oss 150 kroner!
Hvis ingen søkere melder seg på mandag, blir flytende havvind skrinlagt på ubestemt tid. Stortinget har satt av 35 milliarder i subsidier til havvind utenfor Utsira, men er det for lite?
Det finnes ingen eksempler på selskaper som har drevet lønnsomme havvindprosjekter, hvis vi ser bort fra subsidiene.
Ellen Synnøve Viseth skriver i TU:
Ikke et energiprosjekt
For de 35 milliardene forventer man å få cirka 500 megawatt strøm inn til land på Karmøy. Likevel er ikke Utsira Nord først og fremst et energiprosjekt – da hadde det vært billigere å bygge ut mer bunnfast havvind i Sørlige Nordsjø.
Håpet er at flytende havvind skal bli en ny industri hvor Norge kan bruke sin offshore-kompetanse.
Så hvis selskapene skal ta risikoen med Utsira Nord, bør de ha tro på at flytende havvind kan bli en lønnsom teknologi senere. Da Shell/Lyse/Eviny trakk seg, skrev de at prosjektet innebærer for stor risiko – både med tanke på økonomi og industriell modenhet.
Mulige søkere:
- Equinor og Vårgrønn
- Deep Wind Offshore og EdF
- EnBW
- Å Energi (NB! Partner Corio Generation har trukket seg fra prosjektet, og Å Energi oppfyller ikke kravene for å delta i utlysningen)
Disse har trukket seg:
- Magnora Offshore Wind
- Ørsted, Hafslund og Fred. Olsen Seawind
- Havfram, RWE og NTE
- Statkraft, Mainstream Renewable Power og Ocean Winds
- Shell, Eviny og Lyse
- Parkwind, Copenhagen Infratructure Partners, Norsea, Varanger Kraft og Hammerfest Energi
- TotalEnergies, Iberdrola og Norsk Havvind
- Seagust og Vattenfall
- Corio Generation (trakk seg fra partnerskap med Å Energi)
- RES Fornybar Norge og Zephyr
- Source Galileo Norge, Odfjell Oceanwind, Ingka Investments og Kansai Electric Power
Kilde: Energi Watch
Ingen har oppnådd lønnsomhet fra flytende havvind uten subsidier
Vi har tidligere vist til kilder som sier at flytende havvind aldri kommer til å bli lønnsomt. Prognosene sier at det vil koste ti ganger så mye å produsere strøm på denne måten som det gjør å produsere vannkraft.
Og vi har argumentert kraftig mot det:
For å sjekke våre egne påstander spurte vi KI-systemet til X, nemlig Grok, og fikk først et veldig bransjevennlig svar:
Ja, det finnes selskaper som har generert fortjeneste (profitt) fra flytende havvind, selv om teknologien fortsatt er i tidlig kommersiell fase og de fleste prosjekter er subsidiebaserte. Flytende havvind har så langt begrenset skala, men pionerprosjekter som Hywind-prosjektene viser at operatører kan oppnå lønnsomhet gjennom energisalg, subsidier og kostnadsreduksjoner.
Svaret inneholdt en forutsetning som er ugyldig, nemlig fortjeneste basert på subsidier, så vi omformulerte spørsmålet:
For å presisere: Finnes det noen som har fått lønnsomhet når man ser bort fra subsidier?
Da fikk pipa en annen lyd:
Per september 2025 er det svært få, om noen, selskaper som har oppnådd lønnsomhet fra flytende havvind uten subsidier. Teknologien er fortsatt kostnadstung, med høye kapital- og driftskostnader (LCOE for flytende havvind er typisk 20-50% høyere enn bunnfast vind). De fleste operative prosjekter, som Hywind Scotland (Equinor) og Provence Grand Large (EDF Renewables), er avhengige av subsidier som Contracts for Difference, investeringsstøtte eller faste strømpriskontrakter for å generere positiv avkastning.
Equinor, som er ledende i sektoren, har indikert at deres flytende vindparker (f.eks. Hywind Scotland) er lønnsomme i drift, men dette inkluderer inntekter fra subsidier og gunstige kraftkontrakter. Uten disse er det usannsynlig at dagens prosjekter ville vært lønnsomme på grunn av høye kostnader for flytende plattformer, forankringssystemer og installasjon.
Bakom synger NetZero og «det grønne skiftet»
Et hovedargument for å satse på flytende havvind er å oppnå NetZero, altså nullutslipp innen 2050. Vi har tidligere vist at dette målet i seg sjøl er den rene galskap. Dessuten er det oppspinn at plattformene gir nullutslipp når alle anleggsfaktorene er regnet inn.
Sementproduksjon: Den største kilden til karbonutslipp i betongproduksjon kommer fra kalsinering (oppvarming av kalkstein til over 1400 °C), som krever enorme mengder energi og slipper ut CO₂ som en kjemisk biprodukt. I tillegg krever prosessen ofte fossile brensler som kull, naturgass eller olje for å drive ovnene.
