Hvem er Emmanuel Macron og hvem står bak ham?

26
Et kunstprodukt fra bankeliten

Emmanuel Macron vant første runde av det franske presidentvalget, og ligger ifølge meningsmålingene godt an til å bli Frankrikes neste president, men hvem er han og hva representerer han?

Macron er en tidligere bankmann, som gjorde en lynkarriere i bankhuset Rothschild før han gjorde en tilsvarende lynkarriere i politikken. Han er utdannet ved det franske eliteuniversitetet ENA, École nationale d’administration, som er rugemaskin for franske toppolitikere, toppsjefer og byråkrater.

Et kunstprodukt fra bankeliten

Han ble økonomiminister i Manuel Valls regjering (Sosialistpartiet). Der ble han raskt forhatt i fagbevegelsen for sin loi Macron (2015) som tok sikte på drastisk å redusere offentlige tjenester og erstatte dem med private, og for å knekke arbeidstidsbegrensningene i tariffavtalene. Til og med i det svært borgerlige Sosialistpartiet ble dette stram kost, og loven måtte tvinges gjennom i parlamentet ved dekret. Tusenvis av arbeidere demonstrerte mot denne loven som de med god grunn oppfattet som en arbeiderfiendtlig lov.

En karriere av tynn luft

Observatører sier at Macrons karriere er som tatt ut av tynn luft, omtrent slik bankene lager penger av samme materiale. Biografen og journalisten Patrick Marnham i det konservative tidsskriftet The Spectator, skriver at han er som noe som er skapt av «les énarques», altså toppfolk med utdanning fra ENA.

It is clear that Macron has powerful supporters behind the scenes, and a clue may lie in the little-discussed fact that some years ago he was identified as a member of ‘les Gracques’ — a discreet centre-left pressure group loosely staffed by influential chief executives and civil service mandarins. They are pro-market socialists who long ago gave up on the Socialist party. Many are fellow ‘énarques’ (graduates of ENA) and every step of Macron’s career could have been directed by them.

Pretentious, moi?

Les Graques

Dette med «sentrum-venstre» får stå for Marnhams egen regning. Navnet ‘les Gracques’ er tatt fra brødrene og folketribunene Tiberius og Gaius Gracchus i den romerske republikken. Men ‘les Gracques’ er ingen folketribuner. De ønsker ingen reformer til fordel for folket. Deres reformer er elitens og korporasjonenes reformer på bekostning av folket.

Politisk framstår de som en fransk versjon av Tony Blairs politikk med liberalisering, privatisering og «reformer» som sentrale punkter på dagsordenen. Skjønt politikk, i Sosialistpartiet sa man at ‘les Gracques’ representerer ingenting.

I nettverket rundt dem finner man folk som Mathilde Lemoine, strateg i banken HSBC, også hun en del av Groupe Edmond de Rothschild.

Man finner François Villeroy de Galhau, sjefen for Banque de France. Han er euro- og EU-tilhenger på sin hals og hører naturligvis til den absolutte finanseliten i Europa. Man finner Peter Mandelson, som spilte en nøkkelrolle i Tony Blairs New Labour. Det samme med Baron Anthony Giddens, den fremste rådgiveren for Blair.

På deres sommerskole var det Macron, den italienske trilateralisten, bankmannen og tidligere statsministeren Enrico Letta, og den alltid tilstedeværende Libyas bøddel, Daniel Cohn-Bendit, som holdt avslutningsforedragene.

Gracchernes nyliberale manifest slår fast:

Det moderne venstre er fiendtlig innstilt til demagogien om økonomisk patriotisme og alle former for proteksjonisme. De bringer ikke annet enn nedgang, og i verste fall krig. Vi oppmunter til fri flyt av goder, kapital, tjenester og mennesker.

Den tidligere italienske statsministeren, Enrico Letta, ex-Goldman Sachs og medlem av Trilateralkommisjonen, hører også til nettverket rundt Macron og han erklærte at han var ”contentissimo”, ekstremt fornøyd, med valgresultatet i Frankrike. Letta er ledende medlem i den europeiske delen av Trilateralkommisjonen og sitter i eksekutivkomiteen i Aspen Institute, som er kritisert for å utdanne «forretningslivets haier».

