Mørke skyer over Davos

6

Milliardærenes verdenskongress i Davos har samlet 3000 deltakere i 2018, der noen av de aller rikeste menneskene i verden har møtt noen av verdens mektigste politikere for å stake ut en vei videre for kapitalismen. Men det har vært tunge og mørke skyer over samlinga i alpebyen, og da ikke først i fremst meteorologisk. I år har det vært temaer som «A Fractured World» – En splittet verden, og «Could 2018 Be the Year of the Next Financial Crisis?» – Kommer den neste finanskrisa i 2018?

Handelskrig og vestlig splittelse

USA har samtidig lansert økonomiske tiltak med skatt på solcellepaneler og vaskemaskiner, av alle ting, som signaliserer noe som kan vise seg å bli en handelskrig, mot Kina, men også mot Europa. Og USA har signalisert at land starter en valutakrig med å svekke dollaren, noe som kan ramme EU hardt.

Angela Merkel, som er den mektigste politikeren i Europa, til tross for at hun ennå ikke har klart å etablere en ny regjering etter det tyske valget, sa på møtet:

“Europe has not been the most active continent on foreign policy, and that we often depended on the United States, which is now concentrating more on itself, must compel us to say: we have to assume more responsibility; we have to take our fate into our hands.”

Dette betyr at USAs europeiske partnere sier at de fra nå av vil styre løpet mer på egen hånd, noe som også betyr militarisering av EU.

USAs handelsminister, Wilbur Ross, sier rett ut at fra USAs side pågår det nå «handelskrig». Svenske Cecilia Malmström, som er EUs handelskommisjonær, fordømmer USAs handelskrig som «uansvarlig», skriver Financial Times.

USAs handelsminister, Steve Mnuchin, sier til FT at han «absolutt» forventer at den vil komme flere slike tiltak fra USA i 2018, og i økende tempo.

Economist: “The next war: The growing danger of great-power conflict.”

Det britiske kapitalisttidsskriftet The Economist publiserte 25. januar 2017 en artikkel med tittelen: “The next war: The growing danger of great-power conflict.” Tidsskriften skrev:

“No longer, the extraordinary military dominance that America and its allies have enjoyed, on a scale and intensity not seen since the second world war is once again plausible. The world is not prepared.”

Samtidig har Bulletin of Atomic Scientists i januar 2018 flyttet fram den såkalte Dommedagsklokka til 2 minutter på 12.

Den nye militærdoktrinen til USA, som vi har presentert tidligere her, peker også i retning av krig. Krigen mot terror kommer ikke lenger til å være USAs fremste sikkerhetspolitiske sak. I stedet er det Kina og Russland som står høyest på agendaen. Dette sa forsvarsminister Jim «Mad Dog» Mattis i en tale i Baltimore 19. januar 2018.

Den nye doktrinen er lagt fram i dokumentet National Defense Strategy of The United States of America.

Der heter det blant annet:
«Long-term strategic competitions with China and Russia are the principal priorities for the Department, and require both increased and sustained investment, because of the magnitude of the threats they pose to U.S. security and prosperity today, and the potential for those threats to increase in the future. Concurrently, the Department will sustain its efforts to deter and counter rogue regimes such as North Korea and Iran, defeat terrorist threats to the United States, and consolidate our gains in Iraq and Afghanistan while moving to a more resource-sustainable approach.»  (s. 4)

Og britene følger lojalt etter. General Nick Carter, som er sjef for British Army, sammenliknet dagens situasjon med tida  før 1914 og sa:

“Our generation has become used to wars of choice since the end of the Cold War, but we may not have a choice about conflict with Russia.”

Akkurat som om det var Russland som bygde baser rundt USAs grenser og gjennomførte regimeendringer i USAs naboland. Vi vet jo også alle at USAs preseident har truet med å utslette Nord-Korea, og må vi tilføye, kanskje ta resten av verden med seg i galskapen.

Nord-Syria: USA mot Tyrkia

I Afrin-regionen i Syria slåss NATO-landet Tyrkia og deres allierte terrorister mot Det USA-støttede YPG. I prinsippet betyr det at to NATO-land ikke er veldig langt fra krig med hverandre. Verken Washinton eller Ankara ønsker dette, men de har ikke kontroll over sine allierte på bakken.

