Stoltenberg fikk NATO-jobben, hva blir Erna Solbergs belønning?

0
Erna Solberg har all grunn til å glise fett. Hun er nok sikret en feit belønning for sin innsats mot Norge og for krig og imperialisme. Foto: Shutterstock.

Da Jens Stoltenberg uten mandat fra Storting og regjering erklærte krig mot Libya og sørget for å bombe landet sønder og sammen, kvalifiserte han seg for jobben som generalsekretær i NATO.

Erna Solberg har brukt hundrevis av millioner norske skattekroner på å finansiere det gjennomkorrupte og naziinfiserte regimet i Ukraina. Hun har kanalisert milliarder av skattekroner til terroristene i Syria via norske NGOer. Hun har sørget for at Norge underlegges EU på stadig flere områder. Nå vil hun at politiske forslag i Norge skal få meldeplikt til EU, slik at kommisjonen kan få mulighet til å stoppe dem før vedtak. Og hun har sørget for at USA har fått militærbaser i Norge og dermed trukket vårt land direkte inn i det livsfarlige krigsspillet mot Russland.

Hva vil bli Solbergs belønning?

En slik innsats for imperialismen og de multinasjonale selskapene vil naturligvis bli belønnet. Mye tyder på at den belønningen allerede er tilrettelagt for den dagen hun fratrer som statsminister i Norge. Erna Solberg er antakelig satt på en sentral jobb innen administrasjonen av FNs såkalte utviklingsmål for 2030.

På møtet i milliardærklubben World Economic Forum i 2016 lanserte man noe som kalles Sustainable Development Goals Advocates. En av disse 17 talspersonene er Erna Solberg. Hun omtales også som co-chair, eller medpresident om man vil.

FNs Suststainable Development Goals eller Agenda 2030 er den store planen for å reorganisere verden etter globalistenes mål. På Davosmøtet i 2015 ble Agenda 2030 presentert på denne måten.

Multistakeholder partnerships, involving government, the private sector and civil society, have been described as the “glue” that will hold this process together, and will be the only way of ensuring these incredibly ambitious goals are met.

Dette handler om «global governance», eller global styring. Erik Plahte har forklart hva det er i denne artikkelen:

World Economic Forum frykter framtida

Uttrykk som går igjen i WEFs rapporter og forumets uttalte mål, er «stakeholder» – ofte oversatt med interessent, en som har store interesser i noe – og «global governance» – global ledelse og styring. Ikke av statlige myndigheter og regjeringer og internasjonale organisasjoner bygd på nasjonalstatene. Nei, de som har de største interessene i en sak og som griper initiativet, er det som skal styre og «regjere uten regjering» som Susan George har uttrykt det. Gjett hvilke aktører det er WEF ser for seg her …

Agenda 2030 er en grandios plan for å omforme verdensøkonomien gjennom en miks av internasjonale organer som FN og EU, regjeringer og multinasjonale selskaper. I World Economic Forum kalles dette også «public-private partnership», som igjen er kode for storstilt privatisering. Her er et av nøkkeldokumentene fra FN om Agenda 2030:

I dette dokumentet understrekes det veldig sterkt at «The private sector will be a key enabler and implementer of the new develop-ment agenda.» Altså at den private sektoren vil sitte med nøkkelen til og være den sentrale tilretteleggeren for denne utviklingsagendaen. Privat sektor betyr i denne sammenhengen de multinasjonale korporasjonene.

World Economic Forum forklarer også Agenda 2030 her, og understreker behovet for «governance». Klima brukes som argument for overnasjonalitet og det er lite rom for nasjonal sjølråderett i den verdenen som milliardærklubben vil ha ut av Agenda 2030.

FNs såkalte Global Accord for Migration som nylig ble vedtatt i Marrakesh utgjør et sentralt element i Agenda 2030, noe som også understrekes i de offisielle dokumentene fra konferansen. Derfor var det også så viktig for Erna Solberg å kvele debatten om denne avtalen i Norge. Som medpresident for FNs utviklingsmål er hun en av dem som er satt må jobben med å lose dette prosjektet gjennom, og dermed er det viktig at også Norge underkaster seg dette.

En lukrativ retrettjobb er gjort klar

Basert på den rollen Erna Solberg allerede har fått i dette systemet, er det ikke noe risikabelt veddemål å tippe at det er nettopp innen dette systemet hun vil få sin retrettjobb etter at hun har påført Norge tilstrekkelig skade i rollen som statsminister. Skattefri multimillionlønn, bolig i utlandet, solid utgiftskonto og stort reisebudsjett følger med i pakka. Fanden tar vare på sine egne.

Børge Brende fikk sin lønn i Davos, så alt tyder på at Erna Solberg vil bli belønnet minst like rikelig. Hun har jo tross alt gjort mer enn ham for imperialisme, krig og global kapitalisme.

Les: Børge Brende får sin lønn – i Davos

Vil du være med på å utvikle den kritiske og uavhengige journalistikken? Klikk her eller bruk konto 9001 30 89050  eller Vipps: 116916

Forrige artikkel– Hva er identitetspolitikk, og hvorfor angår det allmenheten?
Neste artikkelJemen: USA bevæpner ‘tilfeldigvis’ Al Qaida – (igjen!)
Pål Steigan
Pål Steigan. f. 1949 har jobbet med journalistikk og medier det meste av sitt liv. I 1967 var han redaktør av Ungsosialisten. I 1968 var han med på å grunnlegge avisa Klassekampen. I 1970 var han med på å grunnlegge forlaget Oktober, der han også en periode var styreleder. Steigan var initiativtaker til og første redaktør av tidsskriftet Røde Fane (nå Gnist). Fra 1985 til 1999 var han leksikonredaktør i Cappelens forlag og utga blant annet Europas første leksikon på CD-rom og internettutgaven av CAPLEX i 1997. Han opprettet bloggen steigan.no og ga den seinere til selskapet Mot Dag AS som gjorde den til nettavis. Steigan var formann i AKP(m-l) 1975–84. Steigan har skrevet flere bøker, blant annet sjølbiografien En folkefiende (2013).