Rødt og ordet kommunisme

0
Pariskommunen i 1871, barrikade på Place Blanche. Kvinnene spilte en svært aktiv rolle

Landsmøtet i partiet Rødt vedtok 12. mai 2019 med stort flertall å beholde ordet kommunisme i partiprogrammet. Et stort flertall stemte for følgende omtale av framtidssamfunnet: «Det var dette Karl Marx kalte kommunisme».

Denne diskusjonen har ført til at ordet «kommunisme» igjen er på plass i alle mediene, og det gir en mulighet til å si noe om k-ordet og dagens virkelighet. Vi kommer tilbake med en kommentar til det vedtatte partiprogrammet når den endelige teksten blir offentliggjort.

Dagens maktkonsentrasjon er uten sidestykke

I dag er klasseforskjellene i verden større enn noen gang. Den lille eliten som styrer mesteparten av verdensøkonomien og kjører land og regioner ned i fattigdommen er så få at de ville fått plass i en gjennomsnittlig gymsal. Og de er rikere enn noen gang. De 2153 dollarmilliardærene i verden eier mer enn bruttonasjonalproduktet til verdens 130 fattigste land til sammen! (I 2018 8.700 milliarder dollar.)

De aller rikeste har gjemt unna 32.000 milliarder dollar i skatteparadiser, tilsvarende over 40% av verdens samlede BNP.

Verdens ti rikeste milliardærer er bare blitt enda rikere. Kilde: Forbes.

Den globale kapitalistklassen er dessuten mer integrert i hverandre enn noen gang før. Forskerne Jan Fichtner, Eelke Heemskerk og Javier Garcia-Bernardo, som alle forsker på midler fra EUs Horizon 2020-program har avdekket dette eierskapet og pekt ut de mektigste fondene. Det dreier seg om BlackRock, Vanguard og State Street , de såkalte Big Three. Tilsammen har dies tre nesten 11.000 milliarder dollar til forvaltning. Forskerne har kartlagt eierskapet til Big Three og påvist at hvis man ser på dem samlet er de største eier i 40% av alle børsnoterte selskaper. De har også studert S&P 500-indeksen, som er en indeks over de 500 største selskapene i USA, og der er konsentrasjonen enda mer ekstrem. Samlet sett er Big Three største eier i 90% av disse selskapene. 

Enkelte prøver å bagatellisere dette og si at disse fondene bare er passive forvaltere og ikke aktive eiere. Toppsjefen for Vanguard, William McNabb, har også gir dem svar på tiltale: «Ikke noe kunne være lengre fra sannheten»!

Big Three er samtidig største eier i alle de største bankene, i våpenindustrien, i mediene og i internettselskapene og de er store investorer i hverandre.

Hvem eier IT-gigantene?

Kapital, mediemakt og tankekontroll

Kapital, våpen og medieindustri

Hvis man er opptatt av maktkonsentrasjon, så er maktkonsentrasjonen i dagens kapitalisme mye større enn i noe sosialistisk samfunn noen gang. Ja, dagens superrike elite har mer makt enn noen despot noen gang før i historien. Hver eneste av de 20 rikeste menneskene i verden har mer personlig makt enn Josef Stalin noen gang hadde. Og dagens kapitalistiske «sentralkomité» ligger milevidt over sentralkomiteen i det sovjetiske kommunistparti når det gjelder kontroll over økonomi og samfunn.

Norge har også en elite som aldri er på valg

Og sjøl om Norge fortsatt er ganske egalitært, så har vi fått en bitteliten klasse av superrike med enorm makt. Det er tre mann som kontrollerer 96% av detaljvarehandelen her til lands og legg til et par til så har du den gruppa som lager bilbaserte kjøpesentra som ødelegger infrastruktur og næringsliv i stor og små byer over hele landet.

En av de rikeste i Norge, som nettopp bygde seg opp på varehandel, er Stein Erik Hagen. Han investerte 13 millioner kroner i Erna Solberg, og han har sannelig fått valuta for pengene.

Presentasjon av norske milliardærer i magasinet Forbes.

Hevet over loven

Edward Snowden avslørte hvordan det amerikanske etterretningsvesenet suverent har satt den amerikanske grunnloven, menneskerettighetene og internasjonale avtaler til side og skapt et overvåkingssystem som overgår George Orwells mareritt. Da skulle man kanskje ventet at en Kristin Clemet eller en Bernt Hagtvet skulle rykke i felten og forsvare ytringsfriheten og menneskerettighetene. Men fra den kanten har det vært fullstendig tyst. Som små rypekyllinger har de ligget og trykket i lyngen og håpet at ingen skulle legge merke til dem. Gjennom sin taushet om NSAs uhyrlige overvåkingssystemer og sitt svik overfor Snowden har de vist at de bryr seg ikke den døyt om forsvare for de liberale rettigheter eller kampen mot det totalitære – så lenge disse overgrepene begås av USA.

