World Economic Forum frykter framtida

7
Et oligarki av finanskapitalister mener at de har rett til å forme framtida på kloden.
Erik Plahte

Av Erik Plahte.

«Verden står overfor et økende antall komplekse og sammenhengende utfordringer – fra langsommere global vekst og vedvarende økonomisk ulikhet til klimaendringer, geopolitiske spenninger og den akselererende Fjerde industrielle revolusjon.  Hver enkelt av disse er en skremmende utfordring. Når vi møter alle på en gang, vil vi slite om vi ikke samarbeider. Det har aldri eksistert et mer presserende behov for å møte våre felles globale problemer gjennom samarbeid mellom et stort antall interessenter.

Slik innleder Børge Brende, president for World Economic Forum, sitt forord til årets Global Risks Report. En slik rapport har WEF gitt ut hvert år siden 2007.

Det er ikke tilfeldig at Brende nevner svakere økonomisk vekst som det første, store problemet. Problemet med å opprettholde den økonomiske veksten samtidig som en rekke stadig mer presserende problem truer med å undergrave veksten, gjennomsyrer hele rapporten.

World Economic Forum er ifølge deres egne ord, Den internasjonale organisasjonen for offentlig-privat samarbeid. Forumet streber etter å utforme offentlig-privat ledelse i verdensklasse, kan vi lese på nettsidene deres. WEF uttrykker fellesinteressene til den globaliserte, transnasjonale storkapitalen

«Stakeholder» og «global governance»

Uttrykk som går igjen i WEFs rapporter og forumets uttalte mål, er «stakeholder» – ofte oversatt med interessent, en som har store interesser i noe – og «global governance» – global ledelse og styring.  Ikke av statlige myndigheter og regjeringer og internasjonale organisasjoner bygd på nasjonalstatene. Nei, de som har de største interessene i en sak og som griper initiativet, er det som skal styre og «regjere uten regjering» som Susan George har uttrykt det. Gjett hvilke aktører det er WEF ser for seg her …

De 1000 medlemmene av WEF finner vi nemlig blant de absolutt største og rikeste konsernene i verden. Hvis det gir mening å snakke om en global elite, er det her du finner den. Sjøloppnevnt, medlemmene sitter der i kraft av sin globale innflytelse fordi de sitter som ledere av de største og mest innflytelsesrike transnasjonale storkonsernene. Hver januar deltar også representanter for viktige internasjonale sivile og statlige organisasjoner, statsledere og akademiske ledere på WEFs årlige jippo for verdens ledende maktmennesker i Davos. Se flere artikler på steigan.no om WEF her, andre nylige innlegg av Bengt Ove Berg og Pål Steigan.

Her finner vi altså en organiasjon med medlemmer som kontrollerer flerfoldige tusen milliarder US$, med hundretusener og millioner av ansatte og forgreininger og datterselskap over hele verden. Med slike ressurser samla på ett brett skulle en tro det måtte være en smal sak for dem å forme verden slik de vil, og lett finne løsninga på alle disse «komplekse og sammenhengende utfordringene» som Brende hadde i tankene.

Men slik er det ikke. De klarer jo ikke engang å sikre det som er deres fremste mål: fortsatt økonomisk vekst.

IMF har redusert sine anslag for den økonomiske veksten i 2019 og 2020 for andre gang på tre måneder, kunne Christine Lagarde, leder for IMF, melde til Davos-møtet. «Etter to år med solid ekspansjon vokser nå verdensøkonomien langsommere enn forutsett, og risikoene bygger seg opp. Selv om økonomien fortsetter framgangen (…) står den overfor vesentlige større risikoer»,  sa hun. Det er spesielt for de utviklede økonomiene at utsiktene er dystre. Ifølge IMF synker vekstraten i disse landene raskere enn venta, og ser ut til å bli 2 prosent i år og bare 1,7 prosent i 2020. Dette ifølge CNBN

Framtida ser slett ikke lys ut for WEF og deres klassefrender

Årets Global Risks Report har rangert de største farene etter to akser, på samme måte som i tidligere års rapporter. Horisontalt etter hvor sannsynlig det er for at de skal inntreffe, og vertikalt etter hvor store konsekvenser de i så fall vil få.

De viktigste globale risikofaktorene ifølge WEF. Figuren er tillempa fra Global Risks Report 2019.
Jo lenger opp til høyre i diagrammet en potensiell fare ligger, desto mer alvorlig er den. Begge skalaene går fra 1 til 5 slik at 1 = svært lite sannsynlig, minimale konsekvenser, 5 = svært sannsynlig, katastrofale konsekvenser. Ekstremvær og følgene av manglende klimatilpasning ligger mellom 4 og 4,5 i sannsynlighet og nærmere 4 i konsekvenser. Svært sannsynlig, med andre ord, og med alvorlige konsekvenser, ifølge WEFs vurderinger.

