oss 150 kroner!
USAs mål er ikke sikkerheten til det amerikanske folket. Målet er globalt hegemoni. Forsøket er å ødelegge FN og den internasjonale rettsstaten — et forsøk som vil mislykkes.
Av Jeffrey D. Sachs og Sybil Fares
Common Dreams og Consortium News, 13. mars 2026.
Den 6. februar sendte en av oss (Jeffrey Sachs) et brev til FNs sikkerhetsråd og advarte om at USA var i ferd med å rive i stykker FN-pakten. Den advarselen har nå gått i oppfyllelse.
USA og Israel har startet en uprovosert krig mot Iran i åpenbar strid med artikkel 2(4) i Charteret, uten tillatelse fra Sikkerhetsrådet, og uten noen legitim påstand om selvforsvar under artikkel 51.
De prøver å drepe FN-pakten og den internasjonale rettsstaten, men de vil mislykkes.
I Sikkerhetsrådet 28. februar rettet USA og dets allierte sin fordømmelse, ikke mot den amerikanske og israelske aggresjonen, men mot Iran. En amerikansk alliert etter den andre fordømte Iran for dets gjengjeldelsesangrep, men unnlot absurd nok å fordømme det ulovlige og uprovoserte amerikansk-israelske angrepet på Iran. Denne opptredenen fra disse landene var skammelig og snudde virkeligheten fullstendig på hodet.
De felles amerikansk-israelske angrepene ble beskrevet av Trump som nødvendige, fordi Iran «avviste enhver mulighet til å gi avkall på sine atomambisjoner, og vi orker ikke mer».
Dette er selvfølgelig en ren løgn. Som brevet av 16. februar fortalte, gikk Iran for ti år siden med på en atomavtale, Joint Comprehensive Plan of Action (JCPOA), som ble vedtatt av FNs sikkerhetsråd i resolusjon 2231. Det var Trump som rev i stykker avtalen i 2018.
[Se: FNs sikkerhetsråd debatterer angrep på Iran]
I juni 2025 bombet Israel Iran midt i forhandlingene mellom USA og Iran. Israel og USAs krigsplaner ble også denne gangen lagt flere uker før, da Netanyahu møtte Trump, og forhandlingene som pågikk mellom USA og Iran var et skuespill. Dette ser ut til å være USAs nye modus operandi: starte forhandlinger og deretter sikte på å drepe motpartene.
Det er lett å forstå hvorfor USAs allierte oppfører seg på denne pinlige og selv-degraderende måten de gjorde i FNs sikkerhetsråd. I tillegg til USA, huser åtte av de øvrige 14 medlemmene i sikkerhetsrådet amerikanske militærbaser eller gir det amerikanske militæret tilgang til lokale baser: Bahrain, Colombia, Danmark, Frankrike, Hellas, Latvia, Panama og Storbritannia.
Disse landene er ikke fullt suverene. De styres delvis av USA. De amerikanske militærbasene huser CIA-operasjoner, og vertslandene ser stadig over skulderen for å unngå amerikansk undergraving i sine egne land.
Som Henry Kissinger berømt sa: «Det kan være farlig å være Amerikas fiende, men å være dets venn er dødelig». Vi kan legge til at å huse amerikanske militærbaser og CIA-operasjoner er å gjøre landet ditt til en vasallstat.
Som et absurd, men talende eksempel, gjentok den danske ambassadøren alle amerikanske argumenter, og rettet fingeren mot Iran for dets aggresjon, som om Iran ikke hadde blitt angrepet av USA og Israel. Hun glemte fullstendig at en slik ydmykende vasall-status i møte med USA, ikke vil ende godt for Danmark hvis USA okkuperer Grønland.
De sannferdige stemmene i Sikkerhetsrådet kom fra land som ikke er okkupert av USA.
Russland forklarte korrekt at det såkalte Vesten (det vil si landene okkupert av USA), driver med å skylde på offeret når de retter fingeren mot Iran. Kina minnet Rådet om at krisen begynte med USAs og Israels angrep på Iran, ikke med Irans gjengjeldelse.
