefaler steigan.no er:

Vær med på å styrke og utvikle den kritiske og uavhengige journalistikken. Klikk her.

Forrige artikkelUSAs reviderte strategi i Syria
Neste artikkelPersiabukta: USA har dårlige kort
Pål Steigan
Pål Steigan. f. 1949 har jobbet med journalistikk og medier det meste av sitt liv. I 1967 var han redaktør av Ungsosialisten. I 1968 var han med på å grunnlegge avisa Klassekampen. I 1970 var han med på å grunnlegge forlaget Oktober, der han også en periode var styreleder. Steigan var initiativtaker til og første redaktør av tidsskriftet Røde Fane (nå Gnist). Fra 1985 til 1999 var han leksikonredaktør i Cappelens forlag og utga blant annet Europas første leksikon på CD-rom og internettutgaven av CAPLEX i 1997. Han opprettet bloggen steigan.no og ga den seinere til selskapet Mot Dag AS som gjorde den til nettavis. Steigan var formann i AKP(m-l) 1975–84. Steigan har skrevet flere bøker, blant annet sjølbiografien En folkefiende (2013).