Seks av de 7-8 potensielt største farene er følger av at klima og miljø blir rasert. Med andre ord, farer som den globale storkapitalen selv har lagt grunnlaget for gjennom en uhemma økonomisk ekspansjon siden slutten på andre verdenskrig, uten tanke på hvilke følger den ville få for miljø og klima.

World Economic Forum fortsetter å presse på for mer globalisering.

Årets møte i Davos

Temaet for Davos-møtet i år er “Globalization 4.0: Shaping a New Architecture in the Age of the Fourth Industrial Revolution”. Den 4. industrielle revolusjonen er i full gang: Kunstig intelligens, robotisering, tingenes internett, sjølstyrende kjøretøy, 3D-trykk, nanoteknologi, bioteknologi, fornybar energi, kvantedatamaskiner er noen stikkord.

Klaus Schwab, grunnleggeren av WEF, er med rette sterkt opptatt av hvordan de store kapitalkreftene skal møte alle de økonomiske, politiske, sosiale, teknologiske og miljømessige endringene denne akselererende revolusjonen fører med seg. (Adskillig mer enn leserne av steigan.no, tenker jeg.) Han bruker store ord i et innlegg til årets møte

«I sin mest pessimistiske, avhumaniserte form har Den fjerde industrielle revolusjonen potensial til å ‘robotisere’ menneskeheten og berøve oss vårt hjerte og vår sjel. Men sammen med de beste sidene ved den menneskelige naturen – være kreativ, ha empati, ta vare på ting – kan den også løfte menneskeheten inn i en ny kollektiv og moralsk bevissthet basert på en felles opplevelse av vår skjebne.»

Når vi skjærer gjennom alle Schwabs svulstige formuleringer, står vi igjen med et klart budskap. Nå gjelder det for WEFs medlemmer å finne ut hvordan de skal forme framtida for å trygge sine egne interesser i en verden som står foran svære endringer. Merk det – forme den, ikke bare tilpasse seg. Løsninga for WEF ligger i det han kaller Globalisering 4.0, hevder Schwab. Han har ingen fasit. Det er opp til WEFs medlemmer å finne løsninger de er tjent med. Det er det årets møte dreier seg om.

Men de viktigste endringene snakker de ikke noe særlig om. Ikke dem som skyldes at den kapitalistiske økonomien driver rovdrift på naturen, ødelegger vårt eget naturgrunnlag med søppel, utslipp og avrenning, raserer leveområdene for levende organismer på land, i havet og i lufta, driver verden mot et klimahelvete og bruker langt mer ressurser enn Jorda har å by på. Det kan ikke gå i lengden, men den økonomiske veksten er en Juggernaut som de verken kan eller vil stanse.

Men Schwab er optimistisk. Globalisering 4.0 vil f.eks. hjelpe oss å takle klimaproblemene, skriver han i et annet innlegg til årets møte.

«Å møte vår tids klimautfordringer er et godt eksempel på den nye formen for handlingsretta organisering som Globalisering 4.0 prøver å fremme: praktiske offentlig-private ordninger for å hjelpe regjeringene til å finne smidige samarbeidsløsninger på presserende problemer i vår komplekse verden som blir så raskt forandra av Den fjerne industrielle revolusjonen.»
Legg merke til hvem som (underforstått) er den aktive og ledende parten i slike samarbeid.

Illustrasjon til Margaret Atwood: Oryx and Crake. Et par av de framtidsvisjonene som utmales av WEF er ikke særlig ulike dette.

Kan Globalisering 4.0 lykkes?

WEF stiller  seks nøkkelspørsmål som de må ta tak i dersom Globalisering 4.0 skal lykkes, og inviterer alle og enhver til å komme med forslag til svar. Her er de to første.

Første spørsmål: «Hvordan kan vi berge planeten uten å drepe den økonomiske veksten? For å berge planeten og sikre at veksten fortsatt vil løfte milliarder ut av fattigdommen, hvordan skal vi gå framover på en rein og grønn måte?» Ingen tvil om hva som er det viktigste problemet. Og svært så edelt, synes jeg, å være så opptatt av verdens fattige uten en tanke på at veksten skal fremme egen profitt.

Ligger virkelig løsninga i å utnytte de teknologiske framskrittene i Den fjerde industrielle revolusjonen slik Schwab skriver? Eller er det tvert imot den økonomiske veksten som disse framskrittene åpner for, som er det største hinderet for å bringe Jorda i økologisk balanse igjen – et tema som Schwab ikke er særlig opptatt av.

Andre spørsmål
viser at edelheten ikke stikker så djupt: «Kan man være patriot og en global borger? Innvandring gir en netto økonomisk gevinst til utviklede økonomier, særlig de som har en aldrende befolkning. Veksten vil lide, og gamle populistiske krefter vil bli sterkere så lenge som innvandringsfiendtlige holdninger dikterer den politiske fortellinga.» Er det slik verdens fattige skal løftes ut av fattigdommen? Og hvor stor blir den økonomiske gevinsten for de landene som mister denne verdifulle arbeidskrafta?

