Skal kraftkommunene miste inntekter – og påtvinges vindkraft?

1
Foto: Shutterstock
Odd Handegård

Av Odd Handegård.

I dag kom den utredningen vi har ventet på i et år – NOU 2019:16 Stattlegging av vannkraftverk. En meget rask gjennomkikking ser ut til å bekrefte de aller bangeste anelser: Utredningen foreslår at kraftkommunene skal fratas de inntektene de alltid har hatt fra vannkrafta. Det gjelder ordningene med «naturressursskatt», konsesjonskraft og konsesjonsavgift, og også eiendomsavgiften. Skatt og avgifter gir de nesten 200 kraftkommunene årlig ca. 5 milliarder i inntekter. Grunnrenteskatten til staten skal opprettholdes. Siv Jensen beroliger med at en del av skattene og avgiftene skal overføres til staten, som i prinsippet kan tilbakeføre en del av de tapte inntektene til kraftkommunene. Men hvem kan stole på Siv Jensens og Frps evner som omfordeler av økonomiske ressurser?

Utvalgets begrunnelse høres ikke engang logisk ut: Skatter og avgifter til kraftindustrien skal visstnok være så høye at de svekker selskapenes muligheter til å investere i ny utbygging av vannkraft. Nå det det ikke så mye ny vannkraft igjen å bygge ut (mye ble jo vernet av Stoltenberg). Derfor må avgifts- og skatteletten kun være et argument for oppgradering av eldre kraftverk. Men her er spørsmålene mange: Flere kraftverk er jo oppgradert de siste årene, uten skatte- og avgiftslette, og skulle enkelte mindre kraftverk trenge støtte for mindre oppgraderinger, burde det være mer nærliggende å redusere statens skatteinntekter fra kraftsektoren.

Det har det siste året vært en del spekulasjon om hvorvidt vindkraftnæringen skal ha noenlunde det samme skatte- og avgiftssystemet som vannkrafta med sikte på en slags hypotetisk «likestilling». Foreløpig blir det ikke noe av dette, ettersom det i utvalgets konklusjon heter: «Utvalget tilrår at det gjøres en vurdering av om det bør innføres grunnrenteskatt og naturressursskatt for vindkraftverk». Derfor er det mest sannsynlig at vindkraftselskapene får beholde sine gigantiske økonomiske subsidier og andre fordeler, og at vindkraft derfor dessverre kan bli «interessant» for mindre kommuner som evt. mister inntektene sine fra vannkraft.

Nå skal utredningen om skattleggingen av kraftnæringen, først til Finansdepartementet som skal utarbeide en stortingsmelding (mye kommer sikkert også i Statsbudsjettet, etterhvert). Deretter skal skattleggingen behandles av Stortinget. Det er altså langt fram, og spørsmålet blir selvfølgelig hvor mye det går an å stole på de politiske partiene. Etter mitt syn avhenger dette av om den meningsløse utredningen får den debatten den trenger i media. Verken aviser eller TV er helt til å stole på – også FB-sider, Twitter etc. bør nok derfor engasjere seg.

Andre artikler av Odd Håndegård – les her.

KampanjeStøtt oss

Kommentarer

  1. AnneBrit says:

    Siden jeg betaler dobbelt så mye for strømmen nå, uten at jeg har fått inntekten min øket, er det sikkert ikke mer enn rett og rimelig at de som har fått de pengene jeg kunne brukt på noe annet, også får skatteletten.
    De har jo også brukt pengene på noe annet. Hva, kan en bare spekulere.

Fortsett diskusjonen på forum.steigan.no

Deltakere