En «bevegelse» oppsto av tynn luft

Hvem er ‘Les Jeunes avec Macron’ som oppsto ut av samme tynne luft? De presenterer seg som unge og dynamiske. Fransk presse kaller dem ”europeister”, og flere journalister har stilt spørsmålet om hvor de egentlig kommer fra. Nettsidene deres er lite informative når det gjelder hvem og hva de er. Det samme gjelder ”bevegelsen” En Marche! som er er det partinavnet Macron stilte under. Her er det mye Facebook og sosiale medier og lite reell folkebevegelse.

Den 39 år gamle Macron selger seg inn som ungdommens kandidat, men slate.fr skriver at velgerne hans ikke er spesielt unge. I meningsmålinger har han hatt 22% oppslutning blant velgere over 65 år og det er like mye som oppslutninga hans blant dem under 35.

Sosialt er det toppledere og toppintellektuelle som er de største velgergruppene til Macron. Blant arbeiderne har han stusselige 9% oppslutning. Sammenlikner man velgergrunnlaget til Marine Le Pen og Emmanuel Macron, ser man at FN-lederen har sin fremste støtte blant folk med lavere utdanning (31% uten Bac (baccalauréat) og 34% av dem med bare Bac). Tilsvarende for Macron er 17% og 15%. Når en kommer til dem med høyest utdanning er forholdet omvendt. For dem med to år eller mer utdanning ut over Bac har Macron 29%, Le Pen 12%.

Macrons En Marche! er altså finanselitens favoritt og klassegrunnlaget er borgerskap og bedrestilt akademisk småborgerskap. Politikken hans rammer arbeiderklassen og andre lønnstakere og er en våt drøm for multinasjonale selskaper og finanskapitalister.

Graccherne og Macron sier seg å ville reformere det franske venstre. Det de så langt har lykkes med er å demontere Sosialistpartiet, som nå er redusert til en ubetydelighet, i likhet med sine søsterpartier i Hellas, Nederland og Belgia. Nå tar de mål av seg til å også å rasere det som er igjen av organisert arbeidsliv i Frankrike. Ikke så rart at rasende  arbeidere på Whirlpool i Macrons hjemby Amiens buet ham ut da han forsøkte å roe gemyttene på en bedrift som er truet med outsourcing til Polen.

Macron gjorde ikke noen stor furore blant arbeiderne i hjembyen Amiens

 

 

 

 

26 KOMMENTARER

  1. I dagens Le Monde karaktäriseras Macron som en «Strauss-Kahnien» . Det träffar exakt rätt. Uppenbarligen har han börjat fira lite för tidigt valsegern i första omgången som om han redan vore president. Ganska många kommentatorer som företräder eliten håller på att bli oroliga för att Macron tar ut segern för tidigt. Jag för min del hoppas det. Hellre Le Pen än Macron. På grund av effekterna på EU och övriga Europa.

  2. Nifs fyr. Dette er hva jeg forutså, eliten vil lage falske anti-elitekandidater, ettersom de ser anti-elite er i vinden. Han gir omtrent like mye håp om forandring som Obama, altså null. Men på den lyse side, fem år med han bør gjøre franskmennene skikkelig sinna, så neste gang kan forhåpentligvis en som Melenchon vinne. Problemet er at den autentiske europeiske venstreside er utdøende, bokstavelig talt. Yngre, såkalte venstresidepolitikere er for EU oftest. Melenchon er den gamle garden.

    • Den franske Obama… Etter en periode med dette i øverste posisjon så spørs det heller om den neste presidenten blir han med barten.

  3. OV: du kan umulig ha fått med deg at Frankrike i 2016-17 har stått på hue i streiker og demonstrasjoner. Ungdomsarbeidsløsheten er meget høy og de industrielle rustbeltene i Frankrike står ikke tilbake for USAs midtvesten i forfall.
    Det dreier seg ikke om noe sinne som kommer om tre eller fem år. Økonomisk-sosialt-produktivt er Frankrike på vei til å ligne Italia.
    Høyst sannsynlig vil Macron,med støtte av muslimske,jødiske og finansielle institusjoner, vinne valget 7 mai. Det blir mere innstramming og mere industri-utflyttinger og fullstendig eksplosive tilstander i fransk arbeidsliv. Selv norske «venstresida» vil bli tvunget til å innse at Klassekamp ikke er noe særlinger som Marx diktet om. Det vil bli et sjokk,men sånn er det med den saken.

