oss 150 kroner!
Sergej Karaganov, som er æresformann i Russlands råd for utenriks- og forsvarspolitikk og akademisk veileder ved Higher School of Economics i Moskva har skrevet en analyse under tittelen «Hvordan Russland kan vinne den nye verdenskrigen». Artikkelen ble publisert 4. mai 2026 på RT og argumenterer for at en fullskala verdenskrig allerede har startet, og at Russland må endre sin strategi radikalt for å vinne og forhindre en større katastrofe.
Det at denne artikkelen kommer fra en så sentral akademiker, som er kjent som hardliner, og at den har fått prominent plass i Russlands offisielle kanal RT kan være et varsel om et linjeskifte i Kreml. Det er derfor all grunn til å studere hva Karaganov skriver. Vi har lagd et sammendrag.
Historisk bakgrunn og røtter til konflikten
Karaganov plasserer den nåværende konflikten i en lang historisk linje. Den starter med Sovjet-Russlands brudd med det kapitalistiske systemet i 1917, som førte til intervensjon og senere Nazi-Tysklands angrep støttet av store deler av Vest-Europa. Etter andre verdenskrig skapte Sovjetunionen atomvåpen og oppnådde kjernefysisk paritet med USA på 1950-tallet. Dette undergravde fem hundre års vestlig militær overlegenhet, som hadde vært grunnlaget for kolonialisme, utnyttelse og global dominans.
Fra midten av 1950-tallet led Vesten nederlag etter nederlag, nasjonale frigjøringsbevegelser spredte seg, og ressurser ble nasjonalisert. Balansen skiftet mot den ikke-vestlige verden. Reagan forsøkte å gjenopprette dominans med militær opprustning og «Star Wars», men Sovjetunionens sammenbrudd ga Vesten en midlertidig injeksjon av billig arbeidskraft og nye markeder. Euforien varte ikke lenge. Russland gjenoppsto militært, og Vesten begikk geostrategiske feil.
De umiddelbare røttene til dagens krig ligger i slutten av 2000-tallet. Allerede under Obama tok «America First»-politikken form. Krim-annekteringen i 2014 var et forsøk på å stoppe Vestens hevn, men Russland utnyttet ikke suksessen fullt ut. Man håpet på avtaler, nølte med Minsk-prosessene og undervurderte hvor mye Ukraina ble militært forberedt og befolkningen indoktrinert. Sankjoner og økonomisk krig fulgte, og Covid tolkes som et mulig front i en allerede pågående krig.
Russlands feil i 2022 og senere
Karaganov lister opp flere feil ved den russiske responsen i 2022:
- Undervurdering av Vestens vilje til å knuse Russland som årsak til deres historiske nederlag, for deretter å vende seg mot Kina og underlegge seg «det globale flertallet» (Global South).
- Undervurdering av Kiev-regimets krigsberedskap og graden av anti-russisk indoktrinering i Ukraina.
- Man kjempet primært mot Kiev uten å erkjenne at hovedmotstanderen var det kollektive Vesten, spesielt europeiske eliter som ønsket å distrahere fra egne feil og ta hevn for 1900-tallets nederlag (inkludert Hitlers felttog).
Den største feilen var underutnyttelse av kjernefysisk avskrekking – våpenet Russland betalte dyrt for med sult og harde forhold på 1940- og 50-tallet. Russland ble dratt inn i en «spesiell militær operasjon» og aksepterte dermed en utmattelseskrig på fiendens premisser, der Vesten har overlegen økonomisk og demografisk kapasitet. Krigen ble en moderne skyttergravskrig. I 2023–2024 styrket Russland noe på atomavskrekking med signaler og doktrineendringer.
USA (under Biden og Trump) unngikk direkte konfrontasjon og kjernefysisk risiko, men profitterte på krigen og utplyndret europeerne. Verden har to hovedflammepunkter: Ukraina/Europa og Midtøsten (USA/Israel), med potensial for spredning til Sør-Asia og Latin-Amerika.
Krav om ny politikk
Karaganov foreslår en rekke tiltak for å vinne og unngå global termonukleær krig:
1. Erkjennelse av dyptgående problemer. Den globale økonomiske modellen truer menneskehetens utvikling. Fortsatt halvhjertet politikk i Ukraina vil utmatte Russland.
2. Militært og politisk. Man kan snakke om våpenhvile og «Alaska-ånd», men må ødelegge Kiev-regimet og frigjøre sørlige og østlige territorier som er vitale for Russlands sikkerhet. Moderne skyttergravskrig vil koste for mange liv og ikke gi seier. Avanserte russiske soldater må spares til større fremtidige konfrontasjoner.