“US and Turkish soldiers, two NATO allies, could soon clash,” som Wall Street Journal skrev så klart og brutalt.

Når det gjelder Afrin, så har USA enda en gang at landet svikter sine allierte, slik vi varslet at de ville gjøre. De kurdiskdominerte styrkene hadde illusjoner om at USA ville komme dem til unnsetning mot Tyrkia, men naturligvis skjedde ikke det. Derfor har kurerlederne i Afrin begynt å forstå at prosjektet deres er urealistisk. De kan ikke gjøre seg opp noe håp om å vinne når alle statene i regionen går mot dem og USA trekker seg unna.

Derfor er det heller ikke overraskende at kurderne i Afrin nå retter seg mot Damaskus og sier:

“While we insist that we will continue to defend Afrin against rabid external attacks and will confront the Turkish attempts at occupying Afrin, we invite the Syrian state to carry out its sovereign duties towards Afrin and to protect its borders with Turkey from attack.”

I juni 2017 oppfordret Russland kurderne til å overgi Afrin til Syria. Det avviste de, men nå kommer de altså å ber pent om at Syria må ta over kontrollen i regionen og «utøve sin suverenitet» like til grensa mot Tyrkia.

USA har ikke gitt opp å destabilisere regionen etter sine nederlag i Syria, og etter at Plan A og Plan B nå har slått feil, er man i gang med Plan C eller Plan D. Problemet er at USA egentlig ikke har noe som kan kalles en strategi, bortsett fra å føre krig og skape kaos. Og nettopp det kan antenne lunta til noe som plutselig viser seg å være den store bomba.

Bare Kina har en sivil plan

Mens USA ypper til både kald og varm krig, er det slående at den enste stormakta som har en plan for fredelig samarbeid og utvikling, er Kina, som med sin Bridge and Road Initiative har lagt fram det største infrastrukturprogrammet i historien og lagt til rette for at mer enn 60 land kan delta i dette. Det må også World Economic Forum innrømme. Det eneste USA har å stille opp mot dette er mer krig og mer militarisering.

KampanjeStøtt oss

Kommentarer

  1. aford says:

    det%20r%C3%B8de%20%C3%B8ye
    STEIGAN.NO – DET RØDE ØYE
    Hvile kan dere gjørra i graven!

  2. Frimann says:

    Kanskje “Dommedagsklokka” var igang med å slå 12 angående Hawaii-alarmen?

    https://www.youtube.com/watch?v=qttIYzqmNr8
  3. Du skriver:
    “Problemet er at USA egentlig ikke har noe som kan kalles en strategi, bortsett fra å føre krig og skape kaos.” Jag tror att en viktig del av USA:s politik är att “føre krig og skape kaos”.

    Att hävda att klockan är 2 minuter 12 känns lie väl alarmistiska.

    Annars en bra artikel.

  4. AnneBrit says:

    Garantert. Bare spør AIPAC eller RJC, eller en av de mange med dobbelt statsborgerskap.

  5. steigan says:

    Nå er det jo ikke jeg som har lansert dette med to minutter på tolv. Det er noe Bulletin of Atomic Scientist har gjort som del i sitt langvarige prosjekt med å avdare politikerne og offentligheten mot faren for atomkrig. Man kan være enig eller uenig i bruken av klokkeslett som metafor, men man kan ikke underkjenne deres ekspertise.

    Det er viktig å forstå et dette ikke er noe absolutt. Det de peker på er at flere konflikter nå har sprengstoff i seg til å utløse noe som eskalerer inn i en stomkrig. Disse konfliktene kan det gjøres noe med, og det er det de ber om.

  6. “IT IS 2 MINUTES TO MIDNIGHT” kan läsas på minst två sätt:

    1. Visa att världsläget är bekymmersamt och att det gäller att vända trenden. I så måtto är metaforen OK.
    2. Domedagen är 2 minuter bort och världens undergång är oundvikligt. Detta skrämmer folk till passivitet.
    3. Domedagen är 2 minuter bort och världens undergång är nästan oundvikligt. Man försöker skrämma folk till att bli aktiva och det fungerar inte. Rädsla är inte det bästa argumentet för att mobilisera folk mot kärnvapen och för fred.

    För egen del läste jag in alternativ 2 och 3 i metaforen. Hoppas att jag är ensam om detta.

Fortsett diskusjonen på forum.steigan.no

Deltakere