I alle sine dokumenter prøver WEF å gi inntrykk av at de har en ansvarlig og uegennyttig holdning – oppriktig opptatt av ulikheter, fattigdom, demokrati og miljøproblemer og tar et sosialt ansvar for menneskehetens framtid. Men trass i alle disse vakre formuleringene er målet for WEF og deres medlemmer klart. De vil gripe ledelsen og «govern without government». De har ingen planer om å la seg lede eller styre av nasjonale regjeringer, internasjonale organisasjoner eller massebevegelser. De vil skape en verden der de store kapitalkreftene hersker uinnskrenket, men med et skinn av demokrati og omtanke for fellesskapet. Men de er på ingen måte herre over utviklinga. De klarer ikke å takle de vanskelighetene de selv har skapt.


Ingen andre norske medier har en så omfattende og kritisk dekning av hva milliardærklubben World Economic Forum holder på med. Vi har fulgt denne virksomheten i årevis, og her er noen av artiklene:

Hva er World Economic Forum og hva er det de planlegger?

Monopolkapitalens verdenskongress

Slik ser World Economic Forum på framtida

Mørke skyer over Davos

Milliardærenes fire skrekkscenarier

Global Redesign Initiative – et initiativ for å nytegne den rådende verdensorden


Vær med på å styrke den uavhengige og kritiske journalistikken, klikk her eller bruk konto 9001 30 89050  eller Vipps: 116916

KampanjeStøtt oss

Kommentarer

  1. Hvilket klimahelvete? Dine ord. Temperaturen på jorda har steget helt umerkelige 0.2 grader på 40 år! Isen på nordpolen har et volum innenfor normalen, Grønnlandsisens volum krymper ikkl osv. Ingen av skremslene har slått til. Det vil ikke komme noe overnasjonalt styre, eller samtidige tiltak mot CO2 utslipp. Det er kostbar selvpisking og selvdestruksjon vestlige land holder på med. Ikke nytter de mot utslipp heller.

  2. Globalisering 4.0 eller Kommunisme 5.0. Merk det, kjære venner, at Steigan ligger en versjon foran kapitalistene!

    Ellers blir det vel snart så WEF flytter sine årlige møter fra Davos til Gjøvik, da de med nedhøvlingen av byens hellige fjell, Hovdetoppen, vil bli narsissistenes nye Mekka. Hovdetoppen, min og Arnulf Sundes villmarkstopp, nå tempelhøyden for narsissistene, vår nye verdensreligion. Så selvsagt, noe slikt frister global-eliten.

    Så del to av Sam Vaknins spådommer i går, og dette er ubegripelig bra, jeg forstår alt nå, alt jeg har vært utsatt for og voldtekten av Hovdetoppen, kan naturligvis kun forstås i et narsissistisk lys. Kommunestyret i Gjøvik opptrer som en narsissistisk kult eller superorganisme, noe de naturligvis er dømt til, da de består av narsissister, med et par hederlige unntak, av de siste idealister, en utrydningstruet art.

    Så nå gjenstår kun å vente på Hamar, om de ønsker å følge Gjøviks eksempel og bli en narsissistisk by, med skyskraper på Tjuvholmen? Vraker de denne, vil de gi et klart signal om at de ikke ønsker å bli en narsissistisk by og et senter for narsissistiske verdier. I mellomtiden får jeg slå ihjel tiden med å dokumentere det gamle Toten, eller å ta et opphold i Tolfa.

    Selvsagt, vi flytter aldri tilbake til Gjøvik, denne gamle industribyen som har blitt dratt slik ned i søla, med sine narsissistiske verdier og ytre.

  3. Nei, det var dine ord, og jeg har langt mer tillit til Plahte. Dessuten bruker han ikke klimasaken til å tilsløre egen agenda, slik som globalkapitalistene.

  4. Appi says:

    Jeg bare orket ikke…

  5. AnneBrit says:

    Jeg vet ikke hva du skrev, men du bør prøve igjen - det er ikke sååå farlig. Kanskje kan vi alle sammen lære noe.

  6. Johnny says:

    Klimahelvete har de nå i USA, flere delstater der er rammet av ekstrem kulde, med opptil 40 kuldegrader! Anonyme forskere sier at ekstremværet skyldes at de arktiske luftstrømmene er svekket pga. global oppvarming. Og, hvis en ny istid plutselig skulle ramme oss, skyldes det også menneskeskapt global oppvarming. :see_no_evil::hear_no_evil::speak_no_evil:

  7. Dias says:

    Vi kunne med fordel ha fokusert mer på miljø og mindre på klima. Men det er jo klart at skulle vi fokusere på miljø istendenfor på klima så ville det bli meningsløst å forske på ku-promp reduserende kosthold her til lands. Ei heller ville det være lønnsomt å omsette klimakvoter og vi måtte nok brakt tilbake fanden sjøl for å skremme folk fra sans og samling slik som vi nå gjør med klimahysteriet. Heldigvis så regnes det som dårlig klima politikk å brenne folk på bålet, men det er også den eneste fordelen jeg kan se.

Fortsett diskusjonen på forum.steigan.no

Deltakere