Somalias ambassadør, som talte på vegne av flere afrikanske medlemsland, fremstilte sannferdig kilden til denne nylige opptrappingen. FNs representant for Den arabiske liga snakket strålende om den grunnleggende årsaken til Israels vanvittige aggresjon: fornektelsen av rettigheter for det palestinske folket og Israels bruk av masseslakt og regional krig, for å forhindre fremveksten av staten Palestina.
Når Iran gjengjelder mot amerikanske militærbaser i Gulfen, utøver landet sin iboende rett til selvforsvar under artikkel 51 i Charteret.
Vi må huske at USA og Israel åpent og gjentatte ganger myrder Irans ledere, med mål om å styrte regjeringen. Når stater dreper et utenlandsk statsoverhode og forsøker å ødelegge regjeringen, har målet for disse truslene rett til å forsvare seg etter internasjonal lov.
Det amerikansk-israelske bombeangrepet drepte ikke bare Irans øverste leder og flere topprepresentanter i regjeringen, men også mer enn 140 (NYT rapporterer nå minst 175) unge jenter på skolen deres i Minab. Disse små barna er ofre for en grusom krigsforbrytelse.
Landene som i dag ga USA og Israel fritak for disse drapene — særlig Danmark, Frankrike, Latvia, Storbritannia og selvfølgelig USA — er også medskyldige i denne krigsforbrytelsen.
Dette krisemøtet i FNs sikkerhetsråd vil sannsynligvis bli husket som dagen da FN sluttet å fungere fra sitt hovedkvarter på amerikansk jord.
En internasjonal organisasjon dedikert til fredelig løsning av uenigheter, kan ikke operere troverdig fra et land som fører ulovlige kriger, truer medlemsland med utslettelse og behandler resolusjonene fra FNs sikkerhetsråd som engangsinstrumenter for egen bekvemmelighet.
For at FN skal overleve, og vi trenger det for å overleve, vil det trenge flere hjem rundt om i verden — i Brasil, Kina, India, Sør-Afrika og andre steder — som hedrer verdens sanne multipolaritet.
La oss være tydelige på hva USA og Israel forfølger. USAs mål er ikke sikkerheten til det amerikanske folket. Målet er globalt hegemoni. Forsøket er å ødelegge FN og den internasjonale rettsstaten — et forsøk som vil mislykkes.
Israels mål er å etablere et Stor-Israel, ødelegge det palestinske folket og hevde sitt hegemoni over hundrevis av millioner arabere over hele Midtøsten (fra Nilen til Eufrat, som USAs ambassadør Mike Huckabee nylig hevdet).
USAs forsøk er preget av vrangforestillinger om globalt hegemoni og går fra region til region. USA har nylig hevdet på fullstendig forskrudd vis – en angivelig gjenoppliving av Monroe-doktrinen, at de kontrollerer den vestlige halvkule og kan diktere hvordan latinamerikanske land håndterer sine økonomiske og politiske anliggender.
USA kidnappet den sittende venezuelanske presidenten for å bevise poenget, og truer nå også med å styrte den cubanske regjeringen.
Dagens krig mot Iran har som mål å bevise at USA på samme måte eier Midtøsten. Krigen er en del av en 30 år lang kampanje, initiert av Clean Break -doktrinen, for å styrte alle regjeringer som motsetter seg amerikansk og israelsk hegemoni i regionen.
Disse felles krigene fra Israel og USA har inkludert folkemordet i Gaza, okkupasjonen av Vestbredden og tiår med kriger og operasjoner for regimeskifter i Iran, Irak, Libanon, Libya, Somalia, Sudan og Syria, og Jemen.
En del av USAs globale plan er å overta verdens oljeeksport og samtidig svekke Kina og Russland. USAs beslagleggelse av Venezuela var ment å sikre amerikansk kontroll over landets oljeeksport, spesielt for å kontrollere oljeflyten til Kina.
USAs sanksjoner mot Russland har som mål å hindre russisk olje i å nå India og Kina. Nå har USA som mål å stoppe tilførselen av Irans olje til Kina. Mer generelt har USA som mål å kontrollere hele Gulfregionen pluss Iran, for å opprettholde sin imperiale dominans.
Den internasjonale ordenen som Franklin og Eleanor Roosevelt var med på å bygge etter katastrofen under andre verdenskrig, var basert på en enkel og dyp idé — at lov og respekt, ikke makt, skulle styre forholdet mellom stater.