  4. Nå er det andre valgomgang som står for tur i Frankrike med de vilkår det innebærer. Hvis man da ønsker at Frankrike skal trekkes i retning av nasjonssneverheten, isolasjonismen og vær-deg-selv-nok-mentaliteten, så for all del anbefal en stemme til Marine le Pen! (Og gled deg over at Trump ble valgt i USA!) Men har du i det minste noe innsikt i arbeiderklassens misjon, anbefal da en stemme på Macron (,gjerne avgitt mens man holder en hånd for nesen.)

    • Nå har ikke jeg stemmerett i Frankrike, men hadde jeg hatt det, så hadde jeg stemt blankt. Macron vil bli enda verre for Frankrike enn Hollande, og det sier ikke så lite.

        • Nå har ikke jeg stemmerett i Frankrike, men om jeg hadde hatt det, ville jeg ha stemt blankt 7. mai. Det finnes det mange gode grunner for.

          • Dette er jo bare en gjentagelse av hva du sa tidligere i dag klokka 11:54. Framdrift i diskusjonen er å gi klart uttrykk for hvorfor en stemme til Marine le Pen må være uaktuelt i den andre valgomgangen!

          • Jeg har ikke fått noen nye grunner til dette standpunktet siden 11.54. FN er et borgerlig høyreparti. Deres økonomiske program ligger klart til venstre for Macron, men det endrer ikke partiets klassekarakter. I den grad det finnes en venstreside i Frankrike som er verdt saltet sitt, bør den bruke valgresultatet til å konsolidere en anti-kapitalistisk arbeiderbevegelse, og da kan man ikke stemme et av de borgerlige alternativene.

          • registres ‘blanke’ stemmer i Frankrike da?
            Her hjemme gjøres det så vidt jeg vet, ikke?

  5. Nå er en Macron-seier også bra på et vis, for ellers ville eliten og mediene kunne skylde all verdens elendighet på Trump, brexit og le pen.
    Jo da, har fått med meg alle streikene i Frankrike, og det vil trolig bare bli enda mer av det.

  6. Nå kan Marine Le Pen faktisk komme til å vinne hele greia. Macron kan komme til å føre en valgkamp lik den som Hillary Clinton førte, med ullen ideologi, frykt for å fornærme motstandere og appell til konsensus. Noen harde retoriske spart, og det kan ende med tap for Macron.

  7. Det er å håpe at Marine le Pen i andre valgomgang får et resultat nær det hun fikk i første valgomgang. Ellers vil det ligge til rette for vekstmuligheter for partiet Front National. Det vil være sørgelig for den franske arbeiderklassen! Det gjør arbeidet for de klassebevisste franske arbeiderne enda vanskeligere. Denne dimensjonen trenger å komme klarere fram i den diskusjonen som føres her.

  8. Sitater Steigans innleggg:
    «Macron er en tidligere bankmann, som gjorde en lynkarriere i bankhuset Rothschild før han gjorde en tilsvarende lynkarriere i politikken.»

    «Observatører sier at Macrons karriere er som tatt ut av tynn luft, omtrent slik bankene lager penger av samme materiale.»

    Klikk på min avatar hatt og få en bekreftelse på galskapen. Rothschild=Royale=Maktpolitikere. «Frankrikes politiske prins kan innta presidentpalasset» som Dagbladet skriver medskyldig og med inside information, nok en gang gjør DB narr av de få leserne sine.

  9. […] Etter at han ikke gikk videre i første valgomgang, sendte Jean-Luc Mélenchon ut en spørreundersøkelse til bevegelsen France Insoumise (FI), (Frankrike som ikke gir etter). Og det store spørsmålet var jo om de ville gi etter – for presset om å stemme den angivelig moderate, men i virkeligheten ekstreme, liberalisten Emmanuel Macron. […]

  10. […] Bankenes mann, Emmanuel Macron, og hans «parti» La République en March (LREM) vant parlamentsvalget i Frankrike, og presidenten vil kunne styre Frankrike nærmest som en konge. Seieren var knusende, men LREM fikk bare 7,3 millioner stemmer av 47,6 millioner velgere, altså bare 15%. Likevel sikrer de seg minst 350 seter eller 60% flertall i nasjonalforsamlinga. Til sammenlikning fikk Front National 3 millioner stemmer, men bare 8 plasser i parlamentet. Det sier sitt om det franske valgsystemet. […]

LEGG IGJEN EN KOMMENTAR

Please enter your comment!
Please enter your name here