Liberal fascisme

Historikeren Norman Pollack skriver om det han kaller liberal fascisme. Det er en snikende fascisme uten hanemarsj, svartskjorter, Stuka-bombere, gasskamre og en skrikende tyrann. Den fascistiske trusselen kommer ikke i dag først og fremst fra reaksjonære bander som Gyllent Daggry eller Jobbik, den kommer fra høyt utdannede og kultiverte mennesker som systematisk tar fra oss personlig frihet og rettssikkerhet gjennom sine datalagringsdirektiver, sine unntakslover og sin snikende militarisering av samfunnet.

Kommunisme betyr frihet

Vi som kaller oss kommunister i dag er på ingen måter tilhengere av den totalitære stat eller partiets diktatur. Vi som tør å ta k-ordet i vår munn gjør det i pakt med den tankegangen som Marx og Engels la fram i Det kommunistiske manifest. Vi ser på kampen for kommunismen som kampen for friheten, ikke for å umyndiggjøre individene under en allmektig stat, men for å fravriste den bittelille klassen av monopolkapitalister den eiendommen de har ranet til seg, og gjøre den til fellesskapets eiendom. Kommunismen, ikke som statlig prosjekt, men som produsentenes kontroll over produksjonen.

I boka Sammenbruddet har jeg lansert begrepet Kommunisme 5.0, som er en økologisk og ikke-hierarkisk kommunisme. Det handler om noe så enkelt som å fordele rikdommen slik at den kommer alle til del. Det handler om at når kapitalismens kreftaktige vekstøkonomi truer livsgrunnlaget på kloden, så er det på tide å fjerne kreften og etablere et samfunn som spiller på lag med naturen og der ingen har rett til et økologisk fotavtrykk som går ut over planetens tålegrense.

Dette handler ikke om å skape et utopisk idealsamfunn. Det finnes ingen genial plan fra noe allvitende senter. Veien framover må utforskes gjennom prøving og feiling. I stedet for Kominterns ”korrekte linje” fra Moskva, må det skapes en hel underskog av prosjekter og forsøk. Ikke ei rett linje, men en frodig og strittende busk av tanker, ideer og praktiske prosjekter som sammen må svare på de enorme utfordringene som menneskeheten står overfor. I løpet av min levetid har innbyggertallet på kloden nesten blitt tredoblet. Dette har vært mulig gjennom en ekstrem utvinning av en ressurs som bare finnes en gang i en planets historie, nemlig karbon i ulike former. Nå tar oljeressursene slutt, tjæresand og skifergass er ikke løsninger, men metastaser av en kreft vi ikke har kontroll over. Ingen veit hvordan det skal være mulig å mette sju eller ni milliarder uten rikelig tilgang på olje.

Den virkelige ekstreme tanken i dag er business as usual, forestillinga om at det går an å fortsette den vekstkapitalismen som hele vår sivilisasjon det siste hundreåret eller mer har bygd på.

Kan vi skape alternativer til en parasittisk kapitalisme?

Karl Marx var ingen utopisk sosialist. Han ville ikke være en framtidsarkitekt som skulle peke ut hvordan et framtidig idealsamfunn skulle være. Han bare utledet de økonomiske lovene som viste at verden ville få den kapitalistiske maktkonsentrasjonen som vi ovenfor har vist at vi har fått. Og så sa han at alternativet til dette er at produsentene tar kontrollen over produktivkreftene i stedet for disse ultrarike menneskene.

Det finnes ikke noe idealsamfunn, og det kommer aldri til å oppstå. Det vi må prøve å finne ut av er hvordan det går an å organisere samfunnet bedre slik at ikke kapitalismen og dens imperialisme drar oss alle ned i katastrofen. Her er noen artikler som prøver å anspore til en slik diskusjon:

Om dommedagsprofeter og den lille gangetabellen

Kan vi bryte forbannelsen og skape fortellinger vi kan tro på?

Mulig modell for å organisere samfunnet på nytt


Blant dem som anbefaler steigan.no er:

Klikk her og vær med på å utvikle den kritiske og uavhengige journalistikken
Forrige artikkel– Uten ryggrad og kompass er Rødt glassmaneter!
Neste artikkelUSAs spesialstyrker har publisert håndbok i regimeskifte
Pål Steigan
Pål Steigan. f. 1949 har jobbet med journalistikk og medier det meste av sitt liv. I 1967 var han redaktør av Ungsosialisten. I 1968 var han med på å grunnlegge avisa Klassekampen. I 1970 var han med på å grunnlegge forlaget Oktober, der han også en periode var styreleder. Steigan var initiativtaker til og første redaktør av tidsskriftet Røde Fane (nå Gnist). Fra 1985 til 1999 var han leksikonredaktør i Cappelens forlag og utga blant annet Europas første leksikon på CD-rom og internettutgaven av CAPLEX i 1997. Han opprettet bloggen steigan.no og ga den seinere til selskapet Mot Dag AS som gjorde den til nettavis. Steigan var formann i AKP(m-l) 1975–84. Steigan har skrevet flere bøker, blant annet sjølbiografien En folkefiende (2013).