Global standard: De fleste sementfabrikker verden over er fortsatt avhengige av karbonbasert energi (kull, gass eller biomasse med karbonutslipp) for minst en del av prosessen. Selv i land med høy andel fornybar energi (som Norge), brukes ofte fossile brensler eller elektrisitet fra blandede kilder i sementproduksjon.
Hvorfor satser man så hundretalls milliarder på en teknologi som aldri vil bli lønnsom og som heller ikke vil oppnå de påståtte målene?
Vi har gjennom mange artikler påvist at «det grønne skiftet» ikke kan lykkes og at Net Zero, altså nullutslipp innen 2050 enten er umulig eller vil føre til at flertallet av menneskeheten sulter i hjel. Vi har også vist at de som tjener på dette er finanskapitalen. Men til nå har vi ikke kommet helt til bunns i hvordan dette henger sammen.
Den lille gangetabellen og det umulige Net Zero
Eksperter: WEFs mål om Net Zero vil drepe milliarder
Når vi graver i dokumentene som ligger bak denne politikken mener vi å ha kommet fram til de mekanismene som driver dette vanviddet, og ikke helt overraskende handler det om å sikre finanskapitalens interesser.
Den internasjonale konsulentbyrået McKinsey skriver i en rapport etter klimakonferansen COP28:
Klimateknologi får et ytterligere løft fra enestående regjeringsprogrammer i USA og Europa som vil slippe løs en flom av kapital for å møte utfordringen med å oppnå netto-nullutslippsforpliktelser innen 2050. Den amerikanske Inflation Reduction Act (IRA) vedtok i fjor, som vil allokere mer enn 370 milliarder dollar i midler for å dempe klimaendringene, mens EUs Green Deal potensielt kan dedikere mer enn 1 billion euro i offentlige og private midler til kampen. Sammen kan disse tiltakene åpne opp for flere muligheter for investorer i et marked som McKinsey anslår kan nå $9 billioner til $12 billioner i årlig investering innen 2030.
12 billioner dollar i årlig investering, det er rundt halvparten av USAs BNP. En norsk billion er det samme som en amerikansk trillion og betyr 1000 milliarder: 1.000.000.000.000 dollar.
Store norske leksikon: Allokere betyr å fordele eller tildele en viss mengde av noe. Man allokerer ofte ressurser, varer eller midler det er mangel på.
«Net zero» som gjeldseksplosjon uten sidestykke
«Das also war des Pudels Kern», som Faust utbryter i Johann Wolfgang von Goethes stykke ved samme navn idet han innser at hunden egentlig var Mefistofeles, djevelen, i forkledning.
Det er altså den finanskapitalistiske djevelen som har iført seg grønne klær for å kamuflere sine egentlige hensikter.
Og som McKinsey også skriver:
Momentumet mot netto null er ubestridelig: nesten 90 prosent av utslippene er nå mål for reduksjon under Net Zero-forpliktelser, og finansinstitusjoner som er ansvarlige for mer enn 130 billioner dollar av kapital har erklært at de vil forvalte denne kapitalen på måter som er ment å holde oppvarmingen under 1,5°C.
For å følge disse finansbevegelsene er det opprettet forskjellige nettbaserte tjenester, slik som Net Zero Finance Tracker.
Og alt dette er bundet opp i «klimaavtaler», FNs «bærekraftmål» og dommedagsvisjonene til World Economic Forum. Politikerne bare utfører de ordrene som utstedes på vegne av finanskapitalen. Og dette vil vokse eksponentielt fram mot 2050 hvis ingen stopper dem.
(«Eksponentielt» betyr en vekst eller en endring som er proporsjonal med den gjeldende størrelsen, noe som resulterer i en stadig akselererende økning over tid. Dette kan illustreres med eksempler som renters rente, bakterievekst eller radioaktiv nedbrytning, hvor veksten fortsetter i en bratt kurve.)
Forsøk på å løse kapitalismens krise gjennom finansialisering av alt
Kapitalismen har vært i ei permanent krise i hele dette århundret, fra dotcom-krisa i 2001 via finanskrisa i 2008 til den nye finanskrisa som startet i 2019 og som ble håndtert gjennom koronalockdown og gjeldsøkninger i mange billionersklassen i 2020. Deretter har «det grønne skiftet» og opprustningspolitikken tatt over.
Og fordi det er lagt krav om prosentvis vekst av de «grønne» investeringene blir dette en enorm og ødeleggende kraft. Dette er klassekamp fra den bittelille finanskapitalistklassen på anabole steroider, og derfor er kampen mot vindkraftødeleggelsene, mot batterifabrikkene, mot ødeleggelsen av landbruket, mot plyndringa av havbunnen og mot krigspolitikken i sin ytterste forstand også klassekamp. Det er underklassenes kamp mot finanskapitalens forsøk på å ta total kontroll over jordas ressurser og skape et finanspolitisk tyranni.
Denne klassekampen kommer bare til å øke i takt med at konsekvensene av denne vanvittige politikken blir verre og verre. For begge sider er dette en skjebnesvanger og eksistensiell kamp.