Den ideen blir nå ødelagt av nettopp den nasjonen som gjorde mest for å fremme den ved å grunnlegge FN. Ironien er bitter hinsides det målbare.
Sannheten er at ødeleggelsene fra krigen ikke vil påvirke det såkalte Vesten direkte: Barna deres vil ikke lide traumer eller død, og landene deres vil ikke bli satt i brann. Ofrene for dette angrepet er folket i Midtøsten. De er de som kan ofres som lider under vestlig arroganse, maktmisbruk og krigsavhengighet.
Vi avslutter med to observasjoner. For det første vil ikke USA oppnå globalt hegemoni eller drepe FN. Verden er for stor, for mangfoldig og for bestemt på å motstå dominans fra en enkelt makt, langt mindre en med 4 prosent av verdens befolkning.
Verden utenfor USA og landene det okkuperer, ønsker at FN skal leve og blomstre. Det amerikanske forsøket vil helt sikkert mislykkes, men det kan føre til enorm lidelse før det skjer.
For det andre, hvis Israel fortsetter sin avhengighet av krig og okkupasjon, vil heller ikke landet overleve. Den avhengigheten representerer en blanding av teokrati og posttraumatisk stress.
En del av Israel tror at det er det bibelske kongedømmet fra 400-tallet f.Kr. Den andre delen lever i det traumatiske minnet om Holocaust, og er derfor fast bestemt på å drepe enhver oppfattet motstander, fremfor å lære å leve sammen med den i fred.
Den israelske ambassadørens forskrudde forsvar av Israels skamløse angrep på Iran viste som vanlig til Bibelen og Auschwitz som to begrunnelser. Dette er Israels to evige referanser, men ikke den virkelige verden i dag.
En stat som er avhengig av permanent krig, permanent okkupasjon og massakre på palestinerne, og uendelig undertrykkelse av millioner av mennesker, har ingen levedyktig fremtid, og politikken USA nå fører på Israels vegne vil fremskynde, snarere enn forhindre dette utfallet.
Tostatsløsningen, som sikkerhetsrådet gjentatte ganger har støttet, gir Israel en vei til fred. Tragisk nok avviser Israel dette. Resultatet vil til slutt bli enden på selve Israel, i sin nåværende form, spesielt ettersom den amerikanske befolkningen raskt vender seg mot Israels voldelige teokrati og i retning av Palestinas sak.
Kanskje vil det bli én demokratisk stat for både arabere og jøder som lever i fred, sammen, med slutten på apartheidstyret.
Dette er harde sannheter, men nødsituasjoner krever ærlighet. FN blir drept av Israel og USA. Sikkerhetsrådet må rive seg ut av USAs militære okkupasjon og huske at de er forvaltere av FN-paktens løfte om å opprettholde internasjonal fred og sikkerhet.
Les mer av Jeffrey Sachs:
Jeffrey Sachs: Konstruksjon av uro i Iran | steigan.no
USA og Israels hybridkrig mot Iran | steigan.no
Jeffrey Sachs orienterer FN om USAs aggresjon i Venezuela | steigan.no
Europeisk russofobi og Europas avvisning av fred: En 200-årig fiasko | steigan.no
Europeisk russofobi og Europas avvisning av fred: En 200-årig fiasko – Del 2 | steigan.no
Europeisk russofobi og Europas avvisning av fred: En 200-årig fiasko – Del 3 | steigan.no
Europeisk russofobi og Europas avvisning av fred: En 200-årig fiasko – Del 4 | steigan.no
Denne artikkelen er fra Consortium News, først publisert på Common Dreams:
Jeffrey Sachs: Attack on Iran Also an Assault on UN – Consortium News
Oversatt for steigan.no av Espen B. Øyulvstad
Jeffrey D. Sachs er universitetsprofessor og direktør for Center for Sustainable Development ved Columbia University, hvor han ledet The Earth Institute fra 2002 til 2016. Han er også president for FNs nettverk for bærekraftige utviklingsløsninger og kommissær i FNs bredbåndskommisjon for utvikling.
Sybil Fares er spesialist og rådgiver innen Midtøsten-politikk og bærekraftig utvikling ved SDSN.