3. Sterk kjernefysisk avskrekking. Avslutt snakk om «våpenkontroll» og ny START-avtale. Bygg opp missiler og hypersoniske systemer (Burevestnik, Oreshnik m.fl.) for å gjøre ikke-kjernefysisk overlegenhet umulig. Utvid doktrinen til å inkludere klare trusler mot amerikanske og vesteuropeiske eiendeler i utlandet og tredjeland. Prioriter preemptive ikke-kjernefysiske angrep på kommando sentre, kommunikasjon og europeiske elitebeslutningstakere for å fjerne følelsen av straffrihet. Utvikle penetrerende våpen mot bunkere. Publisering av lister over europeiske selskaper som støtter Kiev er et lite skritt i riktig retning.
Illusjonen om at Russland aldri vil bruke atomvåpen må knuses. Elitene må forstå eksistensiell risiko. Doktrinen bør tydeliggjøre at atomvåpen kan bli uunngåelig mot en koalisjon med overlegen økonomisk/demografisk/teknologisk styrke (som en siste utvei). Vurder testing. Eskalering må holdes kontrollert – start med konvensjonelle slag.
4. Andre tiltak. Tilpass kommandostrukturer (f.eks. egen sjef for europeisk teater). Dypere samarbeid med Kina, muligens midlertidig defensiv ramme. Stabiliser andre regioner. Aksepter at kjernefysisk krig er katastrofal, men manglende troverdig avskrekking kan føre til verre resultat.
Karaganov understreker at besluttsom handling kan stoppe konflikten, bevare Russlands styrke og forhindre global katastrofe. Uten det står både Russland og menneskeheten overfor dype konsekvenser. Artikkelen er først publisert i magasinet Profile og oversatt/redigert av RT.
Flere hardlinere deler Karaganovs kritikk
Flere fremtredende russiske personligheter og analytikere deler eller støtter deler av Karaganovs linje – altså en hard, «realistisk» og eskalerende tilnærming: sterkere kjernefysisk avskrekking (inkludert lavere terskel for bruk), kritikk av for «myk» politikk i Ukraina, behov for mer avgjørende handling for å unngå utmattelse og større krig, og synet på Vesten (spesielt Europa) som hovedmotstander.
En av de nærmeste allierte i tankegangen er Dmitry Trenin (tidligere leder av Carnegie Moscow Center, nå Kremlin-nær analytiker). I mars 2024 bygget han videre på Karaganovs ideer i artikkelen «Strategic Deterrence: New Contours». Han foreslo å erstatte tradisjonell «nuclear deterrence» med «nuclear intimidation» (atomskremsel), inkludert potensiell førstebruk av atomvåpen i en pågående konflikt – ikke nødvendigvis bare i Ukraina. Trenin understreker at motstanderen aldri må tvile på at Russland vil bruke atomvåpen for å unngå nederlag eller blokkering av målene sine. Dette er svært nær Karaganovs syn på aktiv, truende avskrekking.
Dmitry Medvedev (visestatsminister i Sikkerhetsrådet) er den mest høyrøstede offisielle stemmen. Han poster jevnlig ekstremt hawkiske meldinger på Telegram om lovlige mål i Europa, trussel om atombruk og at Vesten undervurderer Russlands vilje til å krysse grenser. Han har støttet eller parallellført ideer om sterkere atomretorikk og at Russland ikke kan tape. Medvedev nevnes ofte i sammenheng med Karaganov som del av samme hardlinermiljø.
Karaganov sjøl er en av de mest innflytelsesrike og åpne talsmennene for denne retninga, og han har direkte diskutert ideene med Putin (f.eks. på SPIEF og Valdai). Putin har vært mer tilbakeholden offentlig, men det har vært justeringer i doktrine, retorikk og signaler som peker i retning av sterkere avskrekking – noe Karaganov og likesinnede har presset på for.
Kommentar: Verdenskrigen har pågått lenge
Det som går fram av Karaganovs artikkel er at det begynner å sive inn i Moskva at vi er langt inne i en verdenskrig som har pågått lenge. Både Russland og Kina har hatt illusjoner om dette og har lenge hatt ideer om at det går an å oppnå forståelse eller til og med «partnerskap» med imperiet.
Men faktum er at i hvert fall siden 2001 med «The war on Terror» har imperiet vært i krig med resten av verden. «De som ikke er med oss er mot oss» har vært den ledende tankegangen og målet å rasere den nåværende verdensordenen og på ruinene av den skape en ny form for internasjonalt diktatur. Krigene for å ødelegge Jugoslavia, Irakkrigene, krigen mot Libya, krigen mot Syria, Ukraina-krigen, folkemordet i Gaza og nå Irankrigen er frontavsnitt i denne verdenskrigen. Og dens endelige mål er å knuse Russland, Iran og Kina.
