oss 100 kroner!
Den offisielle utdanningsinstitusjonen for USAs Special Operations Command, altså spesialstyrkene, har publisert en oppsummering av USAs erfaringer med å styrte utenlandske regjeringer. Denne oppsummeringa, som er på 250 sider har tittelen «Support to Resistance: Strategic Purpose and Effectiveness», og den kan lastes ned her (pdf).
Rapporten tar for seg 47 eksempler på hvordan USA har forsøkt å enten påtvinge utenlandske regjeringer sin vilje, eller å styrte dem gjennom ulike former for undergraving, kuppforsøk, partisanvirksomhet eller fargerevolusjoner. Eksemplene er hentet fra perioden 1941 til 2003. Redaktøren av studien tar for eksempel for seg hvordan USA i perioden 1948 til 1954 drev paramilitær virksomhet i Sovjetunionen med sikte på å skade landet innenfra mest mulig. Her spilte de væpnede gruppene i Ukraina en sentral rolle, og det er ikke nevnt uttrykkelig i rapporten, men dette handler om etterfølgerne etter de fascistiske Bandera-gruppene og forløperne til de ukrainske fascistene av i dag.
Rapporten tar også for seg et lite kjent eksempel som USAs støtte til paramilitære grupper i Romania i 1949 til 1953, og i Polen 1950 til 1952. Alle disse tre kampanjene blir oppsummert som mislykte.
Stjerneeksemplet Polen
Derimot blir USAs og Vatikanets støtte til den polske organisasjonen Solidaritet i perioden 1981 til 1989 oppsummert som en stor suksess:
Lech Walesa traveled to Rome and met with the Pope in 1981; Reagan administration officials began doing so as well. In a meeting arranged through the CIA’s station chief in Rome, CIA Director William Casey met with Cardinal Casaroli, the Vatican’s foreign minister, in 1981. President Reagan met one-on-one with Pope John Paul II in the Vatican Library on 7 June 1982. The two men talked at length about Soviet dominance of Eastern Europe and particularly about the situation in Poland. The most important and far-reaching agreement made during the meeting was that there was a need for “a clandestine campaign to hasten the dissolution of the communist empire.”
Hele dette kapittelet bør leses grundig. Det er samtidshistorie fortalt av dem som skapte den i hemmelighet. Naive folk ville kalt det konspirasjonsteori, hvis det ikke uheldigvis var dokumenterte fakta fra dem som sto for sammensvergelsen.
Støtten til Enver Hoxha
For gamle Albania-venner kan det være en kalddusj å lese om hvordan CIAs forløper OSS støttet Enver Hoxha og hans partisaner i deres kampe for å vinne makta i Albania. Dette skjedde naturligvis som en del av krigen mot Hitler-Tyskland, men det har vært lite kjent hvor direkte USAs støtte til Hoxhas partisaner var:
The OSS, along with Britain’s SOE, supplied Hoxha’s partisans with weapons and food, but they also provided advisors and shared intelligence. Although the American teams sent to Albania were from the Secret Intelligence (SI) Branch of OSS, rather than the SO Branch or the OGs, the SI operators did not confine their activities to gathering and reporting intelligence.
OSS began inserting teams along the Albanian coast in mid-November 1943 to support Hoxha’s movement. In all, five SI teams were sent to Albania from November 1943 through Victory in Europe (V-E) Day,125 each with the missions of gathering intelligence, harassing German forces, and arranging for the recovery of downed aircrews.
At least one OSS team also had an advisory assistance or liaison mis- sion. Led by Army Captain Thomas E. Stefan, the team entered Albania in early April 1944 with the mission of joining Hoxha’s partisan headquarters staff and helping the difficult and reclusive communist leader in his fight against the Germans.
At OSS hadde rådgivere helt inn i Hoxhas hovedkvarter var ukjent for undertegnede, men det er utvilsomt interessant, også i lys av at Albania i dag er blitt en USA-koloni og et viktig kort i USAs forsøk på å kontrollere hele Balkan.
Interessant samtidshistorie
Rapporten tar for seg Hellas, Kina, Filippinene, Kina, Nord-Afrika og mange andre eksempler. Det er også et interessant kapittel der rapporten tar for seg USAs støtte til den geriljakrigen som ble ført mot det Vietnamstøttede regimet i Phnom Penh etter 1981, der CIAs direktør William Casey var helt klar på sin støtte til tross for at den mest aktive delen av geriljaen var Røde Khmer.
Rapporten innrømmer også at USA under krigen i Kosovo samarbeidet dirkete med UCK eller KLA, som på samme tid offisielt ble regnet som terrorgruppe av USA.
Det er korte gjennomganger, uten veldig djuptgående drøfting. Og det er kynisk oppsummering av fiaskoer og suksesser. Hadde det kommet fra en faglitterær forfatter utenfor maktsentrene, ville man ha kritisert rapporten for å være overflatisk.
Det som gjør den interessant er at dette er stalltips fra hestens egen munn – dette er slik CIA of US Special Operations Command oppsummerer sin egen historie. Rapporten har offisiell status og brukes som lærebok for framtidige operasjoner. Derfor har dens vurderinger en så stor betydning.
Et oppsummerende kapittel om lærdommene med regimeskifte åpner med et klargjørende sitat fra renessansetenkeren Nicolò Macchiavelli der han sier:
Det er mange flere fyrster som har mistet sine liv og sine stater gjennom konspirasjoner enn gjennom åpen krigføring.
Special Operations Command mener at 50 prosent av deres undergravingskampanjer siden annen verdenskrig har vært suksessfulle og sier at USAs overkommando må studere disse erfaringene for å kunne bli endra bedre i å gjennomføre slike kampanjer.
Rapporten har et betydelig noteverk, slik at faghistorikere og folk som er spesielt interessert kan grave videre i bakgrunnsmaterialet.
Blant dem som anbefaler steigan.no er:
Klikk her for å være med på dugnaden.
